{"id":217687,"date":"2026-04-20T19:55:33","date_gmt":"2026-04-20T19:55:33","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/217687\/"},"modified":"2026-04-20T19:55:33","modified_gmt":"2026-04-20T19:55:33","slug":"putin-taper-makt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/217687\/","title":{"rendered":"– Putin taper makt"},"content":{"rendered":"

Russlands president Vladimir Putin ville ta tilbake Ukraina da grenselandet lekte med tanken om \u00e5 bli med i EU. Vel fire \u00e5r seinere har Europa samlet seg, og sist helg mistet Russland sin lyttepost Ungarn da Viktor Orban tapte valget.<\/p>\n

Det er ikke bare Ungarn som glipper for Russland, president Putin mister ogs\u00e5 stadig mer fotfeste i andre land han gjerne vil ha kontroll over.<\/p>\n

– Russland har tapt betydelig med innflytelse i Syria, Venezuela, Aserbajdsjan, Moldova og n\u00e5 sist i Ungarn. Det er det ingen tvil om, venneflokken har blitt adskillig mindre, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug til Dagbladet.<\/p>\n

Etter at Syrias mange\u00e5rige diktator Bashar al-Assad ble styrtet i 2024, har landets nye leder Ahmed al-Sharaa i spissen blitt invitert inn i varmen av USA og andre vestlige land.<\/p>\n

SNUR: Den ihuga st\u00f8ttespilleren av Putin, advokat og krigsblogger Ilya Remeslo, postet et manifest hvor han skrev at Putin burde stilles for retten for krigsforbrytelser. Video: Telegram \/ NTB \/ X \/ Facebook. Reporter: Vegard Kr\u00fcger<\/p>\n

Redusert innflytelse for Russland\t<\/p>\n

Assad-regimets fall var et stort slag mot Russlands innflytelse i Midt\u00f8sten. De forhandler n\u00e5 om \u00e5 f\u00e5 beholde en stor marinebase og en flybase i Syria. Putin h\u00e5per at Russland f\u00e5r beholde de to basene, til tross for at Kreml nekter \u00e5 etterkomme Syrias krav om \u00e5 utlevere Assad-familien som har s\u00f8kt tilflukt i Moskva.<\/p>\n

– Det er klart at vi kommer ikke utenom at Russland har f\u00e5tt redusert innflytelse generelt i Midt\u00f8sten og Afrika etter at Bashar al-Assad ble styrtet i Syria, sier generall\u00f8ytnant Arne B\u00e5rd Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

Marinebasen\u00a0Tartus er Russlands eneste base ved Middelhavet for reparasjoner og forsyninger, og russerne har brukt Syria som mellomstasjon for \u00e5 fly sine leiesoldater inn og ut av Afrika.<\/p>\n

Putin mister fotfeste i S\u00f8r-Amerika\t<\/p>\n

Etter at Venezuelas president Nicol\u00e1s Maduro og hans kone Cilia Flores ble tatt til fange av amerikanske styrker i Venezuela, har USA tatt over kontrollen over store deler av landets enorme oljeressurser.\u00a0<\/p>\n

Vladimir Putin og Russland har sammen med Kina v\u00e6rt\u00a0en viktig strategisk samarbeidspartner med Venezuela i mange \u00e5r. Landet har v\u00e6rt Russlands viktigste allierte i S\u00f8r-Amerika, men dette forholdet har sl\u00e5tt sprekker etter at USA gikk inn i landet uten at Russland gjorde stort.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MISTER FOTFESTE: Russlands president Vladimir Putin har mistet n\u00e6re allierte som Ungarn og Venezuela. Det f\u00f8rer til at Russland mister fotfestet i S\u00f8r-Amerika. Foto: Maxim Shemetov\/ AFP\/NTB.\n <\/p>\n

– Putin har over lang tid framst\u00e5tt som klientenes aller d\u00e5rligste beskytter. Hvis en hvilken som helst mafiaboss skulle fors\u00f8ke \u00e5 inndrive beskyttelsespenger for \u00e5 gj\u00f8re en s\u00e5 elendig jobb, ville han snart bli fattig, sier Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

I Aserbadsjan br\u00f8t det ut \u00abet diplomatisk kaos\u00bb etter drapene av aserbajdsjanske statsborgere i Russland. Konflikten mellom de to landene har blitt intensivert, med beskyldninger begge veier.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Russisk blogger til Putin: – Folk er redde for deg<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Armenia distanserer seg fra Russland\t<\/p>\n

Forholdet mellom Russland og Armenia under Vladimir Putin er i dag preget av dyp mistillit og en historisk dreining bort fra Moskva. Etter ti\u00e5r som Russlands n\u00e6rmeste allierte i Kaukasus, har Armenia under statsminister Nikol Pasjinjan i \u00f8kende grad distansert seg fra Putins innflytelse.<\/p>\n

