<\/p>\n Emilies pappa ringte og lovte \u00e5 komme hjem<\/p>\n <\/a><\/p>\n Veslem\u00f8y forteller at hun og Martin samarbeidet bra om barna etter skilsmissen. Ingen av dem \u00f8nsket en 50\/50 deling, de mente det ville bli slitsomt for guttene. Guttene bodde derfor hos mamma, men pappa bodde like ved, s\u00e5 barna kunne dra dit n\u00e5r de ville. Den faste avtalen var annenhver helg. Det ble imidlertid tydelig at Martin ble mer og mer psykisk syk, og Veslem\u00f8y opplevde det skremmende \u00e5 se hvor \u00f8delagt den flotte eksmannen hennes ble.<\/p>\n \u2013 I mai 2016 fikk Martin diagnosen bipolar lidelse, men tok aldri medisinene legen skrev ut. Han avsluttet livet i mai samme \u00e5r, sier Veslem\u00f8y.<\/p>\n Trenger du noen \u00e5 snakke med?<\/p>\n Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.<\/p>\n Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og st\u00f8ttegrupper der du kan dele tanker og f\u00f8lelser helt anonymt, og f\u00e5 st\u00f8tte, r\u00e5d og veiledning.<\/p>\n Vis mer \u2013 Selv om vi var skilt, var jeg glad i Martin som menneske og som pappaen til barna mine. Guttene var ni og ti \u00e5r da de mistet pappa, og mitt hovedfokus var \u00e5 fortsette \u00e5 gi dem trygghet og stabilitet. Jeg var ikke sykmeldt og barna fikk god st\u00f8tte p\u00e5 skolen, slik at hverdagen kunne fortsette.<\/p>\n \n Veslem\u00f8y har jobbet hardt for \u00e5 ta tilbake et liv med mening. FOTO: Privat\n <\/p>\n Hadde ingen forutanelse\t<\/p>\n Veslem\u00f8y var overrasket over hvordan Sander og Marius h\u00e5ndterte sorgen. Mens hun selv i starten s\u00f8rget hele tiden, gikk barna inn og ut av sorgen. Dessuten var de omgitt av mye familie og gode venner, noe som bet\u00f8d mye. Blant annet stilte bestem\u00f8drene raust opp.\u00a0<\/p>\n Reiser og opplevelser i andre land ble viktig for Veslem\u00f8y og s\u00f8nnene. De planla og gjennomf\u00f8rte turer til b\u00e5de Gambia, Kapp Verde og Spania sammen, og Veslem\u00f8y opplevde at forholdet var n\u00e6rt og godt, b\u00e5de mellom henne og guttene og br\u00f8drene imellom. De hadde hver sin kameratgjeng, men delte ogs\u00e5 mye.<\/p>\n <\/p>\n – Mens jeg legger barnet v\u00e5rt, d\u00f8r mannen min av selvmord<\/p>\n <\/a><\/p>\n <\/p>\n \u00abJeg er s\u00e5 sliten mamma, s\u00e5 sliten av livet\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Som selvstendig n\u00e6ringsdrivende har jeg mulighet til \u00e5 styre arbeidstiden min selv. Barna kom alltid i f\u00f8rste rekke, og jeg prioriterte blant annet \u00e5 v\u00e6re klassekontakt og h\u00e5ndballtrener, for \u00e5 f\u00e5 mest mulig tid sammen med guttene mine, sier Veslem\u00f8y.<\/p>\n \u2013 Vi snakket mye om pappa og vi s\u00e5 p\u00e5 bilder. Det har alltid v\u00e6rt full \u00e5penhet om m\u00e5ten Martin d\u00f8de p\u00e5, og jeg opplevde at vi hadde gode samtaler, ogs\u00e5 om vanskelige f\u00f8lelser. Det var viktig for meg at guttene visste de alltid kunne snakke med meg, uansett hva det gjaldt.<\/p>\n \n MOR OG S\u00d8NNER: f.v: Marius, Sander og Veslem\u00f8y p\u00e5 en av sine fine reiser. FOTO: Privat\n <\/p>\n Marius hadde ikke kommet hjem\t<\/p>\n Mandag 27. november 2023 skulle familien p\u00e5 tre flytte inn i nytt hus. L\u00f8rdagen f\u00f8r tok Veslem\u00f8y en pust i bakken og var ute og spiste lunsj med venninner. De er 11 venninner som holder sammen i tykt og tynt, og Veslem\u00f8y vet ikke hvordan hun skulle klart seg uten disse jentene. P\u00e5 lunsjen fortalte hun at de tre n\u00e5 hadde det s\u00e5 bra, at de gledet seg til \u00e5 flytte og til \u00e5 reise tilbake til Kapp Verde p\u00e5 ferie.