![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/AG+og+meg.jpg\")
<\/p>\nTil minne om Anne Guri Fr\u00f8ystein<\/p>\n
Da denne teksten var i startgropa, fikk jeg vite at min kj\u00e6re fl\u00f8ytel\u00e6rer og venn, Anne Guri Fr\u00f8ystein, var i sluttfasen av livet. Det var en tung beskjed \u00e5 f\u00e5, men den fikk meg til \u00e5 sette ord p\u00e5 det jeg mange ganger har tenkt om Anne Guri uten \u00e5 si det direkte til henne. Tilfeldighetene ville ha det til at teksten skulle handle om korps, og jeg rakk heldigvis \u00e5 sende henne utkastet f\u00f8r hun d\u00f8de.<\/p>\n
N\u00e5r noe handler om korps, m\u00e5 det ogs\u00e5 handle om henne. <\/p>\n
Jeg var bare \u00e5tte \u00e5r da hun kom inn i livet mitt med kort skj\u00f8rt og lang fl\u00f8yte. For meg har hun alltid v\u00e6rt et forbilde med sitt uendelige p\u00e5gangsmot, sin positive innstilling, sitt smittende hum\u00f8r og herlige vesen. For meg vil hun alltid v\u00e6re et synonym for spilleglede og ikke minst livsglede. Noen mennesker setter rett og slett ekstra dype spor, menneskelige s\u00e5 vel som musikalske.<\/p>\n
Da hun skulle f\u00f8de sine to vakre jenter og det tr\u00e5dte inn vikar, var det et hardt slag for meg og fl\u00f8yta. Vi ble litt sure. Ikke til forkleinelse for vikaren, alts\u00e5, men det var Anne Guri som var min trygge musikalske havn. Hun var tydelig, st\u00f8ttende og hadde troen p\u00e5 meg. Hun var en musiker og pedagog av rang. Mange lever av musikk p\u00e5 grunn av henne \u2013 tonenes tryllekunstner og talentfabrikk.<\/p>\n
Anne Guri hadde en unik evne til \u00e5 skape samhold blant sine elever, selv etter endt kulturskoleliv. Hun \u00e5pnet hjemmet sitt for oss og b\u00f8d p\u00e5 pizza, prat og samspill. Jeg har henne \u00e5 takke for mange av vennskapene jeg har den dag i dag, 32 \u00e5r etter f\u00f8rste fl\u00f8ytetime.<\/p>\n
Jeg er s\u00e5 glad for at jeg aldri sluttet \u00e5 spille! Hver gang jeg spiller p\u00e5 fl\u00f8yta mi, vil jeg se for meg Anne Guri stige ut av den som \u00e5nden i lampen. Anne Guri vil alltid v\u00e6re i tankene mine, alltid i musikken! Selv om hun er borte, vibrerer energien og latteren hennes blant oss enda.<\/p>\n
Med tillatelse fra det fargerike fyrverkeriet, forkjemperen og formidleren Anne Guri, her kommer teksten:<\/p>\n
Korps og katarsis<\/p>\n
En liten h\u00e5nd tar sitt f\u00f8rste grep rundt instrumentet. Den f\u00f8rste tonen skyves ut. Noen ganger setter den seg fast p\u00e5 veien, andre ganger blir den bare et svakt \u00abpfff\u00bb eller et solid smell.<\/p>\n
S\u00f8sken over hele landet ergrer seg over s\u00f8stre og br\u00f8dre som tuter og tramper, traller og teller, gnikker og gneller, schmeller og schpeller. Selv har jeg teipet t\u00e6rne til storebroren min fast i rent raseri. Det g\u00e5r simpelthen ikke an \u00e5 sove n\u00e5r taktfaste t\u00e5knips h\u00f8res fra rommet ved siden av. Men en f\u00f8dt trubadur er og forblir nettopp det. S\u00e5 skal det sies at han fikk tilbake med samme mynt, men med ny dur og nye takter. De h\u00f8yeste tonene p\u00e5 en tverrfl\u00f8yte m\u00e5 ogs\u00e5 \u00f8ves p\u00e5. Man kan lure p\u00e5 hvem som var mest tverr av fl\u00f8yta og meg.<\/p>\n
<\/p>\n
Marie R\u00f8dvand og Anne Guri Fr\u00f8ystein.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n
\u00c5 spille et instrument kan by p\u00e5 stor frustrasjon for musikanten s\u00e5 vel som omgivelsene. Holder man ut de f\u00f8rste ulydene, vil de etter hvert omdannes til noe som ligner mer og mer p\u00e5 musikk. Hvis vi t\u00e5ler de skjeve tonene over tid, vil de etter hvert bli ganske vakre. Ja, de kan s\u00e5gar ende opp i Hans Majestet Kongens Garde, eller KORK, eller Wienerfilharmonien.<\/p>\n
Men noen toner kommer ikke lenger enn til p\u00f8lsebua p\u00e5 skoleplassen 17. mai. B\u00e5de wienerp\u00f8lser og musikanter f\u00e5r seg en knekk i ny og ne. Mange av oss ender bare opp som sorte hull p\u00e5 filharmoniens h\u00f8ye himmel. Faktisk forblir ganske mange av oss i korps p\u00e5 lavt\/middels\/h\u00f8yt amat\u00f8rniv\u00e5 hele livet, og det er helt greit. Det er faktisk ogs\u00e5 helt n\u00f8dvendig. For kultur er ikke bare h\u00f8ykultur. Det ville i s\u00e5 fall v\u00e6rt ukultur. Kultur er kunsten \u00e5 samle folk. Kultur er for alle! Og korpskulturens magiske kraft er \u00e5 samle folk p\u00e5 tvers av ferdighetsniv\u00e5, bakgrunn og alder.<\/p>\n
