{"id":222741,"date":"2026-04-26T18:59:05","date_gmt":"2026-04-26T18:59:05","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/222741\/"},"modified":"2026-04-26T18:59:05","modified_gmt":"2026-04-26T18:59:05","slug":"jeg-har-et-kjaerlighetsforhold-til-klaer-som-kan-kalles-nevrotisk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/222741\/","title":{"rendered":"\u2013 Jeg har et kj\u00e6rlighetsforhold til kl\u00e6r som kan kalles nevrotisk"},"content":{"rendered":"

Gudrun Marie Schmidt<\/p>\n

Kulturjournalist og programleder for Politikens
\ndaglige podkast \u00abDu lytter
\ntil\u00a0Politiken\u00bb.
\nFast reporter og featurejournalist i kulturredaksjonen.
\nAktuell med boken \u00abSting,
\nsaks, begj\u00e6r\u00bb (People\u2019s
\nPress), som blant annet
\nhandler om den tidligere
\nmoteredakt\u00f8ren Ulla
\nLinnemanns enorme garderobe \u2013 som Gudrun Marie
\nSchmidt tilfeldigvis arvet.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

I leiligheten sin i K\u00f8benhavn har den ferske forfatteren og erfarne journalisten Gudrun Marie
\nSchmidt et skattkammer gjemt bak en d\u00f8r. Selve
\nd\u00f8ren er ikke spesiell, men bak den skjuler det seg
\nen viktig del av Gudrun Maries liv. Et lite rom som
\nbugner av kl\u00e6r.\u00a0<\/p>\n

Fra gardinstenger henger kjole etter
\nkjole \u2013 paljetter, chiffon og skinn \u2013 og p\u00e5 kleshengere
\noveralt, der det er plass, henger blant annet en stor, r\u00f8d
\npelsk\u00e5pe, kimonoer og blondebluser. Her finnes ogs\u00e5
\nstabler av hatter, og i skapet ligger skuffer fulle av sko,
\nbelter, bodyer og strikkegensere.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg har et kj\u00e6rlighetsforhold til kl\u00e6r som kan kalles
\nnevrotisk. Klesskapet mitt ser ut som en klimakatastrofe, men det meste er brukt, og resten er gammelt
\n\u2013 det ser bare s\u00e5 vanvittig ut fordi jeg ikke klarer \u00e5 kaste
\nnoe, forteller Gudrun Marie.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Da jeg var ten\u00e5ring, hadde moren min f\u00e5tt nyss om
\nen kvinne i K\u00f8benhavn som maskinstrikket bolerojakker. Jeg fikk en av dem. Den hadde roser, glinsende garn
\nog struttende form. Den var kort, med en krage man
\nkunne sl\u00e5 opp, og den var virkelig flashy. At jeg kastet
\nden, er et tap for livet! En kjempetabbe \u2013 jeg skj\u00f8nner
\nikke at jeg kunne finne p\u00e5 det. Den var s\u00e5 morsom!\u00a0<\/p>\n

Slik er det \u00e5 snakke med Gudrun Marie: Hvert eneste
\nplagg har en historie, og hun forteller med smittende
\nbegeistring mens hun viser frem den ene skatten etter
\nden andre i det lille rommet. N\u00f8kkelordet er \u00abmoro\u00bb.
\nGudrun Marie har det g\u00f8y med kl\u00e6rne sine.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg pr\u00f8ver \u00e5 se litt bort fra det som er trendy akkurat
\nn\u00e5, for da varer kl\u00e6rne evig. De tingene som skiller seg
\nut og er spesielle, blir v\u00e6rende i garderoben min lenge.<\/p>\n

Det er derfor jeg fortsatt bruker kl\u00e6r jeg har hatt i 20 \u00e5r
\neller mer, sier Gudrun Marie, som akkurat n\u00e5 er aktuell
\nmed boken \u00abSting, saks, begj\u00e6r\u00bb \u2013 om nettopp kl\u00e6r.\u00a0<\/p>\n

Det er en poetisk bok om det \u00e5 kle seg, om kl\u00e6rne
\nsom former oss og ikke minst om intimiteten som
\nfinnes i kl\u00e6r.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dette \u00abstilgrepet\u00bb avsl\u00f8rer alderen din<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Gudrun Marie hater \u00e5 kaste kl\u00e6r. Hun har
\nblant annet en hel samling gamle bodyer som
\nhun h\u00e5ndvasker forsiktig og passer godt p\u00e5. FOTO: Marc Fluri\n <\/p>\n

