{"id":221613,"date":"2026-04-25T08:08:39","date_gmt":"2026-04-25T08:08:39","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/221613\/"},"modified":"2026-04-25T08:08:39","modified_gmt":"2026-04-25T08:08:39","slug":"ida-fladen-det-er-forst-na-jeg-tor-innromme-at-jeg-er-ensom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/221613\/","title":{"rendered":"Ida Fladen: – Det er f\u00f8rst n\u00e5 jeg t\u00f8r innr\u00f8mme at jeg er ensom"},"content":{"rendered":"

Det sies at livet er en gave. Hva som skjuler seg bak innpakningspapiret, vet man aldri helt sikkert. Noen ganger f\u00e5r man ikke det man h\u00e5per p\u00e5, men selv n\u00e5r livet ikke blir slik man hadde sett for seg, kan det likevel vise seg \u00e5 v\u00e6re vakkert. At livet tar uventede veier, og at man aldri helt vet hva man f\u00e5r, har Ida Fladen (40) selv erfart.<\/p>\n

Da KK m\u00f8ter henne, har hun med seg en liten, firbeint venn med kr\u00f8llete pels. En goldendoodle ved navn Kanel. Hunden hun ikke hadde trodd skulle komme inn i livet hennes. Enda en av de uventede gavene. Vi skal snart komme tilbake til hvordan det ble slik.<\/p>\n

Mange kjenner nok Ida best fra podkasten \u00abIda med hjertet i h\u00e5nden\u00bb, der hun m\u00f8ter mennesker med ulikt syn p\u00e5 kj\u00e6rlighet og relasjoner. Felles for dem alle er at de har historier som f\u00e5r lytteren til \u00e5 f\u00f8le noe.<\/p>\n

Klikker du deg derimot inn p\u00e5 \u00abSp\u00e5rtsklubben\u00bb p\u00e5 VGTV, m\u00f8ter du en helt annen side av Ida Fladen. Her sitter hun omgitt av alfahanner som Mads Hansen og Erik Follestad. Programmet er lettbeint og fullt av humor, en total kontrast til den s\u00e5rbare tonen i \u00abIda med hjertet i h\u00e5nden\u00bb.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Var redd vi hadde mistet lykken i livet <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ida Fladen<\/p>\n

40 \u00e5r. Programleder.
\nSlo igjennom p\u00e5 tv med
\nprogrammet \u00abProsjekt
\nperfekt\u00bb p\u00e5 NRK i 2013.
\nHar jobbet med flere
\nprogrammer p\u00e5 TV 2 og
\nmed \u00abSp\u00e5rtsklubben\u00bb
\np\u00e5 VGTV. Aktuell med
\npodkasten \u00abIda med
\nhjertet i h\u00e5nden\u00bb. Er
\nsingel. Bor i\u00a0Oslo.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TO SIDER: Ida liker balansen mellom humor og seri\u00f8sitet. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\/Hest Agentur\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Det var trist<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hjertet i h\u00e5nden\t<\/p>\n

Ethvert menneske har sin historie, og denne gangen er det hennes eget hjerte hun forsiktig \u00e5pner og legger i h\u00e5nden. <\/p>\n

\u2013 Jeg elsker kontrasten mellom \u00abIda med hjertet i h\u00e5nden\u00bb og \u00abSp\u00e5rtsklubben\u00bb. Det speiler personligheten min, forklarer Ida.<\/p>\n

Helt siden hun var liten, har hun nemlig hatt det hun beskriver som to kontrastfylte sider. I\u00a0det ene \u00f8yeblikket kan hun v\u00e6re sprudlende, eventyrlysten og p\u00e5 jakt etter adrenalinkick, for s\u00e5 i neste \u00f8yeblikk \u00e5 lengte etter stillhet, n\u00e6rhet og de dype samtalene.<\/p>\n

Ida har vokst opp i R\u00e6lingen utenfor Oslo sammen med mamma, pappa og en lilles\u00f8ster som er to \u00e5r yngre. Da hun var seks \u00e5r gammel, skilte foreldrene seg, men de har likevel bodd bare en kort kj\u00f8retur unna hverandre.<\/p>\n

\u2013 Personligheten min var veldig tosidig som barn, det er blitt med meg hele livet. Noen ganger skj\u00f8nner jeg ikke helt min egen personlighet.<\/p>\n

