{"id":218781,"date":"2026-04-22T04:32:14","date_gmt":"2026-04-22T04:32:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/218781\/"},"modified":"2026-04-22T04:32:14","modified_gmt":"2026-04-22T04:32:14","slug":"stopper-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/218781\/","title":{"rendered":"Stopper Norge"},"content":{"rendered":"

INTERNASJONAL vintersport er midt i store endringer. De tradisjonelle norske vinteridrettene som ski -og hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter er allerede blitt forandret, og snart kommer et ganske annerledes vinter-OL.<\/p>\n

Disse endringene skjer stadig oftere med et felles trekk:<\/p>\n

N\u00e5 er det Norges sportslige vinterdominanse som skal stoppes<\/a>.<\/p>\n

Etter mer enn et ti\u00e5r med eventyrlige norske resultater i vinterlekene, har den internasjonale olympiske komit\u00e9en (IOC) satt enda mer fart p\u00e5 jobben med \u00e5 redusere betydningen av typiske norske grener.\u00a0<\/p>\n

Det er dumt for det mektige olympiske produktet at bitte lille Norge gang etter gang blir beste nasjon p\u00e5 medaljestatistikken. Derfor forsvinner<\/a> kombinert – den mest tradisjonelle ski\u00f8velsen – kanskje fra OL-programmet.<\/p>\n

Neste offer kan bli langrenn som har mange OL-konkurranser. Der pr\u00f8ver b\u00e5de det internasjonale skiforbundet (FIS) og konkurrentene v\u00e5re \u00e5 bryte den langvarige norske dominansen.\u00a0<\/p>\n

Det skal gj\u00f8res ved \u00e5 begrense hvor mange norske l\u00f8pere som f\u00e5r v\u00e6re med i verdenscupen, og det skal skje fortest mulig.<\/p>\n

I en s\u00e5 geografisk begrenset vintersport oppleves den norske suksessen som \u00f8deleggende for sporten.<\/p>\n

SAMTIDIG er det ingen grunn til \u00e5 bli forn\u00e6rmet over denne utenlandske kritikken av for mange norske vintermedaljer.<\/p>\n

De utenlandske idrettslederne gj\u00f8r som oftest dette i beste mening.<\/p>\n

Bakgrunnen for den p\u00e5g\u00e5ende moderniseringen av \u00f8velsesutvalg og nasjonale kvoter, er \u00e5 gj\u00f8re vintersport mer popul\u00e6rt. Alts\u00e5 flere ut\u00f8vere i nye land, mer TV-tid, et bredere publikum og p\u00e5 den m\u00e5ten st\u00f8rre sponsorinntekter.\u00a0<\/p>\n

Det vil i teorien gi en mer b\u00e6rekraftig felles global vinterlek,<\/p>\n

GODE grunner alt sammen, men de sportslige konsekvensene p\u00e5 toppniv\u00e5 sl\u00e5r hardest inn i det norske toppmilj\u00f8et. Snart blir de internasjonale kvotene v\u00e5re kuttet igjen:<\/p>\n

I verste fall f\u00e5r bare seks norske l\u00f8pere starte i verdenscupen.<\/p>\n

Det er en dramatisk endring i nasjonalsporten v\u00e5r, der antall proffe langrennsl\u00f8pere er h\u00f8yere enn noen gang.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Vil ta vekk kombinert fra OL<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

NIV\u00c5ET i norsk herrelangrenn har aldri v\u00e6rt s\u00e5 stabilt sterkt som n\u00e5. I to mesterskap p\u00e5 rad har Norge vunnet alle gullmedaljene.<\/p>\n

Det skyldes ikke bare den n\u00f8dvendige idrettsboikotten av Putins Russland og fenomenet Johannes H\u00f8sflot Kl\u00e6bo:<\/p>\n

I verdenscupen 2025\/26 var sju av ti de beste norske<\/a>.<\/p>\n

Og bak disse f\u00e5 norske l\u00f8perne som ganske jevnt f\u00e5r konkurrere internasjonalt, er det en massiv bredde av sterke ut\u00f8vere som ville s\u00f8rget for topplasseringer\u00a0uansett.<\/p>\n

S\u00e5 jevnt og godt er det rett bak stjernene i norsk herrelangrenn.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FOR MANGE NORSKE OL-GULL: Stas i utlandet ogs\u00e5 med de seks OL-gullene til Johannes H\u00f8sflot Kl\u00e6bo i Italia, men det er upopul\u00e6rt hos IOC med norsk totalseier i vinterlekene. Det gir kutt i typiske norske ski\u00f8velser. FOTO: Foto: Lise \u00c5serud \/ NTB.\n <\/p>\n

FOR\u00a0noen uker siden var det blytunge forhold i den v\u00e5te l\u00f8ssn\u00f8en p\u00e5 NM 10km i reservel\u00f8ypene p\u00e5 Lygna, og mye st\u00f8rre tidsavstander enn vanlig selv i den jevne herreklassen. Likevel fulgte hele 83 l\u00f8pere under<\/a> to minutter bak vinneren Andreas Fjorden Ree.<\/p>\n

Gullvinner Ree fikk aldri<\/a> plass i Norges lille OL-tropp. I vinterens verdenscup ble han uansett nummer seks sammenlagt – bare sl\u00e5tt av en eneste utlending. Det var den italienske storl\u00f8peren\u00a0Federico Pellegrino<\/a>,\u00a0som n\u00e5 legger opp.<\/p>\n

