{"id":215465,"date":"2026-04-18T06:21:15","date_gmt":"2026-04-18T06:21:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/215465\/"},"modified":"2026-04-18T06:21:15","modified_gmt":"2026-04-18T06:21:15","slug":"telenors-rolle-i-myanmar-setter-statens-eieransvar-pa-prove-e24","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/215465\/","title":{"rendered":"Telenors rolle i Myanmar setter statens eieransvar p\u00e5 pr\u00f8ve \u2013 E24"},"content":{"rendered":"\n

Saken reiser alvorlig sp\u00f8rsm\u00e5l for v\u00e5rt demokratiske system. <\/p>\n

Erlend G. Balsvik og Terje Einarsen <\/a> <\/strong> <\/p>\n

Advokat og styremedlem i ICJ-Norge, professor ved UiB og styreleder i ICJ-Norge\n <\/p>\n

\"STATSR\u00c5D.STATSR\u00c5D. N\u00e6ringsminister Cecilie Myrseth etter sp\u00f8rretimen i Stortinget onsdag 14. januar i \u00e5r. Foto: Ole Berg-Rusten \/ NTBVis mer <\/p>\n

Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling (ICJ-Norge) leverte i desember 2024, sammen med menneskerettsorganisasjonen Justice For Myanmar, en politianmeldelse mot Telenor-gruppen for mulige brudd p\u00e5 sanksjonsregelverket. Den pekte p\u00e5 at Telenor i 2017 anskaffet en teknologi som muliggjorde sanntids overv\u00e5kning av teledata i Myanmar.<\/p>\n

Telenor oppgir at de ikke tok i bruk overv\u00e5kningsteknologien, men dette b\u00f8r bli gjenstand for uavhengige unders\u00f8kelser. Senere har det kommet frem nye opplysninger om at Telenor-gruppen ogs\u00e5 kan ha medvirket til forf\u00f8lgelse av demokratiforkjempere i Myanmar ved utlevering av historiske data etter milit\u00e6rkuppet. Det er PST som behandler anmeldelsen<\/a>.<\/p>\n

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomit\u00e9 besluttet \u00e5 \u00e5pne sak om regjeringens rolle som aksjon\u00e6r i Telenor. Det er nylig ogs\u00e5 fremmet et sivilt gruppes\u00f8ksm\u00e5l mot Telenor<\/a> knyttet til utlevering av data.<\/p>\n

\"II MYANMAR. Bilde fra 2014 av kunder som st\u00e5r i k\u00f8 foran en av Telenors butikker. Foto: Khin Maung Win \/ AP \/ NTBVis mer <\/p>\n

Telenors rolle i Myanmar begynner i 2010, da fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ble l\u00f8slatt. <\/strong><\/p>\n

Myanmar hadde lenge v\u00e6rt preget av omfattende korrupsjon og brudd p\u00e5 menneskerettighetene og var derfor underlagt omfattende internasjonale sanksjoner, blant annet fra EU. Landet hadde nylig vedtatt en ny grunnlov som skulle \u00e5pne for demokratiske reformer, men som samtidig sikret milit\u00e6ret betydelig innflytelse i den skj\u00f8re demokratiseringsprosessen.<\/p>\n

Den norske regjeringen engasjerte seg aktivt i denne prosessen i 2011 og 2012. If\u00f8lge NRKs unders\u00f8kelser ble sanksjoner lempet og utenlandsgjeld slettet etter norsk initiativ. Dette skjedde kort tid f\u00f8r beslutningen om nasjonal telekomkonsesjon. Om lag 90 selskaper s\u00f8kte, og Telenor fikk konsesjon sammen med et selskap fra Qatar. Det er grunn til \u00e5 anta at mange oppfattet Telenor som et attraktivt alternativ nettopp p\u00e5 grunn av selskapets \u2013 og Norges \u2013 omd\u00f8mme som forkjempere for fred, menneskerettigheter og personvern.<\/p>\n

Etter milit\u00e6rkuppet i februar 2021 krevde regimet utlevering av data, og Telenor etterkom slike krav en rekke ganger uten at kundene lenger ble varslet om innsynskrav. <\/p>\n

Telenor viser til at de befant seg i en tvangssituasjon, og at det ikke fantes gode handlingsalternativer. ICJ Norge mener likevel det er grunnlag for \u00e5 etterforske forholdet. <\/strong><\/p>\n