BOKEN ER NETTOPP kommet ut, men den var ikke
\nlett \u00e5 skrive. For inni Gudrun Marie var det en liten
\nstemme som sa at hun ikke burde skrive en bok om
\nkl\u00e6r. Derfor begynner boken ogs\u00e5 med alle grunnene
\ntil at hun ikke skulle skrive den.<\/p>\n

\u2013 Der st\u00e5r det for eksempel at det er dumt
\n\u00e5\u00a0interessere seg for kl\u00e6r. At hvis jeg skriver en bok
\nom kl\u00e6r, kan jeg ikke bli tatt seri\u00f8st som journalist.
\nDet er ting jeg egentlig er uenig i, men som jeg likevel
\nb\u00e6rer med meg. Det skaper en slags blokkering i meg
\n\u2013 en stoppekloss. Det opptok meg s\u00e5 mye at jeg m\u00e5tte
\nskrive det ned f\u00f8r jeg kunne tillate meg selv \u00e5 skrive
\nresten av boken, forteller hun.\u00a0<\/p>\n

\u2013 \u00c5 skrive at det er dumt \u00e5 interessere seg for kl\u00e6r\u00a0\u2026
\ndet er s\u00e5 nedsettende overfor mitt eget forhold til
\ndet \u00e5\u00a0kle seg! Det er en ukj\u00e6rlig stemme, og den st\u00e5r
\ni\u00a0kontrast til hvor interessant og g\u00f8y jeg faktisk synes
\ndet er. Kl\u00e6r er verdens beste tema \u2013 det er s\u00e5 givende!
\nOg\u00a0derfor er det jo spr\u00f8tt at jeg g\u00e5r rundt med en s\u00e5
\nhard\u00a0indre stemme som sier at det er dumt og feil,
\nsier hun.\u00a0<\/p>\n

Gudrun Marie kjemper fortsatt med den stemmen,
\nmen boken finnes likevel. Utgangspunktet er hennes\u00a0egne minner om kl\u00e6r, men den favner ogs\u00e5 barndom,
\nkj\u00f8nnsroller, seksualitet \u2013 og selvf\u00f8lgelig kroppen.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg skriver ogs\u00e5 at jeg ikke burde skrive om kl\u00e6r
\nfordi jeg kan komme til \u00e5 p\u00e5virke d\u00f8trene mine i feil
\nretning. At de kan begynne \u00e5 interessere seg for noe
\nlite i stedet for noe stort. Den diskusjonen om hva som
\ner stort og hva som er sm\u00e5tt, henger ogs\u00e5 sammen
\nmed kj\u00f8nn. \u00abMenn tar seg av de store, viktige linjene
\n\u2013 kvinner tar seg av de sm\u00e5.\u00bb Og hva er de sm\u00e5 linjene
\ntradisjonelt sett? Barn, hjem, mat \u2013 og kl\u00e6r. Som om
\ndet ikke har noen verdi. Den antakelsen har satt seg
\ni meg som en hard indre stemme som sier: \u00abDu m\u00e5
\nikke skrive en bok om kl\u00e6r!\u00bb\u00a0<\/p>\n

Men kl\u00e6r har verdi, sier Gudrun Marie. En veldig
\nstor verdi, faktisk. Og det gjelder enten man, som
\nhenne, har et \u00abnesten nevrotisk\u00bb forhold til kl\u00e6r, eller
\nman g\u00e5r i bukse og T-skjorte hver dag.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg har tenkt p\u00e5 at kl\u00e6r egentlig er noe veldig\u00a0intimt. Det er noe indre som vi trekker ut og viser p\u00e5
\noverflaten. En indre, personlig ting som vi former og
\nkler oss i. Kl\u00e6r er ikke overfladisk \u2013 det er det indre som
\nlegges ut, s\u00e5 andre kan se det. Og det er den bevegelsen,
\nfra innsiden og ut, boken handler om.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dette plagget er like enkelt som det er genialt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u2013 Den r\u00f8de jakken er fra den tidligere
\nmoteredakt\u00f8ren Ulla Linnemanns garderobe. Den l\u00e5 i en av de siste posene
\njeg fikk fra datteren hennes, og da jeg
\nstakk h\u00e5nden i lommen, fant jeg Ullas
\nvisittkort, forteller Gudrun Marie, som
\nhar et eget rom til garderoben sin. FOTO: Marc Fluri\n <\/p>\n

