{"id":217044,"date":"2026-04-20T07:00:34","date_gmt":"2026-04-20T07:00:34","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/217044\/"},"modified":"2026-04-20T07:00:34","modified_gmt":"2026-04-20T07:00:34","slug":"amandas-kamp-mot-kreften","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/217044\/","title":{"rendered":"Amandas kamp mot kreften"},"content":{"rendered":"

Amanda fikk beskjeden p\u00e5 bursdagen sin: Du har kreft. Etter litt over to \u00e5r var marerittet over. Hun kunne kaste parykken og gj\u00f8re alt hun hadde dr\u00f8mt om. Men snart var det tid for \u00e5 ta et siste farvel med en h\u00f8yt elsket mamma.<\/p>\n

Amanda Hansson, 23, fra sk\u00e5nske Glumsl\u00f6v har f\u00e5tt tilbake sitt lange brune h\u00e5r og str\u00e5ler av livsglede n\u00e5r hun ser p\u00e5 sine private bilder. Der finnes bilder fra n\u00e5r hun bestiger Sveriges h\u00f8yeste fjelltopp Kebnekaise, hopper fallskjerm p\u00e5 Hawaii, g\u00e5r p\u00e5 Maldivenes kritthvite strender, vandrer p\u00e5 Inkastien i Peru \u2026<\/p>\n

Etter at kreften slapp sitt faste grep om henne for tre \u00e5r siden har det v\u00e6rt en intensiv reising. Kreften l\u00e6rte henne at det man dr\u00f8mmer om, skal man gj\u00f8re n\u00e5, i morgen kan det v\u00e6re for sent.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ett grep: Atles angst forsvant<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

En humpete livsreise\t<\/p>\n

Hun ble erkl\u00e6rt helt frisk i februar 2025 og foran henne p\u00e5 bordet ligger boken Min vei tilbake. Det er hennes egen fortelling fra da kreften slo kl\u00f8rne i henne, til hun ble befridd fra dens grep.<\/p>\n

Det er en fortelling der hun den ene dagen vil ta sitt liv og den neste dagen kjenner en enorm d\u00f8dsangst.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DIAGNOSEN: Amanda trodde det var influensa \u2013 men fikk beskjed om at hun hadde kreft. Foto Privat\n <\/p>\n

S\u00e5 humpete var hennes livsreise gjennom tre dramatiske \u00e5r.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde skrevet noen sider da jeg l\u00e5 p\u00e5 sykehuset. For noen \u00e5r siden fant jeg disse. Sammen med mine dagboknotater, journaler og fakta p\u00e5 1177 fortsatte jeg \u00e5 skrive.<\/p>\n

Fra begynnelsen var det f\u00f8rst og fremst tenkt at hun skulle skrive for sin egen bearbeiding, og for at familien skulle f\u00e5 ta del i hennes tanker rundt sykdommen.<\/p>\n

\u2013 Men etter \u00e5 ha skrevet ett kapittel ville jeg bare fortsette, og p\u00e5 den m\u00e5ten ble det en bok, forteller Amanda.<\/p>\n

Med boken vil hun gi andre kreftpasienter h\u00e5p, samt belyse helsevesenet fra et pasientperspektiv. Boken er finansiert med penger hun har f\u00e5tt fra sitt forsikringsselskap for arrdannelser etter operasjonene.<\/p>\n

Klarte ikke st\u00e5 p\u00e5 beina\t<\/p>\n

H\u00f8sten 2018 begynte Amanda p\u00e5 samfunnsprogrammet ved Johannes Hedberg-gymnasiet i Helsingborg.<\/p>\n

\u2013 Det var jo n\u00e5 livet skulle begynne p\u00e5 alvor, g\u00e5 p\u00e5 fester og gj\u00f8re andre morsomme ting, sier Amanda.<\/p>\n

Men livet ble noe helt annet.<\/p>\n

Den 18. november 2018 fylte Amanda 16 \u00e5r og det er en bursdag hun aldri kommer til \u00e5 glemme.<\/p>\n

