![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/a0c95367-adc1-3f4e-8dee-a046a974008f.jpeg\")
Tegning: Marvin Halleraker<\/p>\n Tegning: Marvin Halleraker<\/p>\n
F\u00f8r eller siden kommer det p\u00e5 moten igjen.<\/p>\n
Publisert: 18.04.2026 09:42<\/p>\n
I 2019 gikk to ting av moten.<\/p>\n
Den ene var trange jeans. Etter at folk hadde g\u00e5tt i p\u00f8lseskinn i \u00e5revis, var det plutselig over. Fremover skulle folks ben ha det romsligere.<\/p>\n
Det andre var klima. De siste klimabr\u00f8lene ble br\u00f8lt. Og s\u00e5 var det over. Selv den svenske aktivisten og klimastreikeren Greta Thunberg m\u00e5tte finne noe annet \u00e5 drive med. Hun kastet seg inn i kampen mot vindm\u00f8ller p\u00e5 Fosen. Og hun ble Palestina-aktivist, seilte mot Gazastripen og havnet p\u00e5 en kort visitt i israelske fengsel, som hun ikke likte noe s\u00e6rlig.<\/p>\n
I politikken er klima ut. Ta Kristelig Folkeparti, for eksempel. For KrF haster det mer \u00e5 sl\u00e5ss mot en veileder om kj\u00f8nnsmangfold enn \u00e5 ta vare p\u00e5 skaperverket.<\/p>\n
Et annet tegn i tiden var da Peter C. Fr\u00f8lich lanserte seg som kandidat til nestledervervet i H\u00f8yre. Han hadde en plan<\/a> med ti punkter. Klima var ikke nevnt. Med Fr\u00f8lich er det kuler, krutt og skattekutt, men ikke utslippskutt.<\/p>\n Pussig nok kan man f\u00e5 inntrykk av at klimaproblemet forsvinner bare man blir nykonservativ. Den som fortsatt messer om at klimaendringer er \u00abv\u00e5r tids st\u00f8rste utfordringer\u00bb, slik H\u00f8yre gjorde en gang i tiden, er like utrendy som folk i \u00e5letrange bukser.<\/p>\n Klimapolitikk gikk av moten fordi andre sp\u00f8rsm\u00e5l ble mer akutte. F\u00f8rst kom pandemien. Hvem i 2020 brydde seg om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050? Folk lurte jo p\u00e5 om de ville overleve neste nys p\u00e5 trikken.<\/p>\n I 2022 kom Russlands fullskalaangrep p\u00e5 Ukraina. Etter 30 \u00e5r i fredssl\u00f8vhet br\u00e5v\u00e5knet Europa og inns\u00e5 at demokrati og frihet m\u00e5 kunne forsvares med makt og v\u00e5pen.<\/p>\n Krisetiltakene under pandemien og energikrisen som f\u00f8lge av krigen utl\u00f8ste inflasjon og stigende renter. Alt ble dyrere. Folk fikk str\u00f8mprissjokk. Slik ble politikken forst\u00e5elig nok mer n\u00e6rsynt.<\/p>\n Tar ingen pause<\/p>\n Dette har alltid v\u00e6rt klimapolitikkens knipe. Den rykker s\u00e5 ofte nedover p\u00e5 prioriteringslisten. Andre problemer haster gjerne mer.<\/p>\n Men klimaendringene tar ingen pause. Tvert imot. Dessverre er det kort mellom dystre meldinger om klimaet.<\/p>\n Varmen f\u00e5r helt konkrete konsekvenser. I mars var mer enn halve USA rammet av t\u00f8rke, forteller Financial Times<\/a>. Det var usedvanlig varmt og lite regn og sn\u00f8.<\/p>\n Amerikanske hveteavlinger er allerede blitt rammet. Branner har feid igjennom blant annet Nebraska. Kommer det en t\u00f8rr sommer etter en t\u00f8rr vinter og v\u00e5r, kan det bli riktig ille.<\/p>\n Krig pluss klima<\/p>\n\n
![\"G\u00e5rdbruker](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/70c918a4-5515-38c9-affe-5f641f7df77b.jpeg\")
G\u00e5rdbruker Philip Anderson i Colorado g\u00e5r over t\u00f8rr beitemark i mars. P\u00e5 denne tiden av \u00e5ret pleier den \u00e5 v\u00e6re dekket av sn\u00f8. Foto: Brittany Peterson, AP\/NTB<\/p>\n