<\/p>\n \u2013 Den l\u00f8rdagskvelden var Sander p\u00e5 jobb, mens Marius og jeg satt hjemme og spiste nachos. Jeg hadde ikke merket tegn til depresjon eller at noe ikke var som det skulle. Marius var tvert imot bestandig blid og forn\u00f8yd, han hadde alltid en morsom kommentar p\u00e5 lur og han var omsorgsfull overfor alle, sier Veslem\u00f8y.<\/p>\n \u2013 Marius fortalte at han var forelsket, og at han skulle til noen kompiser rett opp i gata litt senere. Jeg spurte om jeg skulle hente ham, men det var ikke n\u00f8dvendig.<\/p>\n Veslem\u00f8y gikk til sengs ved 2230-tiden og v\u00e5knet klokka 0300. Marius hadde ikke kommet hjem og moren fikk ikke tak i ham p\u00e5 telefonen, noe som var helt ulikt Marius. Hun ringte politiet, som mente det ikke var grunn til bekymring. Men da hun ringte tilbake s\u00f8ndag klokken 0800, satte politiet i gang et s\u00f8k.<\/p>\n \u2013 Det var helt j\u00e6vlig. Marius tok ikke telefonen og han svarte heller ikke p\u00e5 meldinger, noe som ikke lignet den p\u00e5litelige og hensynsfulle s\u00f8nnen min. Jeg var livredd og fra s\u00f8ket startet hadde jeg to personer fra politiet hos meg hele tiden. Etter en kort stund ble Marius funnet. D\u00f8d, 16 \u00e5r ung.<\/p>\n T\u00e5rene kommer da Veslem\u00f8y forteller. Men selv om det er vondt, vil hun snakke, for \u00e5 hjelpe andre. Marius var flink p\u00e5 skolen, han hadde gode venner, men hadde ikke betrodd seg til noen. Hun synes det verste er \u00e5 tenke p\u00e5 at s\u00f8nnen har b\u00e5ret p\u00e5 dette alene, og at problemene kunne v\u00e6rt h\u00e5ndterbare hvis han hadde delt tankene sine med noen.<\/p>\n \n Veslem\u00f8y og Marius. FOTO: Privat\n <\/p>\n Sorgen var ogs\u00e5 fysisk\t<\/p>\n Marius ble funnet d\u00f8d dagen f\u00f8r flyttedagen. Sander var hjemme, og Veslem\u00f8ys eneste klare tanke var at hun m\u00e5tte v\u00e6re der for sin eldste s\u00f8nn. Hun husker lite av det, men moren, den fantastiske venninnegjengen, flere venner og familie stilte opp og organiserte alt det praktiske med flytting b\u00e5de ut og inn. De bisto med praktisk hjelp p\u00e5 alle m\u00e5ter, kom med mat og gjorde alt de kunne for Veslem\u00f8y og Sander.\u00a0<\/p>\n \u2013 Vi valgte en livssynsn\u00f8ytral begravelse og jeg klarte \u00e5 holde minnetale med lysbildepresentasjon, sier Veslem\u00f8y.<\/p>\n \u2013 Vi gjennomf\u00f8rte ogs\u00e5 den planlagte Kapp Verde turen i desember, der Sander fikk ta med en kamerat. Men det gikk stadig nedover med meg og min helse. Nytt\u00e5rsaften var vi p\u00e5 hytta til mamma p\u00e5 Geilo, og jeg knakk fullstendig sammen. Etter det befant jeg meg i en slags overlevelsesmodus.<\/p>\n <\/p>\n Alt var som det pleide, helt til presten dukket opp p\u00e5 d\u00f8ra<\/p>\n <\/a><\/p>\n Veslem\u00f8y trodde hun var smart da hun begynte \u00e5 jobbe raskt etter at de mistet Marius, men etter en stund raknet livet fullstendig. Hun inns\u00e5 at hun trengte hjelp og kontaktet fastlegen, som sykmeldte henne og fulgte godt opp. Veslem\u00f8y kjente ingen som hadde v\u00e6rt i samme situasjon, og f\u00f8lte seg alene. Hun kjente p\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 snakke med noen som hadde opplevd det samme og virkelig kunne forst\u00e5 hvordan hun hadde det.