En tid f\u00f8r hadde hun merket at kroppen ikke var som den skulle. Hun f\u00f8lte seg utmattet, orket ikke treningen som vanlig, fikk feber som gikk opp og ned, og hadde fremfor alt vondt i leggene.<\/p>\n

P\u00e5 bursdagen hadde hun s\u00e5 vondt i leggene at hun ikke kunne st\u00e5 p\u00e5 beina.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Presten fra helvete<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hennes mamma Agneta kj\u00f8rte henne inn til sykehuset i Helsingborg.<\/p>\n

\u2013 Jeg trodde det var en influensa, at jeg skulle f\u00e5 antibiotika og s\u00e5 dra hjem igjen og fortsette \u00e5 feire bursdagen.<\/p>\n

Men blodverdien var s\u00e5 lav som 60. Pr\u00f8ver viste ogs\u00e5 for h\u00f8ye verdier av hvite blodceller.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KRITISK TILSTAND: Et virkelig lavpunkt i 2019. Soppsykdommen presset p\u00e5 lungene og gjorde at oksygenopptaket ble d\u00e5rligere. Amanda trengte oksygenmaske. Foto: Privat\n <\/p>\n

En lege satte seg ned foran henne og forklarte smerten i leggene.<\/p>\n

\u2013 Jeg m\u00e5 fortelle deg at du har kreft, sa han.<\/p>\n

Amanda var sjokkert.<\/p>\n

\u2013 For en fin bursdagspresang, svarte jeg ironisk.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde vanskelig for \u00e5 ta det inn. Men da jeg vel forstod det, ble jeg sjokkert og begynte \u00e5 gr\u00e5te.<\/p>\n

Hun ble sendt videre til barnekreftavdelingen p\u00e5 sykehuset i Lund.<\/p>\n

\u2013 En sykepleier sa at her behandler vi barn med kreft. Jeg tenkte: shit, det er meg de skal behandle!<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Nye snusfunn: – Velg denne!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

To diagnoser\t<\/p>\n

Kreftformen het akutt lymfatisk leukemi, forkortet ALL, og er en blodkreft som innebar at hun trengte umiddelbar behandling med cellegift.<\/p>\n

\u2013 Hadde jeg kommet inn en m\u00e5ned senere, s\u00e5 hadde de kanskje ikke kunnet gj\u00f8re noe.<\/p>\n

Hun hadde hatt kreften i kroppen i fire uker, og at nettopp hun ble rammet var ren tilfeldighet, fikk hun vite.<\/p>\n

N\u00e5 fikk hun operert inn en venport i brystkassen der cellegiften skulle f\u00f8res videre ut i blodet.<\/p>\n

\u2013 Jeg mistet mitt lange brune h\u00e5r etter tre uker. Jeg mistet ogs\u00e5 mine \u00f8yenbryn og \u00f8yevipper. Det var forferdelig \u00e5 se seg selv i speilet uten h\u00e5r, s\u00e5 jeg skaffet meg parykk.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Christel raste ned: – Enkel plan!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Etter den f\u00f8rste cellegiftbehandlingen ble kreften i leggene presset tilbake. Da oppdaget legene at hun hadde ytterligere en form for blodkreft som heter akutt myelogen leukemi, AML.<\/p>\n

\u2013 Jeg gr\u00e5t og var veldig lei meg da jeg fikk h\u00f8re det.<\/p>\n

Det gjorde dessuten alt verre, siden denne kreftformen er mer aggressiv og dermed krevde en mer aggressiv behandling som innebar vanskelige bivirkninger. Lillehjernen hovnet opp og hun mistet funksjoner som \u00e5 kunne g\u00e5 og snakke, hun kunne ikke styre armene eller kjevene, noe som gjorde det vanskelig \u00e5 spise.<\/p>\n

\u2013 Jeg var en gr\u00f8nnsak!<\/p>\n

<\/p>\n

\n F\u00d8R ALT ENDRET SEG: P\u00e5 bildet som Amanda har valgt som omslag til boken Min vei tilbake, er hun 15 \u00e5r gammel \u2013 helt uvitende om alt det vanskelige som venter henne.\n <\/p>\n

