Mens verden diskuterer Iran i milliarder, missiler og markeder, forsvinner likevel ett avgj\u00f8rende element i stillhet: menneskene som faktisk lever der.<\/p>\n
Regimet i Teheran<\/strong> truer med missiler, legger press p\u00e5 arabiske naboland og bruker Hormuzstredet som geopolitisk brekkstang. USA svarer med maktspr\u00e5k. Israel med bomber. Europa med tilbakeholdenhet. Etter rundt 40 dager med krig er en v\u00e5penhvile etablert, og diplomatiske forhandlinger p\u00e5g\u00e5r.<\/p>\n Likevel unng\u00e5s ett grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva betyr denne krigen for dem som lever inne i Iran?<\/p>\n For Europa<\/strong> handler forsiktigheten lite om hensynet til iranerne. Det handler om \u00f8konomi. En storkrig i regionen vil v\u00e6re dyr. Gass fra Qatar g\u00e5r gjennom Hormuz. Markedene er skj\u00f8re. Inflasjonen er h\u00f8y. Politisk uro fryktes. Dette er realpolitikk, og den er brutal i sin \u00e6rlighet.<\/p>\n USA bruker <\/strong>krisen til \u00e5 vise styrke, s\u00e6rlig overfor Kina, som n\u00e5 regnes som Washingtons st\u00f8rste strategiske utfordrer. M\u00e5let er \u00e5 presse Iran til \u00e5 gi opp urananrikning og samtidig svekke landets \u00f8konomiske b\u00e5nd til Beijing. Israel ser konflikten som en kamp for egen overlevelse. Kina tenker p\u00e5 olje og global maktbalanse. Russland p\u00e5 egen gevinst. Arabiske stater p\u00e5 stabilitet.<\/p>\n Slik fungerer verdenspolitikken. Alle ser f\u00f8rst p\u00e5 sine interesser. Men n\u00e5r ble det akseptabelt at et helt folk reduseres til en bivirkning?<\/p>\n For millioner<\/strong> av iranere er hverdagen preget av frykt, forvirring og en dyp f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re forlatt. De er fanget av regimets v\u00e6pnede styrker og militser som marsjerer i gatene, samtidig som de lever i skyggen av krig og isolasjon. Deres liv drukner i analyser om h\u00f8yre og venstre, Vesten og anti\u2011imperialisme, islam og sekularisme.<\/p>\n For iranerne handler ikke dette om ideologi. Det handler om overlevelse.<\/p>\n Ingen vet hva<\/strong> som har skjedd n\u00e5r de v\u00e5kner neste morgen. Informasjonen kommer nesten utelukkende fra regimets statskontrollerte medier, fylt med krigsretorikk og propaganda. Iran har i praksis blitt et nytt Nord\u2011Korea: rundt 45 dager uten internett, uten uavhengige nyheter og uten kontakt med omverdenen. Et helt samfunn presset inn i m\u00f8rke.<\/p>\n Iranere har i snart 48 \u00e5r levd under et regime som fengsler, torturerer og henretter sine egne. Et regime som skyter mot demonstranter, henger unge mennesker og har drevet titusenvis i eksil. Likevel er de nesten frav\u00e6rende i den internasjonale samtalen \u2013 akkurat n\u00e5, n\u00e5r risikoen for en st\u00f8rre krig er st\u00f8rst.<\/p>\n For verdenssamfunnet<\/strong> veier stabile energipriser ofte mer enn iranske liv. Olje lukter ikke blod. Gass skriker ikke n\u00e5r et menneske henges. Tankskipene m\u00e5 frem. Markedene m\u00e5 roe seg. Resten skyves til side.<\/p>\n Selv blant dem som roper \u00abnei til krig\u00bb, forsvinner iranerne ofte bak ideologiske slagord eller bekymringer for Europa. Menneskene som lever midt i dette, blir statistikk \u2013 eller stillhet.<\/p>\n Hva m\u00e5 et regime ha gjort med sitt eget folk, n\u00e5r bomber fra utlandet oppleves som h\u00e5p?<\/p>\n<\/blockquote>\n For de fleste<\/strong> iranere handler denne konflikten sv\u00e6rt lite om atomavtaler eller stormaktspolitikk. Den handler ikke om religion eller geopolitikk. Den handler om et utslitt folk som \u00f8nsker \u00e9n ting: \u00e5 bli fri fra et regime som har gjort hjemlandet til et fengsel.<\/p>\n Derfor ble mange sjokkert da videoer viste iranere som jublet etter amerikanske og israelske angrep p\u00e5 Revolusjonsgardens baser, selv da sivile ogs\u00e5 ble drept. Det er ubehagelig \u00e5 se. Men det b\u00f8r stille oss et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l, ikke bare moralsk ford\u00f8mmelse:<\/p>\n Hva m\u00e5 et regime ha gjort med sitt eget folk, n\u00e5r bomber fra utlandet oppleves som h\u00e5p?<\/p>\n Det er ikke<\/strong> st\u00f8tte til vold. Det er et rop om \u00e5 bli sett.<\/p>\n For Norge og Vesten handler dette om mer enn Midt\u00f8sten. Det handler om hva vi aksepterer. En verden der menneskeliv veier mindre enn olje, eller en verden der mennesker ikke blir ofret for geopolitisk komfort.<\/p>\n \u00c5 se iranerne er ikke \u00e5 velge side i krigen. Det er \u00e5 nekte \u00e5 la dem forbli usynlige.<\/p>\n
\n Sabir Kadri kom til Norge i 2011 etter \u00e5 ha flyktet fra Iran. Han bor n\u00e5 i Melhus.
\n Foto:<\/strong> Fanny Feragen Solheim<\/p>\n
\n To kvinner poserer og viser et seierstegn i den nordlige delen av hovedstaden Teheran s\u00f8ndag 12. april. \u00abFor millioner av iranere er hverdagen preget av frykt, forvirring og en dyp f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re forlatt\u00bb, skriver Sabir Kadri.
\n Foto:<\/strong> Vahid Salemi, AP \/ NTB<\/p>\n\n