P\u00c5 samme\u00a0 NM-distanse ble den rutinerte sogningen Jon Rolf Skamo Hope\u00a0nummer 166<\/a> av omtrent 500 l\u00f8pere. Det var en uvanlig svak dag for ham.\u00a0<\/p>\n

Denne 28-\u00e5ringen har i nesten ti \u00e5r v\u00e6rt i den store gruppa som kjemper for \u00e5 komme p\u00e5 et norsk A-landslag. Underveis har eks-juniorverdensmesteren gjort det flott i verdenscupen med en 12.-plass, og var ogs\u00e5 VM-reserve for Norge for noen \u00e5r siden.<\/p>\n

S\u00e5 stoppet det opp internasjonalt, slik det har gjort for de fleste av de som satser som proffe norske langrennsl\u00f8pere.<\/p>\n

For s\u00e5 trangt<\/a> er n\u00e5l\u00f8yet ut i verden for den store flokken av norske herrel\u00f8pere.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Bombe f\u00f8r OL<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

DET preger ogs\u00e5 den vanskelige jobben med \u00e5 sette sammen landslaget for neste vinter. Om det kuttes fra 11 til 10 l\u00f8pere, er selv en verdensstjerne som Erik Valnes i fare for \u00e5 miste plassen bare fordi han fikk \u00f8delagt sesongen med sykdom f\u00f8r og under OL. I hvert fall n\u00e5 som det er klart at kometen Einar Hedegart satser p\u00e5 langrenn i stedet for skiskyting.<\/p>\n

S\u00e5 blir det kamp innad i laget og i blant den store gjengen utenfor, om de f\u00e5 plassene som gir konkurranser p\u00e5 \u00f8verste internasjonale niv\u00e5.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Valget er tatt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

I DAG er maksgrensen der 6 norske l\u00f8pere, pluss vinnerne av verdenscupen og Skandinavisk cup<\/a>. Den siste friplassen har treningsfenomenet\u00a0Even Solem Michelsen <\/a>fram til Tour de Ski. S\u00e5 overtar den som da leder cupen.\u00a0<\/p>\n

Det blir garantert en nordmann. Sist vinter hadde Norge ti av de ti beste<\/a> plassene.<\/p>\n

Det er denne nasjonale maksgrensen som FIS og konkurrentene vil redusere. Muligens blir det besluttet i den internasjonale langrennskomiteen allerede om to uker, og s\u00e5 vedtatt i FIS-styret seinere i mai.<\/p>\n

DETTE kuttet p\u00e5 nasjonal kvote fra seks til fire l\u00f8pere vil f\u00e5 virkning fra og med verdenscupen 2027\/28, mens de f\u00f8rste innskrenkningene p\u00e5 norsk st\u00f8ttepersonell skjer kommende vinter om det skulle bety noe.\u00a0<\/p>\n

Det er lenge siden en sterk norsk \u00f8konomi eller en overlegen serviceavdeling bestemte de internasjonale resultatlistene. Denne suksessen speiler mye mer en helt spesiell norsk langrennskultur.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Gir Sverige alt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

MENS det er lett \u00e5 forst\u00e5 at sporten leter etter drastiske tiltak for \u00e5 begrense norsk dominanse, er det mer vrient \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor de suverene svenske jentene ogs\u00e5 m\u00e5 rammes.<\/p>\n

I internasjonalt kvinnelangrenn er det mye jevnere med l\u00f8pere fra seks nasjoner blant de ti beste <\/a>i verdenscupen sammenlagt. Da framst\u00e5r en reduksjon av Sveriges kvote helt un\u00f8dvendig. Tross alt er denne svenske suksessen ganske ny.<\/p>\n

Dessuten er det sn\u00e5lt i en verdenscup \u00e5 begrense tilgangen til sportens beste gjennom nasjonale kvoter. Det er ikke slik det fungerer i de st\u00f8rste individuelle idrettene.<\/p>\n

Der kvalifiserer den enkelte seg til \u00f8verste internasjonale konkurranseniv\u00e5 gjennom resultater.\u00a0<\/p>\n

Ikke etter nasjonalitet.<\/p>\n

ALT dette er argumenter mot et kutt av de nasjonale kvotene til sportens to toppnasjoner, men innsigelsene preller sannsynligvis av.\u00a0<\/p>\n

FIS-ledelsen f\u00e5r det helst som de vil.\u00a0<\/p>\n

I hvert fall n\u00e5r m\u00e5let er \u00e5 stoppe norsk totaldominanse i internasjonal langrenn for \u00e5 bevare sporten som en sterkest mulig OL-gren.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Bort med Norge<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"INTERNASJONAL vintersport er midt i store endringer. De tradisjonelle norske vinteridrettene som ski -og hurtigl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter er…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":218782,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[59],"tags":[772,266,20808,398,156,30,28,29,83,82,1359,20809],"class_list":["post-218781","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-sport","tag-fis","tag-kommentar","tag-kvoter","tag-langrenn","tag-meninger","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-sport","tag-sports","tag-sverige","tag-verdenscupen"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116446491463724131","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/218781","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=218781"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/218781\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/218782"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=218781"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=218781"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=218781"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}