\u2013 Det var forferdelig og jeg s\u00e5 ikke at jeg skulle f\u00e5 livet mitt tilbake. Jeg ville d\u00f8 og i tankene begynte jeg \u00e5 planlegge mitt selvmord. Selve d\u00f8den var jeg ikke redd for, det vanskelige var selve prosessen dit.<\/p>\n

Samtidig kunne Amanda ikke uttrykke hvordan hun f\u00f8lte fordi hun ikke kunne snakke, og det gjorde alt verre.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde ogs\u00e5 vanskelig for \u00e5 skrive fordi hendene mine ikke lystret, men ved hjelp av en datamaskin klarte jeg \u00e5 f\u00e5 fram en melding til mamma p\u00e5 skjermen: \u00abJeg vil d\u00f8!\u00bb Mamma ble selvf\u00f8lgelig veldig lei seg.<\/p>\n

Uvanlige bivirkninger\t<\/p>\n

Legene hadde ikke sett disse bivirkningene av cellegiftbehandlingen tidligere. Det fantes noen f\u00e5 tilfeller i verden \u00e5 relatere til. I ett tilfelle hadde pasienten f\u00e5tt sine evner tilbake, i noen tilfeller ikke. En pasient i Tsjekkia hadde det g\u00e5tt bra for, og den pasienten hadde blitt behandlet med en spesiell medisin som fantes i Tyskland.<\/p>\n

Amanda fikk samme medisin.<\/p>\n

\u2013 I denne tiden sov jeg tre ganger om dagen. N\u00e5r jeg sov, dr\u00f8mte jeg mye og i dr\u00f8mmene var jeg helt frisk. Det var tungt \u00e5 v\u00e5kne og innse at det bare var en dr\u00f8m \u2026<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Frodes (60) fysiske alder: 43<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Heldigvis hadde medisinen effekt, men det tok ett \u00e5r f\u00f8r hun kunne g\u00e5 selv og begynne \u00e5 snakke normalt.<\/p>\n

Kunne ikke motst\u00e5 sola\t<\/p>\n

Under en permisjon fra sykehuset var det fint v\u00e6r, og hun fikk tydelige instruksjoner om \u00e5 ikke sole seg n\u00e5r hun var hjemme.<\/p>\n

\u2013 Men jeg ville s\u00e5 gjerne f\u00e5 litt farge p\u00e5 kroppen. Jeg smurte meg med solfaktor 50 og satte meg i sola og trodde ikke det skulle v\u00e6re farlig. Der sovnet jeg og da jeg v\u00e5knet hadde jeg f\u00e5tt brannskader i ansiktet og p\u00e5 armene.<\/p>\n

F\u00f8lgene ble livstruende alvorlige.<\/p>\n

\u2013 Det var \u00e5pne s\u00e5r og siden cellegiften hadde sl\u00e5tt ut immunforsvaret mitt, kom det inn soppbakterier og slo rot i blodet. V\u00e6ske ble dannet og jeg s\u00e5 forferdelig ut.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ALVORLIG FEIL: Amanda satte seg i sola, med solkrem men mot legens r\u00e5d, sovnet og fikk alvorlige brannskader. Foto: Privat\n <\/p>\n

Soppinfeksjonen kunne f\u00f8re til d\u00f8den fordi den angriper organene. Amanda trengte derfor \u00e5 f\u00e5 tilbake sitt immunforsvar, som var blitt brutt ned av cellegiften. Valget var \u00e5 bekjempe soppinfeksjonen og avslutte kreftbehandlingen, eller \u00e5 fortsette kreftbehandlingen og ikke kunne behandle soppinfeksjonen.<\/p>\n

\u2013 Legene valgte \u00e5 avslutte cellegiftbehandlingen som hadde p\u00e5g\u00e5tt i 14 m\u00e5neder, noe som innebar under halvparten av de to og et halvt \u00e5rene som de mente var n\u00f8dvendig. Det var bare \u00e5 h\u00e5pe at det skulle holde med de dosene jeg hadde f\u00e5tt. Jeg ford\u00f8mte meg selv for at jeg hadde gjort noe jeg ikke skulle. Jeg var ung og dum, konstaterer jeg n\u00e5 i ettertid.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ulf Andre Andersen: Ned 80 kilo<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Veien tilbake\t<\/p>\n