Telenor solgte i 2022 sin virksomhet i Myanmar til en antatt mer samarbeidsvillig akt\u00f8r, og overv\u00e5kningsteknologien antas i hvert fall \u00e5 ha blitt aktivert etter dette. <\/p>\n

Det var utstrakt kontakt mellom N\u00e6rings- og fiskeridepartementet og Telenor i tiden etter milit\u00e6rkuppet, hvilket bekreftes av n\u00e6ringsministeren i svarbrev av 20. november 2025 til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomit\u00e9. <\/p>\n

I samme brev betones det flere steder at staten som eier kun har forventninger til selskapene, og ikke kan gi noen form for instrukser. Den sentrale forventningen er at selskapene oppfyller statens form\u00e5l med eierskapet, og i dette ligger det, slik det fremkommer i nevnte brev, en m\u00e5lsetting om \u00e5 opptre etisk forsvarlig og identifisere og h\u00e5ndtere selskapets p\u00e5virkning p\u00e5 mennesker, samfunn og milj\u00f8. Dette i tr\u00e5d med eierskapsmeldingen. <\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let som reiser seg er om Telenor har opptr\u00e5dt i tr\u00e5d med statens forventninger p\u00e5 disse punktene, og hvis ikke, hvilke l\u00e6rdommer som trekkes av dette. <\/strong><\/p>\n

Dersom et s\u00e5 alvorlig hendelsesforl\u00f8p ikke blir ordentlig gransket, og eventuelle forventningsbrudd ikke f\u00e5r noen f\u00f8lger for departementets eierut\u00f8velse, s\u00e5 st\u00e5r de nevnte forventningene etter v\u00e5r mening igjen som lite effektive styringssignaler. <\/p>\n

I dette lyset blir det desto mer utilfredsstillende at regjeringen nekter offentligheten innsyn i eierdialogen med Telenor. <\/p>\n

Det gis heller ikke innsyn i departementets interne dokumenter. Departementets innstilling kan sikkert forsvares innenfor en normal forst\u00e5else av offentlighetsloven. Saken har i s\u00e5 fall avdekket en svakhet ved loven. <\/p>\n

Grunnloven \u00a7 100 fjerde ledd har knesatt et prinsipp om at unntak fra innsynsretten ved lov kun kan gj\u00f8res der det foreligger tungtveiende grunner, som forretningssensitive sp\u00f8rsm\u00e5l. Denne saken handler trolig mer om hvordan regjeringen har vurdert de menneskerettslige sider saken reiser. Dermed kan det hevdes at hovedregelen i Grunnloven om rett til innsyn i statens dokumenter f\u00e5r anvendelse. <\/p>\n

En litt annen sak er om Stortingets kontroll- og konstitusjonskomit\u00e9 \u2013 dersom det i utgangspunktet likevel gjelder unntak fra borgernes innsyn \u2013 skal kunne forhindres i \u00e5 f\u00e5 innsyn i relevant informasjon for \u00e5 gj\u00f8re etterf\u00f8lgende vurderinger av regjeringens rolle i et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l. I sitt brev til departementet av 16. desember 2025, ba kontroll- og konstitusjonskomiteen igjen om fremleggelse av informasjon, uten tilgjengeliggj\u00f8ring for offentligheten. <\/p>\n

I sitt svarbrev av 13. januar 2026 ga n\u00e6ringsministeren en redegj\u00f8relse for kontakten, men selve dokumentasjonen av dialogen blir stadig ikke delt. <\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let som reiser seg, er om v\u00e5rt demokratiske system da har reell mulighet for \u00e5 overpr\u00f8ve hvordan de uttalte m\u00e5lene med statlig eierskap oppfylles. <\/p>\n

Dette er en kronikk<\/strong><\/p>\n

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Saken reiser alvorlig sp\u00f8rsm\u00e5l for v\u00e5rt demokratiske system. Erlend G. Balsvik og Terje Einarsen Advokat og styremedlem i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":215466,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,157,2626,1580,13,30,28,29,14,16,1418,26,27,42,43,44,45],"class_list":["post-215465","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-leserinnlegg","tag-myanmar","tag-naerings-og-fiskeridepartementet","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-telenor","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116424270460680707","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/215465","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=215465"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/215465\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/215466"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=215465"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=215465"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=215465"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}