DET VAR IKKE Gudrun Maries egen garderobe som
\nsatte i gang refleksjonene hennes om kl\u00e6r. Nei, det
\nvar en helt annen kvinnes garderobe. En dag fikk hun
\nnemlig en melding fra moren til et barn i s\u00f8nnens klasse.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Vi er ikke egentlig venner. Jeg liker henne veldig
\ngodt, men vi sees bare i forbindelse med skolen. Hun
\nhadde lagt merke til at jeg hadde et spesielt forhold til
\nkl\u00e6r \u2013 et annet forhold enn
\nhun selv hadde. Hun hadde
\ngitt meg komplimenter noen
\nganger, blant annet for noen
\nkule cowboyst\u00f8vler jeg har
\nf\u00e5tt av mannen min. Jeg hadde dem p\u00e5 p\u00e5 en foreldrefest,
\nog hun sa at st\u00f8vlene minnet
\nhenne om moren hennes, som
\nhadde v\u00e6rt journalist og moteredakt\u00f8r.<\/p>\n

Meldingen fra kvinnen
\nhandlet nettopp om kl\u00e6r.
\n\u00abKan jeg sp\u00f8rre deg om en litt
\nrar ting?\u00bb skrev hun. Gudrun
\nMarie ble nysgjerrig.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Hun forklarte litt
\nunnskyldende at moren hennes hadde veldig mye kl\u00e6r, men n\u00e5 skulle flytte p\u00e5
\npleiehjem. Hun visste ikke hva hun skulle gj\u00f8re med
\nalt. Kanskje jeg ville v\u00e6re interessert i noe av det? Jeg
\nsvarte selvf\u00f8lgelig \u00abJA\u00bb med en gang. Det var jo dr\u00f8mmescenarioet mitt.\u00a0<\/p>\n

Etter hvert begynte flyttekassene og posene med den
\ntidligere moteredakt\u00f8rens kl\u00e6r \u00e5 komme til Gudrun
\nMaries leilighet. Hun \u00e5pnet den ene kassen etter den
\nandre.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg tenkte: \u00abDette er helt vilt!\u00bb Det var s\u00e5 morsomt
\nog fint. Og s\u00e5 kom det bare mer og mer. P\u00e5 et tidspunkt
\nluktet hele leiligheten av den gamle damens parfyme.
\nMannen min, Thomas, var heldigvis p\u00e5 reise den uken.
\nHan begynte etter hvert \u00e5 si: \u00abN\u00e5 er det for mye!\u00bb Det
\nsto pappkasser overalt.\u00a0<\/p>\n

Gudrun Marie pakket ut kl\u00e6rne ett plagg av gangen
\n\u2013 men hun pakket ogs\u00e5 ut noe annet.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Da jeg begynte \u00e5 trekke opp disse fantastiske
\nkjolene, skj\u00f8rtene, bodyene, jakkene, beltene, veskene
\nog skoene, slo det meg: Det tegnet seg et bilde av en
\nkvinne. Det var som om jeg l\u00e6rte henne \u00e5 kjenne gjennom kl\u00e6rne, sier Gudrun Marie.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg f\u00f8lte ogs\u00e5 at jeg kunne se hvordan hun hadde\u00a0det med seg selv og kroppen sin gjennom kl\u00e6rne. Det
\nvar for eksempel en enorm samling brede belter. Slike
\nbelter fremhever midjen. Hvis man er glad i midjen
\nsin, tar man p\u00e5 seg et bredt, i\u00f8ynefallende belte. Disse
\nbeltene hadde ville s\u00f8lv- og gullspenner \u2013 til og med
\ndyrehoder!<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u2013 Den bredbremmede hatten
\nfant jeg i en R\u00f8de Korsbutikk for noen \u00e5r siden, forteller Gudrun Marie, som ogs\u00e5
\nhar arvet mye fra bestemoren
\nsin \u2013 en kvinne som virkelig tok
\nvare p\u00e5 kl\u00e6rne sine. Hun d\u00f8de
\ni fjor, nesten 100 \u00e5r gammel. FOTO: Marc Fluri\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u2013 Ingen blomsterkranser i sikte<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

SLIK SIER KL\u00c6RNE v\u00e5re mye om hvordan vi har det
\nmed kroppen v\u00e5r, understreker Gudrun Marie. Hun la
\nmerke til at moteredakt\u00f8ren tilsynelatende ikke hadde
\nnoen korte skj\u00f8rt \u2013 kanskje hun ikke likte \u00e5 vise beina?\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det var ogs\u00e5 mange bodyer, og de er blitt en
\nskatt for meg. Jeg h\u00e5ndvasker dem forsiktig, for de er
\ns\u00e5 vakre. Jeg har sm\u00e5 bryster
\nselv, men jeg forestiller meg
\nat hun hadde en st\u00f8rre byste
\nsom hun var stolt av. Det var
\nsom om jeg gjennom kl\u00e6rne
\ns\u00e5 hennes blikk p\u00e5 seg selv.
\nHvem var denne kvinnen jeg
\npakket ut? Hun ble levende
\ngjennom kl\u00e6rne sine, og det
\nfikk meg til \u00e5 tenke mye p\u00e5
\nmitt eget forhold til kroppen
\nmin. Det p\u00e5virker jo alt som
\nhar med kl\u00e6r \u00e5 gj\u00f8re! Det ble
\ndrivstoff til boken, forteller
\nGudrun Marie.\u00a0<\/p>\n