\u2013 Som barn var jeg b\u00e5de rampete, vill og j\u00e6vlig, men samtidig en pliktoppfyllende nerd. Jeg ble god p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re b\u00f8llete i skjul. N\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 det, gjorde vi helt grusomme rampestreker.<\/p>\n

\u2013 \u00c5, hva kunne dere finne p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re?<\/p>\n

\u2013 Vi brukte blant annet \u00e5 bytte post hos alle naboene, slik at de fikk feil post. En gang brant vi all posten i hele gata. Jeg kunne til tider sl\u00e5ss litt med gutta. Men alt dette var de skjulte sidene mine. For jeg var ogs\u00e5 pliktoppfyllende og flink p\u00e5 skolen, s\u00e5 de fleste trodde nok at jeg var et englebarn.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abStryker jeg med n\u00e5 g\u00e5r det fint\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\/Hest Agentur\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Det var trist<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

P\u00e5 mange m\u00e5ter bodde Ida Fladen litt som \u00c5sa fra \u00abJul i Svingen\u00bb. Frem til hun var 13 \u00e5r gammel, drev moren en liten kiosk, og familien bodde i\u00a0etasjen over. Nede luktet det svakt av nystekte p\u00f8lser og nymalt kaffe, og kiosken var fylt av sm\u00e5godt. Hit kom folk fra nabolaget innom for \u00e5 sl\u00e5 av en prat, levere tippekupongen eller kj\u00f8pe seg noe godt.<\/p>\n

\u2013 Jeg jobbet mye der i barndommen. Ogs\u00e5 der kunne vi finne p\u00e5 rampestreker. Noen ganger plasserte vi b\u00f8tter med vann over d\u00f8ra, s\u00e5 kundene ble klissbl\u00f8te n\u00e5r de \u00e5pnet den.<\/p>\n

Den litt rampete siden fulgte Ida ogs\u00e5 i\u00a0ungdomstiden. Parallelt med at hun gjorde det bra p\u00e5 skolen og spilte fotball p\u00e5 fritiden, snek hun seg ut i helgene.<\/p>\n

\u2013 Jeg var en b\u00f8lle i helgene og en nerd p\u00e5 ukedagene.<\/p>\n

Ida beskriver seg selv som veldig familiekj\u00e6r. \u00c5 bo n\u00e6r familien er noe som har v\u00e6rt viktig for henne hele veien. Separasjonsangsten meldte seg da hun etter videreg\u00e5ende skulle flytte hjemmefra for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Danvik Folkeh\u00f8gskole i Drammen.<\/p>\n

\u2013 Den overgangen var verre enn man skulle tro. Jeg husker det kjempegodt. Mamma og lilles\u00f8steren min kj\u00f8rte meg til Drammen, og jeg hylgr\u00e5t. Det var bare tre kvarter \u00e5 kj\u00f8re hjem, men likevel syntes jeg at det var rart \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 et nytt sted uten \u00e5 kjenne noen.<\/p>\n

\u2013 Mens vennene mine reiste p\u00e5 backpacking jorda rundt, syntes jeg det var skummelt \u00e5\u00a0flytte tre kvarter hjemmefra. S\u00e5 det skal v\u00e6re en ekstremt bra mann jeg finner meg om jeg noen gang skal flytte et annet sted, ler Ida.<\/p>\n

Likevel har hun aldri angret p\u00e5 det hun omtaler som et litt pysete valg. Det var nemlig mediefolkeh\u00f8gskolen som ble hennes vei inn i\u00a0rampelyset. <\/p>\n

\u2013 Helt siden jeg var liten, har jeg v\u00e6rt over gjennomsnittet interessert i radio. Som liten pleide jeg \u00e5 spille inn egne radiosendinger p\u00e5 kassett. Og da jeg gikk radiolinja p\u00e5 Danvik, hadde vi utplassering i ulike mediebedrifter. Jeg var heldig og fikk praksisplass i Radio Energy. Det husker jeg var stas, for jeg vokste opp med \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 den kanalen.<\/p>\n