Sure toner, blide folk <\/b><\/p>\n
At alder bare er et tall, gjelder i aller h\u00f8yeste grad innen korpsmilj\u00f8ene. I det lille bygdekorpset jeg spiller i, Skonseng skole- og ungdomskorps, representeres flere familier av tre generasjoner. Selv har jeg min mor p\u00e5 69 og min s\u00f8nn p\u00e5 9 \u00e5r med. Vi spiller ulike instrumenter og har ulike ferdighetsniv\u00e5. Vi er ikke verdens st\u00f8rste korps, men om vi sprer oss godt ut i gymsalen, er vi kanskje Ranas bredeste. Det er da noe!<\/p>\n
Vi er ikke verdens beste korps heller, men er verdens beste likevel. Noen ganger spiller vi s\u00e5 h\u00f8yt at dirigenten sl\u00e5r av h\u00f8reapparatet, andre ganger er vi s\u00e5 i utakt at gymsalen vibrerer og vi lett kunne blitt tatt i promillespilling. Det hender ogs\u00e5 at vi spiller s\u00e5 surt at kyrne i bygda produserer rein kefir. Men like fullt: Vi spiller, og vi spiller en rolle for bygda vi tilh\u00f8rer!<\/p>\n
Korps har ikke bare verdi for den enkelte musikant, men for samfunnet som helhet. En 17. mai uten korpsmusikk er som \u2026 17. mai i Finland. Ordin\u00e6r. Et liv uten musikk er rett og slett et tristere liv.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/Marie+med+fl%C3%B8yte.jpg\")
<\/p>\n
Marie R\u00f8dvand med fl\u00f8ye \u00e5tte \u00e5r gammel.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n
I et samfunns\u00f8konomisk perspektiv vil vi tjene p\u00e5 \u00e5 holde kulturen i bygd og by levende. Og for dem som tror at bygd og by er steile fronter, tro om igjen. Vi drar i samme retning. Det er for eksempel Korpskalas et godt bevis p\u00e5, et arrangement av Mo Hornmusikk, som samler korps p\u00e5 tvers av tilholdssted. Og n\u00e5r det lille bygdekorpset mitt skal holde julekonsert, stiller flere musikanter fra Mo Hornmusikk gladelig opp for \u00e5 fylle hull i instrumentgrupper.<\/p>\n
Det hadde v\u00e6rt fint om Rana kommune kunne gi oss god medvind. Aller helst et kulturhus! I det minste stabilitet og forutsigbarhet i kulturskolen.<\/p>\n
For hvor tror man profesjonelle musikere \u2013 eller andre kunst- og kulturut\u00f8vere for den saks skyld \u2013 har sitt utspring? At de oppst\u00e5r i et vakuum? At de produseres sammen med instrumentene p\u00e5 fabrikken? Eller lever vi i en naiv tro p\u00e5 at KI-generert musikk vil erstatte levende konserter, eller at YouTube kan erstatte kulturskolene?<\/p>\n
De aller fleste av oss konsumerer musikk. Vil vi ha den, m\u00e5 vi ogs\u00e5 legge til rette for dens eksistens. Dette gjelder for alle kunstformer. Kommunen kan, skal og b\u00f8r legge til rette for et levende musikkmilj\u00f8, et levende kulturliv. Hvis ikke, er alternativet et kulturlik. En d\u00f8d og gr\u00e5 by, mindre attraktiv for tilflyttere og for oss som allerede bor her. Husk: En industriarbeider har ogs\u00e5 behov for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 konsert. Det kan s\u00e5gar hende at hen spiller i korps.<\/p>\n
Dugnad og dopapir <\/b><\/p>\n
Man kan spille ompa til man d\u00f8r, men f\u00f8r den tid skal man selge uendelige mengder dopapir og delta p\u00e5 dugnad. Seminarhelger og konserter skal planlegges, kaffe kokes, stoler b\u00e6res ut, kaker og lokaler pyntes og s\u00e5 videre. Etterp\u00e5 skal prosessen reverseres. Det er mye god l\u00e6ring i disse arbeidsoppgavene. Man l\u00e6rer \u00e5 brette opp ermene og bidra til fellesskapet.<\/p>\n
De frivillige vervene skal ogs\u00e5 fylles, for et korps driftes ikke bare p\u00e5 luft og kj\u00e6rlighet, selv om begge deler er viktige ingredienser. Om tonene er o\u2019 s\u00e5 grandiose, er ikke inntektene n\u00f8dvendigvis det samme. Noen ganger teller korpset flere enn antall publikummere, og man er ofte prisgitt stor slekt. Derfor er min klare oppfordring: Kom p\u00e5 konsert!<\/p>\n
Terping, t\u00e5rer og tenners gnissel <\/b><\/p>\n