Vendepunktet kom da Russland og den russisk-ledede forsvarsalliansen\u00a0CSTO<\/a>\u00a0ikke grep inn for \u00e5 st\u00f8tte Armenia under konfliktene med Aserbajdsjan.<\/p>\n

NYE OPPTAK: Et nytt lydopptak av en telefonsamtale avsl\u00f8rer at Ungarns utenriksminister ga interne EU-dokumenter til Russland. Lyd: Frontstory \/ Delfi Estonia \/ The Insider \/ Investigative Centre of J\u00e1n Kuciak. Reporter: Vegard Kr\u00fcger<\/p>\n

–\u00a0Pasjinjan er fortsatt fly forbanna for at de ikke fikk st\u00f8tte mot\u00a0Aserbadsjan i 44-dagerskrigen h\u00f8sten 2020. Han mente at CSTO-pakten skulle v\u00e6rt aktivert, men den har ingen klausul for kriger mellom CSTO-land, sier Dalhaug.<\/p>\n

I Moldova st\u00e5r heller ikke Russland i spesielt h\u00f8y kurs. Etter valget i 2024 uttalte Moldovas pro-vestlige president Maia Sandu at hennes leir vant en \u00abrettferdig seier i en urettferdig kamp\u00bb og henviste til anklagene om russisk p\u00e5virkning i valget.<\/p>\n

Cuba kan ogs\u00e5 falle\t<\/p>\n

Sandu beskyldte kriminelle grupper for \u00e5 samarbeide med Russland ved \u00e5 kj\u00f8pe stemmer for \u00e5 p\u00e5virke valgresultatet. Moldovske myndigheter anklager Kreml for \u00e5 drive en omfattende russisk hybridkrig.<\/p>\n

– Ingen vet hva som vil skje p\u00e5 Cuba, i Kasakhstan, Usbekistan eller Tadsjikistan, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

Moskva har ved flere anledninger fors\u00f8kt \u00e5 bagatellisere tapet av viktig allierte, og etter tapet av Ungarn sl\u00e5r de an en tone som minner om budskapet etter Bashar al-Assads fall.\u00a0<\/p>\n

Da handlet Kreml raskt for \u00e5 distansere seg fra Assad i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bevare all mulig innflytelse overfor Syrias nye lederskap.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Russland raser etter droneavtale<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Vi var aldri venner med Orb\u00e1n, sa Kremls talsperson Dmitrij Peskov etter valgnederlaget i Ungarn.<\/p>\n

S\u00e5\u00a0la han til at Moskva fortsatt var \u00e5pen for dialog og for \u00e5 bygge gjensidig fordelaktige forbindelser med Budapest.<\/p>\n

– \u00c5penbart svir dette for Putin og Russland. Det er viktig for dem \u00e5 v\u00e6re en stormakt – ja, det er helt grunnleggende for Russland, sier Iver B. Neumann,\u00a0direkt\u00f8r ved Fridtjof Nansens Institutt og en av landets fremst ekspert p\u00e5 Russland.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00c5tte nye luftvernstillinger dukket opp<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Etter oppl\u00f8sningen av Sovjetunionen mener mange Russland-eksperter at presidenten \u00f8nsker \u00e5 bygge opp et sterkere og mer innflytelsesrikt Russland.<\/p>\n

– Det gikk en j\u00e6vla morsom debatt i Russland p\u00e5 slutten av 1980-tallet om de skulle kutte sin utviklingshjelpen med 100 eller 75 prosent. Da trappet de ned sin tilstedev\u00e6relsen radikalt rundt omkring i verden. Putin har sakte, men sikkert bygget dette opp igjen, og s\u00e6rlig inn i Sahel-regionen, sier Neumann.\u00a0<\/p>\n

Da snakker han om Russlands inntog i de afrikanske landene\u00a0Mali, Burkina Faso og Niger hvor blant annet Wagner-gruppen har gitt milit\u00e6r st\u00f8tte til kuppmakere. Dette har fortrengt vestlig tilstedev\u00e6relse, og svekket jihadister.<\/p>\n

Kina er en st\u00f8ttespiller\t<\/p>\n

N\u00e5 st\u00e5r Vladimir Putin igjen med noen f\u00e5 venner. Russland har etter mange eksperters meninger n\u00e6rmest annektert Belarus. Nord-Koreas leder Kim Jung Un er vennlig innstilt og de er fortsatt p\u00e5 b\u00f8lgelengde med et svekket Iran.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: Generall\u00f8ytnant Arne B\u00e5rd Dalhaug. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– S\u00e5 kommer vi ikke utenom at de har en betydelig st\u00f8ttespiller i Kina, s\u00e5 lenge de betaler for seg, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug.\u00a0<\/p>\n

Ledere i Russland har ofte f\u00e5tt med seg utnavn. Det har v\u00e6rt Ivan den store, Ivan den grusomme og Vasilij den blinde. For \u00e5 nevne noen.\u00a0<\/p>\n