Etter det begynte ballen \u00e5 rulle. Ida fikk tilbud om jobb i radiokanalen, og ble v\u00e6rende i flere \u00e5r, f\u00f8r hun senere ble hentet over til P3. Ida Fladen har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktuell med en rekke tv-prosjekter, hun slo blant annet igjennom p\u00e5 tv med programmet \u00abProsjekt perfekt\u00bb p\u00e5 NRK i 2013.<\/p>\n

\u2013 Det var mens jeg jobbet i P3 at \u00abProsjekt perfekt\u00bb ble til.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

En dag kom fremmede og hentet Sandra<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PROSJEKT PERFEKT: Mange kjenner Ida Fladen fra NRK-serien Prosjekt perfekt. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\/Hest Agentur\n <\/p>\n

Konseptet gikk ut p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge en rekke ulike livsstilsr\u00e5d for \u00e5 f\u00e5 et perfekt liv. Ida var blant flere som dro p\u00e5 audition for \u00e5 f\u00e5 jobben.<\/p>\n

\u2013 Det var en lang prosess med flere auditionrunder. Det var en litt vanskelig periode, fordi vi var flere fra P3 som s\u00f8kte. Jeg husker at jeg ble kjempeglad da jeg fikk jobben, men at jeg ikke klarte \u00e5 uttrykke det p\u00e5 jobb. Det var flere som ikke var s\u00e5 forn\u00f8yd med utfallet, noe som var ubehagelig.<\/p>\n

Hun legger til:<\/p>\n

\u2013 Det er spisse albuer i mediebransjen, og det takler jeg d\u00e5rlig. Jeg tror at det er viktig \u00e5\u00a0unne folk ting. Den som er der til rett tid, eller er best egnet, f\u00e5r jobben. Noen ganger m\u00e5 man konkurrere om de samme jobbene. S\u00e5nn er det bare. Men det var noe jeg syntes var ubehagelig i starten.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Yvonne var 14 da hun mistet moren, fire \u00e5re senere ble faren akutt syk<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Opp og nedturer\t<\/p>\n

Ida forklarer at hun er blitt mer hardhudet med \u00e5rene. Nylig fylte hun 40 \u00e5r. I l\u00f8pet av livet har hun f\u00e5tt l\u00e6re p\u00e5 den harde m\u00e5ten at livet ikke bestandig er en dans p\u00e5 roser. At man noen ganger m\u00e5 stoppe opp, plukke ut tornene man har tr\u00e5kket p\u00e5, f\u00f8r man kan fortsette dansen.<\/p>\n

Det var 1. mars 2022 at Ida Fladens skjoldbruskkjertel ble operert vekk. Den m\u00e5tte fjernes fordi det ble oppdaget to svulster i den. I et tidligere intervju med KK fortalte Ida at hun beholdt roen, men at stillheten som fulgte i telefonen da hun h\u00f8rte hvor lei seg faren ble, var vond.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Noen ganger kommer t\u00e5rene. S\u00e5 mye savn<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OPTIMIST: Ida er en evig optimist, tross motstanden hun har m\u00f8tt. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\/Hest Agentur\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u2013 Jeg er preget<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ida er n\u00e5 tilbake i rampelyset etter at hun en lengre periode var sykmeldt. Selv beskriver hun seg som en optimist. Og til tross for at hun har hatt problemer som har g\u00e5tt utover helsen, \u00f8nsker hun ikke \u00e5 forbindes med sykdom. Men hun kan fortelle at \u00e5rsaken til sykmeldingen bunner i at kreften hun hadde for noen \u00e5r siden, har skapt problemer i ettertid.<\/p>\n

\u2013 Det var vanskelig fysisk, men ogs\u00e5 mentalt. Da jeg var sykmeldt hele fjor\u00e5ret, merket jeg ogs\u00e5 at bransjen er hard. At det \u00e5 ikke ha en A4-helse er vanskelig n\u00e5r man konstant skal levere. For man skal helst v\u00e6re frisk og rask hele tiden.<\/p>\n

Lenge hadde Ida sett for seg at det \u00e5 fylle 40 skulle v\u00e6re annerledes. Aller helst skulle det inneb\u00e6re \u00e5 ha b\u00e5de mann og barn. Det er n\u00e5 vi skal tilbake til den firbeinte skapningen som pent har lagt seg i sofaen mens vi sitter og prater. <\/p>\n

Kanel lyser opp idet Ida sier navnet hennes for \u00e5 forklare hvordan det hadde seg at hun fikk hund.<\/p>\n