I stedet for cellegift fikk hun n\u00e5 medisinen Ambisome som brukes for \u00e5 stoppe livstruende soppinfeksjoner. Den skulle tas hver dag i ett helt \u00e5r, noe som innebar daglige reiser til sykehuset. Dessuten m\u00e5tte hun gjennomg\u00e5 tre ulike operasjoner for \u00e5 fjerne sopp fra kroppen. Av medisinen fikk hun ogs\u00e5 nyresvikt.<\/p>\n

\u2013 Da jeg begynte \u00e5 behandles for soppinfeksjonen hadde jeg d\u00f8dsangst fordi jeg ikke visste om cellegiften jeg hadde f\u00e5tt var tilstrekkelig. Jeg tok kreftpr\u00f8ver hver tredje m\u00e5ned og det var veldig nervepirrende f\u00f8r hver pr\u00f8vetaking. Men hver gang fikk jeg bedre og bedre beskjed, noe som gjorde at d\u00f8dsangsten ga seg og jeg fikk h\u00e5pet tilbake.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LETTELSEN: Amanda tok eksamen to \u00e5r etter sine jevnaldrende og var s\u00e5 lykkelig at hun gr\u00e5t. Foto: Privat\n <\/p>\n

Etter ett \u00e5rs behandling var hun fri for soppinfeksjonen. Og den cellegiftbehandlingen hun hadde avbrutt hadde v\u00e6rt tilstrekkelig til \u00e5 drepe kreftcellene.<\/p>\n

\u2013 Da jeg fikk de beskjedene f\u00f8lte jeg meg fri til \u00e5 kunne gj\u00f8re hva jeg ville, selv om jeg fortsatt m\u00e5tte p\u00e5 kontroller.<\/p>\n

Sykdomstiden innebar at hun i 2020 m\u00e5tte begynne p\u00e5 videreg\u00e5ende p\u00e5 nytt sammen med de som var to \u00e5r yngre enn henne.<\/p>\n

\u2013 Det var dessuten under koronapandemien, s\u00e5 jeg fikk jobbe mye hjemmefra og n\u00e5r jeg var p\u00e5 kontroller p\u00e5 sykehuset. Det passet meg ganske bra.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Langtidssyk: Ekstrapengene du kan f\u00e5<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Amanda tok eksamen to \u00e5r etter sine jevnaldrende og var s\u00e5 lykkelig at hun gr\u00e5t.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OPPLEVELSEN: \u00c5 hoppe fallskjerm p\u00e5 Hawaii var en opplevelse som Amanda alltid vil b\u00e6re med seg. Foto: Privat\n <\/p>\n

Snart kunne hun ogs\u00e5 kaste parykken. Hennes eget h\u00e5r hadde vokst s\u00e5 mye ut at hun kunne forlenge det med l\u00f8sh\u00e5r og f\u00f8le seg mer som seg selv igjen.<\/p>\n

\u2013 Det f\u00f8ltes s\u00e5 godt!<\/p>\n

Ville se verden\t<\/p>\n

Amandas foreldre hadde tegnet en barneforsikring og hun hadde dermed rett til erstatning for sykdomstiden. For pengene skulle hun reise og se verden.<\/p>\n

\u2013 Det var noe jeg alltid hadde dr\u00f8mt om, og sammen med en gruppe p\u00e5 ti andre jenter dro jeg p\u00e5 en reise jorden rundt.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Alderen de fleste er minst lykkelig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hun fikk oppleve mange vakre og eksotiske steder.<\/p>\n

\u2013 \u00c5 hoppe fallskjerm p\u00e5 Hawaii og ovenfra se det bl\u00e5 vannet m\u00f8te de gr\u00f8nne skogene var en opplevelse jeg alltid vil b\u00e6re med meg, likevel som \u00e5 f\u00e5 se levende elefanter p\u00e5 Afrikas savanne.<\/p>\n