– Ser vi n\u00e5 Vladimir den vennel\u00f8se?<\/p>\n

– Putin hadde Syria i sin hule h\u00e5nd. Han var p\u00e5 god fot med venezuelanerne og Cuba. Men han har jo fortsatt Xi Jinping i Kina som en slags venn, og det er viktig. Problemet for Putin er at Xi er s\u00e5 mye mektigere enn Putin, sier Neumann.<\/p>\n

Han mener det er en stor risiko for Putin \u00e5 ha Xi som leder, fordi Russland langt p\u00e5 vei har lagt seg i armene p\u00e5 Kina.\u00a0<\/p>\n

– Det er vanskelig for Kina \u00e5 tenke at Russland er en likeverdig. De er en tiendedel av Kina n\u00e5r det kommer til innbyggere, og de har et svakt milit\u00e6re og en elendig \u00f8konomi. Det er ikke akkurat et vennskap basert p\u00e5 likefot, sier Iver B. Naumann.\u00a0<\/p>\n

Russland er ogs\u00e5 medlem i BRICS som best\u00e5r av en rekke land som jobber\u00a0for \u00e5 \u00f8ke sin politiske og \u00f8konomiske innflytelse, ofte som en motvekt til vestlig dominans.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Marerittet er over<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Jeg vil ikke si at noen av de andre BRICS-landene enn Kina er venner av Russland, men de tolererer hverandre i alle fall og er \u00e5penbart gode bekjente.\u00a0Vi skal ikke undervurdere det som skjer i dette samarbeidet, sier Neumann.<\/p>\n

I tillegg til Kina kj\u00f8per og raffinerer India mye av den russiske r\u00e5olja som bli fraktet av den s\u00e5kalte skyggefl\u00e5ten.\u00a0<\/p>\n

– Fram til skifte til en mye mer kapitalistisk retning p\u00e5 1980-tallet, hadde India ganske gode relasjoner til Russland. I sin utenrikspolitikk skal India pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re makten mellom Kina og USA, de skal lede an for land i verden som verken vil binde seg for tett til Kina eller til USA, sier Neumann.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: Direkt\u00f8r ved Fridtjof Nansens Institutt ( NFI ) Iver Brynild Neumann. Foto: Frank Karlsen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

I et slik prosjekt kan det ikke v\u00e6re for n\u00e6re forbindelser med Russland.<\/p>\n

– De m\u00e5 holde en viss avstand, men samtidig \u00f8nsker India gjerne \u00e5 kj\u00f8pe milit\u00e6rutstyr og olje fra Russland. Om det gj\u00f8r dem til en venn av Russland er usikkert, men det er interessante koblinger, sier Neumann.\u00a0<\/p>\n

Putin mister EU\t<\/p>\n

Etter valget i Ungarn hvor Viktor Orban tapte makta etter 16 \u00e5r som bremsekloss i EU, mener flere eksperter at Russland mister et viktig aspekt.<\/p>\n

– Viktor Orban var Kremls stemme i EU. Gjennom Ungarns statsminister kunne Vladimir Putin sette en stopper for de politiske forslagene han mislikte. N\u00e5 er det slutt p\u00e5 dette, det er et gigantisk fall for Russland, sier Bill Browder til Times Radio<\/a>.<\/p>\n

Arne B\u00e5rd Dalhaug p\u00e5peker en viktig linje i valget i Ungarn.\u00a0<\/p>\n

– Det er fascinerende at det er to statsledere i verden som aktivt st\u00f8ttet Viktor Orban i valgkampen. Det ene var Donald Trump og den andre var Vladimir Putin. En av v\u00e5r n\u00e6rmeste allierte var den st\u00f8rste st\u00f8ttespilleren til fascisten Orban.\u00a0Det er faen meg ikke til \u00e5 tro, sier Arne B\u00e5rd Dalhaug.<\/p>\n

Forholdet mellom USA og Russland har variert den tida Donald Trump har sittet som president.<\/p>\n

– Trump-regimet har atskillig mer sans for Putin og hans familieverdier og diktatoriske tendenser, enn USA noensinne har hatt f\u00f8r. Det har v\u00e6rt en tiln\u00e6rming, men man kan ikke snakke om noe vennskap selv om Trump snakker om \u00abmy friend Vlad\u00bb hele tiden.<\/p>\n

-.For meg er det uklart om Trump har venner i det hele tatt, eller om han bare har forretningsforbindelser, sier Iver B. Neumann til. Dagbladet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Russlands president Vladimir Putin ville ta tilbake Ukraina da grenselandet lekte med tanken om \u00e5 bli med i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":217688,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,2309,188,26,27,766,2393,412,42,2708,43,44,45],"class_list":["post-217687","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-putin","tag-russland","tag-top-stories","tag-topstories","tag-trump","tag-ungarn","tag-utenriks","tag-verden","tag-viktor-orban","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116438796277508362","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/217687","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=217687"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/217687\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/217688"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=217687"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=217687"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=217687"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}