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg har alltid v\u00e6rt glad i \u00e5 l\u00f8pe og trene, men heller ikke det klarte jeg. Sorgen br\u00f8t meg helt ned og jeg orket ikke \u00e5 gj\u00f8re ting jeg egentlig liker. Livsgleden var borte. Jeg var fullstendig tom for energi, og strevde veldig med fatigue, sier Veslem\u00f8y.<\/p>\n \u2013 I de svarteste periodene var det s\u00e5 tungt at jeg ikke skj\u00f8nte hvordan jeg skulle klare \u00e5 leve videre uten Marius. Og hadde det ikke v\u00e6rt for Sander, hadde jeg kanskje ikke v\u00e6rt her. Men jeg kunne aldri ha p\u00e5f\u00f8rt ham enda en sorg. Sander var rasjonell og m\u00e5lrettet og jobbet for \u00e5 komme inn p\u00e5 Handelsh\u00f8gskolen i Bergen, der han n\u00e5 studerer. Jeg er veldig stolt av ham. Men oppi alt annet har jeg selvsagt v\u00e6rt bekymret for ham ogs\u00e5. Taklet han virkelig sorgen s\u00e5 bra som det s\u00e5 ut til?<\/p>\n Veslem\u00f8y forteller at en vinterkveld hun ikke s\u00e5 l\u00f8sning p\u00e5 noe, og bare \u00f8nsket \u00e5 d\u00f8, ringte hun en venninne. Den telefonen kan ha reddet livet hennes. Derfor er det s\u00e5 viktig for 50-\u00e5ringen \u00e5 snakke om \u00e5penhet rundt selvmord, ofte kan det v\u00e6re den ene samtalen som er avgj\u00f8rende.<\/p>\n <\/p>\n Bj\u00f8rn ringte fastlegen og fikk time samme uke. Den timen rakk han aldri<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n – Jeg kunne aldri ha p\u00e5f\u00f8rt ham enda en sorg, sier Veslem\u00f8y om s\u00f8nnen Sander som er hennes store stolthet. FOTO: Privat\n <\/p>\n T\u00f8r \u00e5 se litt fremover\t<\/p>\n \u2013 Som fysioterapeut kan jeg mye om kropp og helse. Men jeg var totalt uforberedt p\u00e5 at belastningen etter Marius\u2019 selvmord skulle gj\u00f8re meg fysisk syk, sier Veslem\u00f8y Heyn.<\/p>\n \u2013 Jeg var kvalm, svimmel, utmattet og hadde f\u00f8lelsen av \u00e5 ha en klump i halsen, vondt i hodet og trengte en lang sykmeldingsperiode. Selv trodde jeg at ved \u00e5 bite tenna sammen og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til en s\u00e5 normal hverdag som mulig ville v\u00e6re det beste. Men etter noen m\u00e5neder sa kroppen stopp.\u00a0<\/p>\n Veslem\u00f8y er fysioterapeut og er fullt klar over at ogs\u00e5 psykiske reaksjoner kan sette seg i kroppen. Og da hun en dag p\u00e5 jobb ble s\u00e5 svimmel at hun m\u00e5tte holde seg fast i benken for ikke \u00e5 falle, inns\u00e5 hun at hun hadde presset seg for langt. Fastlegen minnet henne igjen om at store psykiske belastninger kan gi fysiske symptomer og anbefalte 100 prosent sykmelding.\u00a0<\/p>\n Etter hvert begynte Veslem\u00f8y hos psykolog og hos psykomotorisk fysioterapeut, som har hjulpet henne mye. Hun f\u00e5r fremdeles oppf\u00f8lging av disse, samt av fastlegen. Hun fikk ogs\u00e5 kontakt med LEVE, der det hjalp mye \u00e5 snakke med en likeperson, som selv hadde kjent hvordan det var \u00e5 miste noen til selvmord.<\/p>\n Sakte, men sikkert kom litt energi tilbake, og Veslem\u00f8y startet med turer i naturen. Hun holder alltid graven til Marius velstelt, men hun f\u00f8ler mer n\u00e6rhet til ham i skogen enn ved gravsteinen.<\/p>\n \u2013 Det tok lang tid f\u00f8r jeg v\u00e5get \u00e5 gj\u00f8re avtaler, for jeg visste aldri hvordan dagsformen ville v\u00e6re, og jeg liker ikke \u00e5 avlyse ting, sier Veslem\u00f8y.\u00a0<\/p>\n Psykomotorisk fysioterapi<\/p>\n Psykomotorisk fysioterapi (PMF) tar utgangspunkt i sammenhengen mellom muskelspenninger og f\u00f8lelser.