Hun har etter sykdomstiden besteget Kebnekaises topp ved to anledninger.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LIVSLEKSJONEN: Kreften l\u00e6rte henne \u00e5 ikke utsette dr\u00f8mmene sine \u2013 n\u00e5 lever Amanda livet fullt ut. Foto: Privat\n <\/p>\n

Neste m\u00e5l er \u00e5 bestige Kilimanjaro, Afrikas h\u00f8yeste fjell. Videre har hun som m\u00e5l \u00e5 l\u00f8pe maraton (42 195 meter). Halvparten av den distansen har hun allerede klart ved et par anledninger p\u00e5 litt over to timer, noe hun er forn\u00f8yd med.<\/p>\n

\u2013 Jeg ser l\u00f8pingen som en m\u00e5te \u00e5 utfordre kroppen min p\u00e5, \u00e5 bevise at jeg er like sterk som f\u00f8r sykdommen. Det eneste jeg ikke har f\u00e5tt helt tilbake er koordinasjonen.<\/p>\n

Amanda har mange framtidsdr\u00f8mmer. En er \u00e5 treffe en partner og f\u00e5 en stor familie.<\/p>\n

\u2013 Og s\u00e5 har jeg alltid dr\u00f8mt om \u00e5 utdanne meg til politi. Livet har gitt meg en ny sjanse, den vil jeg ta vare p\u00e5.<\/p>\n

Et siste farvel\t<\/p>\n

I slutten av januar i fjor kom Amanda hjem fra en reise i Brasil der hun hadde v\u00e6rt i en m\u00e5ned for blant annet \u00e5 feire nytt\u00e5r i Rio de Janeiro.<\/p>\n

\u2013 Det var en fantastisk reise, men 15 minutter f\u00f8r jeg kom fram med toget til Lund ringte pappa som skulle hente meg og sa at vi m\u00e5tte kj\u00f8re direkte til en palliativ avdeling i Helsingborg der mamma var blitt innlagt.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kosttilskudd: Advarsel til godt voksne<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Amandas mamma Agneta hadde kjempet mot nyrekreft som hadde spredt seg. Lenge hadde familien h\u00e5pet at hun skulle bli frisk, men n\u00e5 hadde hun plutselig blitt d\u00e5rligere.<\/p>\n

\u2013 Med reisekl\u00e6rne fortsatt p\u00e5 kroppen dro vi til avdelingen. Mamma var veldig d\u00e5rlig da jeg kom dit, og jeg ble selvf\u00f8lgelig veldig lei meg, sier Amanda.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SAMMEN: Amanda sammen med sin mamma Agneta, som st\u00f8ttet henne gjennom de vanskelige \u00e5rene med sykdom. Tidligere i \u00e5r gikk Agneta bort i nyrekreft. Foto: Privat\n <\/p>\n

\u2013 Jeg klemte henne, fortalte litt om reisen og fikk anledning til \u00e5 snakke med legen. Det var jeg, pappa og broren min som snakket med legen, og han visste ikke om mamma kom til \u00e5 overleve natten. S\u00e5 jeg og pappa sov hos henne der.<\/p>\n

Familien tilbrakte fem d\u00f8gn p\u00e5 avdelingen, og den sjette dagen sovnet mamma Agneta inn.<\/p>\n

\u2013 For hver dag ble hun d\u00e5rligere, og dagen jeg kom hjem, 27. januar, var ogs\u00e5 siste gang det gikk an \u00e5 snakke med henne. Hennes siste ord til meg var: \u00abJeg elsker deg\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Amanda fikk beskjeden p\u00e5 bursdagen sin: Du har kreft. Etter litt over to \u00e5r var marerittet over. Hun…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":217045,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,736,7141,1401,22,23,13,30,28,29,14,16,218,10813,4408,26,27,42,43,44,45],"class_list":["post-217044","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-helse","tag-influensa","tag-kreft","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-pluss","tag-skjebne","tag-tema","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116435748914632424","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/217044","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=217044"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/217044\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/217045"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=217044"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=217044"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=217044"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}