Etter hvert vokste det
\nfrem et mosaikkbilde i alle
\nslags former, farger, m\u00f8nstre
\nog teksturer. Der var de mintgr\u00f8nne lakkskoene hun
\nelsket som barn. Eller f\u00f8lelsen av \u00e5 f\u00e5 et r\u00f8dt velursett,
\nhjemmesydd av farmoren, men i feil farge. Og som
\nvoksen \u2013 f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re feil kledd.\u00a0<\/p>\n

\u2013 En dag skulle jeg p\u00e5 foreldresamtale p\u00e5 barnas
\nskole. Jeg hadde hatt det travelt p\u00e5 jobb, og om morgenen hadde jeg kledd meg litt sexy \u2013 en svart lakkjakke,
\nen genser der man kunne ane bh-en og et kort skj\u00f8rt.
\nJeg tenkte ikke over det p\u00e5 jobb, men plutselig sto jeg
\nder foran skolen, p\u00e5 vei inn til et slags krisem\u00f8te, i det
\nantrekket. \u00abHva driver du med?\u00bb tenkte jeg. \u00abDette
\ng\u00e5r jo ikke! S\u00e5nn kan ikke en mor se ut!\u00bb\u00a0<\/p>\n

\u2013 Mot og skam henger sammen n\u00e5r vi snakker om
\nkl\u00e6r. Det er to motsetninger som stadig kolliderer.
\nNettopp fordi kl\u00e6r gj\u00f8r det indre synlig for omverdenen. Det gjelder enten man g\u00e5r i gr\u00e5tt, praktisk turt\u00f8y
\neller elsker sterke farger. Det er modig hver eneste gang
\nvi tar p\u00e5 oss kl\u00e6r, fordi det er en m\u00e5te \u00e5 vise verden
\nhvem vi er. Men hver gang vi er modige, kan vi ogs\u00e5
\nv\u00e6re redd for at vi har g\u00e5tt for langt.\u00a0<\/p>\n

Mens Gudrun Marie forteller, g\u00e5r hun frem og tilbake til skattkammeret sitt. Hun viser frem en glitrende
\nkjole i\u00a0regnbuens farger, leter etter noe, og gir s\u00e5 opp. I\u00a0dag har hun p\u00e5 seg en bl\u00e5 kjole med knallr\u00f8dt broderi.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Kjolen jeg har p\u00e5 i dag, er en av mammas gamle.
\nJeg hadde s\u00e5 lyst til \u00e5 ha p\u00e5 meg noe av hennes t\u00f8y
\ni\u00a0dag. Som barn syntes jeg ikke noe
\ns\u00e6rlig om den, men som voksen
\nelsker jeg den. Den er spesiell \u2013 fra
\nS\u00f8r-Afrika, men ser ut som noe
\nfra 1970-tallet. \u00c5 ha den p\u00e5 gir
\nmeg glede. Samtidig setter den en
\nstemning: Vi skal ha det g\u00f8y! Du
\nf\u00e5r gjerne se p\u00e5 meg \u2013 det er greit.<\/p>\n

DET \u00c5 ARVE kl\u00e6r er viktig for
\nGudrun Marie. Som med moteredakt\u00f8ren f\u00f8ler hun ogs\u00e5 en forbindelse til moren n\u00e5r hun bruker
\nhennes kl\u00e6r.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det kommer jo an p\u00e5 hvem man arver fra, men da
\njeg begynte \u00e5 tenke over dette, gikk det opp for meg hvor
\nmye jeg elsker kl\u00e6rne jeg har arvet etter mamma. Det er
\nsom om kroppen hennes fortsatt finnes i dem, selv om
\nde sitter p\u00e5 meg. Omsorgen ligger i s\u00f8mmene \u2013 hun er
\ntil stede i dem. Det er jeg, som voksen kvinne, som b\u00e6rer
\nmammas kj\u00e6rlighet p\u00e5 kroppen, sier Gudrun Marie.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det er noe med m\u00f8dre og d\u00f8tre som er spennende,
\nfor vi speiler hverandre. Jeg s\u00e5 hele tiden p\u00e5 hva mamma\u00a0gjorde med kl\u00e6rne sine. Jeg lekte med kl\u00e6rne hennes,
\npr\u00f8vde dem, satt inne i klesskapet, tok p\u00e5 skoene hennes
\nog klakket rundt og lekte fin dame.\u00a0<\/p>\n

