![\"Det](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/meta%20vs%20elkem%20pareto.png\")
Det er forskjell p\u00e5 amerikansk tek og\u00a0norsk industri b\u00e5de n\u00e5r det gjelder jobbantrekk og driftsmarginer.\u00a0Illustrasjon:\u00a0Pareto Norwegian Silicon Forrest<\/p>\nDenne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.<\/p>\n
\u00abRallartida 2.0\u00bb.\u00a0\u00abEn ny industriell revolusjon\u00bb. De store ordene sitter l\u00f8st n\u00e5r kraftbransjen beskriver datasentrenes inntog.<\/p>\n
Halvparten av nettk\u00f8en er n\u00e5 datasentre. Bare siden nytt\u00e5r har Statnett f\u00e5tt henvendelser fra datasentre om over 7300 megawatt, nesten\u00a020 prosent av kapasiteten i hele kraftsystemet.\u00a0Siden nytt\u00e5r. <\/p>\n
Henvendelser er ikke fast fisk. Men selv en liten del av det er nok til \u00e5 endre kraftbalansen og str\u00f8mprisen drastisk.<\/p>\n
Smelteverk vs Zuckerberg<\/p>\n
Det er vanskelig \u00e5 si hvor vippepunktet ligger. Men ett eller annet sted blir det for krevende for den tradisjonelle industrien i Norge:\u00a0 Smelteverkene, papirproduksjon og kunstgj\u00f8dsel. Hj\u00f8rnesteinene.<\/p>\n
Paretos fornybardirekt\u00f8r Lars Ove Skorpen kaller dem \u00abkokerne\u00bb.\u00a0<\/p>\n
\u2013 De er sjansel\u00f8se mot disse gutta her, sa Skorpen til\u00a0Fornybar Norges \u00e5rskonferanse tidligere i april.<\/p>\n
Han pekte p\u00e5 et bilde av Mark Zuckerberg, Bill Gates og Sundar Pichai, som ogs\u00e5 viste\u00a0driftsmarginene til Meta, Microsoft og Google: 32-45 prosent.\u00a0<\/p>\n
P\u00e5 den andre siden av skjermen smilte sjefene i Norske Skog, Elkem og Hydro. Med hjelm, kjeledress og\u00a0driftsmarginer p\u00e5 mellom to og \u00e5tte prosent.<\/p>\n
\u2013\u00a0Alcoa p\u00e5 Lista kan fort g\u00e5 ut av business med prisene vi n\u00e5 ser, sier Skorpen.<\/p>\n
Det er forskjell p\u00e5 amerikansk tek og\u00a0norsk industri b\u00e5de n\u00e5r det gjelder jobbantrekk og driftsmarginer.\u00a0Illustrasjon:\u00a0Pareto Norwegian Silicon Forrest<\/p>\n
S\u00e5 skulle man kanskje tro at resten av konferansen ville handle om hvordan Norge skal unng\u00e5 at industrien d\u00f8r ut og erstattes av datasentre.\u00a0<\/p>\n
Men nei.\u00a0Skorpen lanserte i stedet kongstanken\u00a0Norwegian Silicon Forest: En samling datasentre p\u00e5 over 975 MW som har s\u00f8kt seg til H\u00f8nefoss.<\/p>\n
Slike tanker har en viss klangbunn i en forsamling av kraftselskaper. \u00ab\u00d8kt betalingsvilje\u00bb kan h\u00f8res forlokkende ut n\u00e5r man selger str\u00f8m.<\/p>\n
Ogs\u00e5 digitaliseringsminister Karianne Tung var glad for at Microsoft vil lagre data p\u00e5 norsk jord. Hun\u00a0vil ikke at politikerne\u00a0skal g\u00e5 inn og prioritere i str\u00f8mk\u00f8en.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r vi har en datasenter-industri som er veldig l\u00f8nnsom, er det kanskje ikke den vi skal strupe, sa Tung i Kristiansand.<\/p>\n
F\u00e5r statsst\u00f8tte<\/p>\n
Ingen tviler p\u00e5 at datasentre er l\u00f8nnsomme. Bransjen har ogs\u00e5 hevdet at de gir langt flere arbeidsplasser per kilowattime enn de norske smelteverkene.<\/p>\n
NRK<\/a>\u00a0har plukket tallene fra hverandre. Og for verdiskapingen er det bedre \u00e5 bruke lite arbeidskraft. Men\u00a0arbeidsplasser per kilowattime er en popul\u00e6r m\u00e5leenhet blant lokalpolitikere.<\/p>\n En annet grunn til at noen vil la tyngdekraften jobbe til fordel for datasentrene, er at tungindustrien har ordninger som minner p\u00e5fallende om subsidier.<\/p>\n For \u00e5\u00a0hindre at kraftkrevende industri flytter til land med slappere klimapolitikk, f\u00e5r de\u00a0kompensert deler av str\u00f8mutgiftene \u2013 til sammen 7,3 milliarder i \u00e5ret.<\/p>\n Fra elv til tokens<\/p>\n Datasentrene ber ikke om subsidier.\u00a0Investeringene globalt er p\u00e5 niv\u00e5 med\u00a0oppstr\u00f8ms olje og gass, if\u00f8lge en fersk rapport<\/a> fra Rystad Energy.\u00a0\u00a0<\/p>\n \u2013 Datasentre bruker kraft fra elver til \u00e5 prosessere data og lage h\u00f8yverdige produkter. Hvis vi sier nei, blir de etablert nord i Sverige og i Finland og man bruker den krafta likevel, sier Tung.<\/p>\n Det stemmer nok. Ogs\u00e5 i Sverige\u00a0utgj\u00f8r datasentre halve str\u00f8mk\u00f8en; cirka 8000 MW. I\u00a0Danmark har de s\u00f8kt om 14.000 MW, og danskene har stanset\u00a0alle tilkoblinger<\/a>\u00a0for \u00e5 f\u00e5 hodet over vannet.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/Abelia%20omstilling.png\")
![\"Abelia](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/Abelia%20leve%20av%20tech.png\")
Abelia hevder at datasentre gir flere arbeidsplasser per megawatt enn smelteverk. I denne presentasjonen fra 2023 var n\u00f8kkelordet omstilling. Smelteverkene var byttet ut med lys og elektroner.\u00a0Illustrasjon:\u00a0Abelia\/Midjourney <\/p>\n
![\"Kinas](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/aluminium%20produksjon.png\")
Kinas haikjeft gaper stadig h\u00f8yere. Med et et lite jafs kan den ogs\u00e5 sluke Norges aluminiumsproduksjon.\u00a0Foto:\u00a0 OurWorldinData \/ Thema Consulting Foto: \u00a0 OurWorldinData \/ Thema Consulting ![\"Hvorfor](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/COLOURBOX24257457.jpg\")
<\/p>\n