\u2013 Da jeg var sykmeldt, trengte jeg en unnskyldning for \u00e5 komme meg mer ut, s\u00e5 jeg tenkte at det \u00e5 passe en hund kunne v\u00e6re fint.<\/p>\n

Lenge hadde det v\u00e6rt stille fra henne p\u00e5 sosiale medier. Men s\u00e5 br\u00f8t hun stillheten:<\/p>\n

\u00abDenne er for de spesielt interesserte, er det noen i nabolaget som har en hund jeg kan passe litt og g\u00e5 turer med?\u00bb<\/p>\n

Responsen var overveldende. Idas innboks var fylt opp med meldinger fra mennesker som bodde alt fra 20 til 500 meter unna henne og som ville ha hjelp med hundepass.<\/p>\n

\u2013 Jeg m\u00e5tte nesten bare ta en rulett og trykke stopp. S\u00e5 det var ganske tilfeldig at det ble Kanel. <\/p>\n

\u2013 Hun er en viktig grunn til at jeg kom meg\u00a0tilbake til en normal hverdag og fikk bedre helse.<\/p>\n

Den lille firbeinte er overraskende sprek, og er med p\u00e5 alt fra korte turer til lengre skiturer p\u00e5 over en mil.<\/p>\n

\u2013 Det er en god motivasjon \u00e5 ha henne med seg p\u00e5 tur. Hun f\u00e5r meg til \u00e5 gj\u00f8re ting som er bra for meg. Man kan si jeg er blitt en slags fostermor for henne. Samtidig f\u00f8ler jeg meg mindre ensom n\u00e5r jeg har hennes selskap.<\/p>\n

\u2013 Har du f\u00f8lt deg mye ensom?<\/p>\n

\u2013 Ja, jeg er mye ensom. Det er f\u00f8rst det siste \u00e5ret jeg har turt \u00e5 innr\u00f8mme at jeg er ensom. Jeg har venner og familie, men n\u00e5r man blir eldre, glir man litt fra vennene sine. Man henger ikke like ofte, de stifter familie og har en helt annen hverdag. Jeg skulle ofte \u00f8nske jeg hadde noen \u00e5\u00a0komme hjem til. En som kunne ta vare p\u00e5 meg. For jeg kan ikke lenger huske hvordan det er \u00e5\u00a0bli tatt vare p\u00e5.<\/p>\n

Ida stopper opp litt, og det er tydelig at temaet ber\u00f8rer henne.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Det var for t\u00f8ft for meg, og ikke forenelig med det livet jeg \u00f8nsket \u00e5 leve<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SELVSTENDIG: Selv om hun har blitt selvstendig er det noe hun savner. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\/Hest Agentur\n <\/p>\n

\u2013 Jeg er blitt selvstendig og tar vare p\u00e5 meg selv. Man blir t\u00f8ff og skarp av \u00e5 v\u00e6re mye alene, men jeg er egentlig ganske s\u00e5rbar. Jeg tror at jeg er blitt litt for hardhudet av \u00e5 v\u00e6re singel s\u00e5 lenge. Det er ikke noe jeg vil, men en slags forsvarsmekanisme.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u2013 Jeg skj\u00f8nte ikke hvorfor jeg ikke hadde spurt ham tidligere<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Plan B\t<\/p>\n

I 2024 var Ida aktuell med programmet \u00abIda & Vegard \u2013 Plan Baby\u00bb, der hun sammen med sin single, homofile venn, Vegard Harm, s\u00e5 p\u00e5 en plan B: Kunne det v\u00e6re en id\u00e9 \u00e5 f\u00e5 barn sammen?<\/p>\n

\u2013 Vegard og jeg hadde lenge snakket om at vi ville gj\u00f8re noe sammen. Vi hadde tullet litt med at vi kanskje kunne f\u00e5tt et barn sammen, siden begge er single og vil ha barn. Noen ganger kan jeg tenke: \u00abFader, at vi ikke bare fikk et barn sammen.\u00bb<\/p>\n

Da Vegard og Ida spilte inn \u00abPlan Baby\u00bb, passet de tre barn for \u00e5 f\u00e5 en pr\u00f8vesmak p\u00e5 hvordan det ville v\u00e6rt \u00e5 ha barn sammen.<\/p>\n