\u00c5 l\u00e6re seg \u00e5 traktere et instrument krever terping, t\u00e5lmodighet, disiplin, konsentrasjon og koordinasjon \u2013 evner man ogs\u00e5 har bruk for p\u00e5 andre arenaer i livet. Notesystemet skal knekkes, lungene trenes opp, intonasjonen finjusteres og ny terminologi l\u00e6res. F\u00f8rste hus, piano, crescendo, dal segno al coda. Det er nok \u00e5 henge hodet og fingrene i. Kunnskapen er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne spille i lag med andre. Man m\u00e5 dessuten lytte like mye som man spiller.<\/p>\n
Uavhengig av niv\u00e5 m\u00e5 alle jobbe for \u00e5 skape musikk sammen. F\u00f8r en konsert kjenner man p\u00e5 nerv\u00f8sitet sammen. Kanskje er noen ekstra nerv\u00f8se fordi hen skal ha sin f\u00f8rste solo. Nervene f\u00e5r muligens overtaket og det g\u00e5r ikke helt som planlagt, men det er utrolig god l\u00e6ring i dette ogs\u00e5. \u00c5 st\u00e5 i ubehag er en god vei til utvikling. Hos slektningene i salen vil t\u00e5rene uansett trille til tross for pitch p\u00e5 snei og toner i utakt.<\/p>\n
Flis i kjeften. To be or not tuba. Fagott til \u00e5 v\u00e6re sant. <\/b><\/p>\n
Korpshumor er noe for seg. Holder man ut b\u00e5de den og \u00f8velsene, vil man oppleve korpsmagiens forl\u00f8sende kraft. Jeg vil g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 kalle det katarsis \u2013 spa for hjernen, sm\u00f8ring for sjelen. N\u00e5r man spiller, er det ikke plass til bekymringer. Man fokuserer fullt og helt p\u00e5 musikken og forlater \u00f8velsen som et gladere menneske enn f\u00f8r man kom.<\/p>\n
Dessuten er det en hobby man stort sett kan ha livet ut. Og for den som holder p\u00e5 med enten musikk, teater eller andre kunstformer, er det enklere \u00e5 finne nye vennskap n\u00e5r man skal ut i verdenen. Man kan alltids finne seg et korps. Og siden notesystemet er universelt, ligger det uante, og helt sikkert ogs\u00e5 ubrukte muligheter for integrering, i musikken. Musikk kan rett og slett v\u00e6re g-n\u00f8kkelen til et lykkeligere liv.<\/p>\n
Jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at Anne Guri er det mennesket som har jobbet hardest for musikken i Rana \u2013 for kulturen. Jeg b\u00f8yer meg i konsertst\u00f8vet. Hvem skal n\u00e5 fylle hennes h\u00f8yh\u00e6lte sko? Ikke vet jeg, for det er bare \u00e9n Anne Guri. Men mitt beste forslag er at vi g\u00e5r sammen i takt om oppgaven!<\/p>\n
Stor, varm fl\u00f8yteklem til<\/p>\n
Jan, jentene og alle som stod Anne Guri n\u00e6rt.<\/p>\n
Familien min: Takk for at dere har holdt ut mine tverre toner!<\/p>\n
Kristian, broren min: Beklager teiping av t\u00e6r! V\u00e6r glad det ikke var superlim.<\/p>\n
Korpset mitt: Takk for tonene, t\u00f8yset og kaffen!<\/p>\n
Alle dirigenter: Takk for takten!<\/p>\n
Foreldre av korpsbarn: Hold ut og be barnet holde ut! Det blir musikk etter hvert.<\/p>\n
De som la instrumentet p\u00e5 hylla, eller aldri turte \u00e5 begynne: Det er aldri for sent!<\/p>\n
Rana kommune: Visst bl\u00e5ser det p\u00e5 toppene. Ikke la det bli for umusikalsk \u2026<\/p>\n
Musikalsk hilsen <\/b><\/p>\n
Marie R\u00f8dvand<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Til minne om Anne Guri Fr\u00f8ystein Da denne teksten var i startgropa, fikk jeg vite at min kj\u00e6re…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":215557,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[36,71,6410,10286,410,6409,221,30,28,29,1533,72],"class_list":["post-215556","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-art","tag-entertainment","tag-helgetanker","tag-korps","tag-kultur","tag-lokaldebatten","tag-musikk","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-opinion","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116424954979656857","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/215556","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=215556"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/215556\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/215557"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=215556"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=215556"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=215556"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}