Gleden ved kl\u00e6r g\u00e5r i arv i Gudrun Maries familie.
\nMormoren hennes var liten, bare 1,48 h\u00f8y, og kom fra en
\narbeiderfamilie som ikke hadde r\u00e5d til nye kl\u00e6r. Heldigvis gjorde st\u00f8rrelsen hennes at hun kunne kj\u00f8pe \u00abflashy\u00bb
\nantrekk p\u00e5 salg. Gleden ble gitt videre til Gudrun Maries
\nmor \u2013 og videre til Gudrun Marie selv.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg vokste opp i en familie som ikke hadde mye
\npenger. Det betydde at jeg ikke kunne kle meg dyrt
\n\u2013\u00a0jeg kunne ikke vise meg frem i nye kl\u00e6r slik andre
\ngjorde. Derfor m\u00e5tte jeg finne en annen vei. Jeg m\u00e5tte
\nv\u00e6re kreativ.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Katie Holmes tar tilbake 2010s hotteste frisyre<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u2013 Kjolen er mammas gamle
\nfra 1980-tallet og kommer
\nfra Soweto i S\u00f8r-Afrika. Som
\nbarn syntes jeg den var rar og
\naltfor vid, men i dag elsker jeg
\nden \u2013 og jeg f\u00f8ler meg n\u00e6r
\nmoren min n\u00e5r jeg har den p\u00e5,
\nsier Gudrun Marie. FOTO: Marc Fluri\n <\/p>\n

FORHOLDET TIL KL\u00c6R og kropp henger ul\u00f8selig
\nsammen, og i perioder der Gudrun Marie veier mer,
\npr\u00f8ver hun \u00e5 snu det til noe positivt.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Noen ganger er jeg mer forn\u00f8yd med kroppen min
\nenn andre ganger. N\u00e5r jeg er rundere, unng\u00e5r jeg visse
\nplagg, og det er synd. Til gjengjeld blir jeg kanskje mer
\nglad i brystene mine. Hvordan kan jeg ha det g\u00f8y med
\ndem? Eller den store rumpa \u2013 hva
\nkan jeg f\u00e5 ut av den? Den er jo morsom \u00e5 g\u00e5 rundt og strutte med, sier
\njournalisten, som har to gode r\u00e5d til
\ndem som vil ha det morsommere
\nmed kl\u00e6rne sine.\u00a0<\/p>\n

\u2013 For det f\u00f8rste synes jeg alle
\nfortjener \u00e5 ha det g\u00f8y med kl\u00e6r.
\nHva gj\u00f8r man hvis man har g\u00e5tt
\nlei? Jeg tror man skal starte med
\ndet taktile: Finn ut hva slags stoff
\ndu liker \u00e5 ta p\u00e5. P\u00e5 den m\u00e5ten kan
\ndu n\u00e6rme deg kl\u00e6rne som om de
\nvar en person du liker. N\u00e5r du tar p\u00e5 deg kl\u00e6r, ber\u00f8rer
\nde deg ogs\u00e5. Det skjer en sanselig utveksling der.
\n\u2013 Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 se p\u00e5 andre kvinner hvis
\nstil du liker. Hva er det ved dem du synes er fint? Er
\ndet m\u00e5ten de bruker en genser p\u00e5? En spesiell krage?
\nFarger? Kanskje finner du en kvinne med en kropp som
\nligner din egen \u2013 se hva hun gj\u00f8r. Jeg ville g\u00e5tt rundt og
\nlatt meg inspirere, kanskje til og med begeistre! Sakte,
\nmen sikkert kan man ta inn noe av det. P\u00e5 den m\u00e5ten
\nl\u00e5ner vi ogs\u00e5 litt av hverandres mot. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Delte strikkeoppskrift – responsen var ellevill<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

N\u00e5 vil alle ha \u00abmormor\u00bb-sneakers<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

N\u00e5 trender denne h\u00e5rfargen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Gudrun Marie Schmidt Kulturjournalist og programleder for Politikens daglige podkast \u00abDu lytter til\u00a0Politiken\u00bb. Fast reporter og featurejournalist i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":222742,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[71,6884,2968,4024,30,28,29,4415,5624,72],"class_list":["post-222741","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-entertainment","tag-forfatter","tag-klaer","tag-mote","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-shopping","tag-trender","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/222741","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=222741"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/222741\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/222742"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=222741"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=222741"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=222741"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}