<\/p>\n Noen opplevelser vi har hatt gjennom livet, setter sine spor i kroppen. Traumatiske hendelser, sykdom eller langvarige belastninger p\u00e5virker kroppen. Dette kan gi utslag i \u00f8kt anspenthet og over tid kunne gi symptomer som hodepine, svimmelhet, smerter i muskulatur og tretthetsf\u00f8lelse. Ogs\u00e5 plager i det autonome nervesystem, for eksempel mage\/tarmproblemer, kan bli p\u00e5virket av \u00f8kt spenningstilstand i kroppen.<\/p>\n Kilde: oslo-universitetssykehus.no\/<\/p>\n Vis mer Glede og sorg\t<\/p>\n Hun forteller at hun egentlig er en sosial person, men at formen svingte s\u00e5 kjapt at hun ikke stolte p\u00e5 seg selv.<\/p>\n \u2013 Det f\u00f8ltes som et nederlag at jeg ikke orket noe, og jeg skulle \u00f8nske noen hadde kommet inn tidligere og sagt at jeg trengte pause og penset meg inn p\u00e5 riktig spor.<\/p>\n Det finnes fremdeles mange triggere i hverdagen, og det tok halvannet \u00e5r f\u00f8r Veslem\u00f8y h\u00f8rte p\u00e5 radio. Hun velger likevel ikke \u00e5 unng\u00e5 triggerne, som hun vet hun vil m\u00f8te i resten av livet. Men spilles en av sangene fra begravelsen p\u00e5 radioen p\u00e5 jobb, kommer f\u00f8lelsene til overflaten igjen. Veslem\u00f8y har holdt seg helt unna konserter, men vil pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re litt med n\u00e5. Interessen for musikk er noe hun delte med Marius.<\/p>\n Veslem\u00f8y er tilbake i full jobb. Morgenene kan fortsatt oppleves tunge, s\u00e5 fysioterapeuten setter ikke opp pasienter s\u00e5 tidlig. I starten orket hun ikke \u00e5 gj\u00f8re noe etter jobb, n\u00e5 har energien og livsgnisten begynt \u00e5 komme tilbake. Hun trener og l\u00f8per, ser de gode venninnene, familie og har til og med truffet en ny mann. Hun er bevisst p\u00e5 at det g\u00e5r an \u00e5 f\u00f8le glede, samtidig med at hun s\u00f8rger, og at hun ikke skal ha d\u00e5rlig samvittighet for det.<\/p>\n \n For Veslem\u00f8y satte sorgen seg i kroppen, og hun m\u00e5tte ta tak, rent fysisk. FOTO: Privat\n <\/p>\n \u2013 November og desember var tunge m\u00e5neder \u00e5 komme gjennom, det er litt lettere n\u00e5 n\u00e5r det er lysere. Men jeg vet at jeg m\u00e5 ta tiden til hjelp, og at det fortsatt vil komme nedturer. De f\u00e5r jeg h\u00e5ndtere etter hvert som de dukker opp. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 holde fast p\u00e5 alt som er positivt, sier Veslem\u00f8y.<\/p>\n Hun kan ikke si at hun har det fint, men at det g\u00e5r bedre. Veslem\u00f8y gr\u00e5ter fremdeles mye, og er ikke redd for \u00e5 vise det. Hun har l\u00e6rt seg \u00e5 lytte til kroppens signaler, ikke bare r\u00e5de andre til \u00e5 gj\u00f8re det.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84362910.webp.webp\" "\\"Emilies")
<\/p>\n\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84493433.webp.webp\" "\\"Veslem\u00f8y")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/81041564.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/83846682.webp.webp\" "\\"\u00abJeg")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84493437.webp.webp\" "\\"MOR")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84493434.webp.webp\" "\\"Veslem\u00f8y")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84396046.webp.webp\" "\\"Alt")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84414828.webp.webp\" "\\"Bj\u00f8rn")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84493432.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/84493436.webp.webp\" "\\"For")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/80401044.webp.webp\" "\\"\u00abVi")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/81211853.webp.webp\" "\\"Da")
<\/p>\n