\u2013 Vi ble s\u00e5 glad i barna. Det var kaos \u00e5 ha barn med Vegard, men ogs\u00e5 veldig fint. Jeg vil jo aller helst f\u00e5 barn med en kj\u00e6reste, og Vegard bor i\u00a0Stokke, s\u00e5 i realiteten ville det blitt vanskelig. Jeg skj\u00f8nner jo at jeg begynner \u00e5 f\u00e5 d\u00e5rlig tid, men\u00a0jeg\u00a0har selvf\u00f8lgelig et h\u00e5p. Men kanskje venter jeg s\u00e5 lenge at det blir for sent. Det vet man aldri.<\/p>\n

Ida synes ikke at det \u00e5 bli eldre er skremmende i seg selv. Likevel kan hun sitte med tanken om at\u00a0livet ikke er blitt helt som hun hadde sett for seg.<\/p>\n

\u2013 De biologiske tingene f\u00e5r man ikke gjort noe med, det gj\u00f8r meg kjempestresset. Det handler ikke om selve tallet eller det \u00e5 skulle fylle 40, mer at biologi er biologi. Men s\u00e5 lever vi jo i 2026, og mye er mulig.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abMamma, du m\u00e5 komme. Astrid er p\u00e5kj\u00f8rt, men jeg tror hun lever\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ANNERLEDES: Livet ble annerledes enn det Ida Fladen hadde sett for seg. FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\/Hest Agentur\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FOTO: Ida Bj\u00f8rvik\/Hest Agentur\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Etter 17 gode \u00e5r sammen, kjente Hanne det i kroppen: \u00abJeg vil skilles\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Om ikke livet til punkt og prikke er blitt som Ida s\u00e5 det for seg, s\u00e5 er det likevel en som har all grunn til \u00e5 v\u00e6re stolt: nemlig lille Ida som satt p\u00e5 pikerommet og lagde radiosendinger for moro skyld.<\/p>\n

\u2013 Jeg er nok d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re stolt over meg selv, men jeg tror at lille Ida ville v\u00e6rt stolt over at jeg trosset frykten og fulgte dr\u00f8mmene mine. Jeg er ikke like tilbakeholdende, og t\u00f8r \u00e5 ta litt mer plass, sier hun og fortsetter:<\/p>\n

\u2013 Med alderen er jeg blitt tryggere i meg selv. Det er befriende, og ikke minst viktig. Hadde jeg ikke v\u00e6rt komfortabel, kunne jeg ikke overlevd i denne bransjen.<\/p>\n

Ikke minst har hun funnet balansegangen, den som gj\u00f8r at hun f\u00e5r utl\u00f8p for de to personlighetene hun har hatt med seg siden barndommen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ern\u00e6ringsfysiolog: – Kvinner i denne alderen kan ha godt utbytte av \u00e5 ta kreatin<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u2013 I \u00abSp\u00e5rtsklubben\u00bb f\u00e5r jeg utl\u00f8p for hun som brente posten til naboene, mens den pliktoppfyllende siden av meg f\u00e5r utl\u00f8p i \u00abIda med hjertet i h\u00e5nden\u00bb. Det er fint \u00e5 kunne snakke \u00e5pent og i dybden om viktige og alvorlige temaer.<\/p>\n

Hvordan fremtiden vil se ut, vet ingen. For livet kan bare forst\u00e5s baklengs, men m\u00e5 leves forlengs \u2013 og kanskje er det der noe av skj\u00f8nnheten ligger. For uvitenhet sies \u00e5 v\u00e6re lykke, og noen ganger er det i m\u00f8te med det uvisse at vi virkelig lever. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Har du et tips?<\/p>\n

Hei, jeg heter Ida Ystmark, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi b\u00f8r skrive om?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det sies at livet er en gave. Hva som skjuler seg bak innpakningspapiret, vet man aldri helt sikkert.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":221614,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,7196,9911,22,23,4016,17,18,13,30,28,29,14,16,1492,14286,26,27],"class_list":["post-221613","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-ida-fladen","tag-ida-med-hjertet-i-handen","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-livet","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-programleder","tag-spartsklubben","tag-top-stories","tag-topstories"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116464327911190453","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/221613","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=221613"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/221613\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/221614"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=221613"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=221613"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=221613"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}