Khrono har bedt HK-dir om tall fra Studiebarometeret brutt ned p\u00e5 utdanningstyper fra 2014 til 2025. Oversikten viser hvilken utdanningstyper som har hatt st\u00f8rst nedgang i rapportert tid brukt p\u00e5 egenstudier i l\u00f8pet av disse \u00e5rene.\u00a0<\/p>\n
Kilde: Studiebarometeret\/HK-dir<\/p>\n
Leder i Lektorstudentene, Anne Aurora Ekeland Bj\u00f8rkly, mener det er en bekymringsverdig utvikling.\u00a0<\/p>\n
\u2014 Lektorstudenter\u00a0b\u00f8r ha god tyngde i faget f\u00f8r de skal st\u00e5 i et klasserom, og da er det \u00e5 bruke tid p\u00e5 fag avgj\u00f8rende. N\u00e5r man ikke setter av tilstrekkelig tid til l\u00e6ring, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder vitenskapelig metode og generelle fagkunnskaper, kan det g\u00e5 p\u00e5 bekostning av hvor trygg man f\u00f8ler seg i klasserommet etter man er ferdig utdannet, sier Bj\u00f8rkly.\u00a0<\/p>\n
Hun legger til:\u00a0<\/p>\n
\u2014 Samtidig er det veldig forst\u00e5elig at mange velger \u00e5 heller jobbe enn \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 universitetet eller h\u00f8yskolen n\u00e5r man i det store bildet potensielt kan l\u00e6re mer gjennom \u00e5 ha vikartimer, hvor man underviser i et klasserom. <\/p>\n
Faglig leder av Lektorsenteret ved UiB, Endre Brunstad, mener det er vanskelig \u00e5 se en m\u00e5lbar konsekvens av at studentene oppgir \u00e5 bruke mindre tid p\u00e5 egenstudier.\u00a0<\/p>\n
\u2014 Vi har i l\u00f8pet av denne perioden sett at gjennomf\u00f8ring i lektorutdanningen har hatt en positiv tendens. Det er flere som fullf\u00f8rer utdanningen, flere gj\u00f8r det p\u00e5 normert tid og det er mindre frafall enn tidligere. Ved UiB har jeg heller ikke oppfattet en generell negativ tendens n\u00e5r det gjelder kompetansen til lektorstudentene, sier Brunstad. <\/p>\n
<\/p>\n \nstudiebarometeret\n<\/p>\n Studentene jobber mindre med studiene. 136 timer borte siden 2016<\/p>\n <\/a><\/p>\n Langt unna europeisk standard<\/p>\n Lektorstudent Gjerlaug oppgir at han bruker cirka 25 timer i uken p\u00e5 egenstudier, og s\u00e5nn sett skiller seg ut fra statistikken.\u00a0<\/p>\n Han mener at den synkende tidsbruken kan henge sammen med hvordan lektorstudenter faktisk forst\u00e5r begrepet \u00abegenstudie\u00bb.<\/p>\n \u2014 Hva som er \u00abegenstudie\u00bb er nok uklart for mange. En del oppfatter det \u00e5 studere som \u00e5 lese og \u00e5 fordype seg i ting. Tiden v\u00e5r g\u00e5r til \u00e5 skrive arbeidskrav, og i mindre grad til lesing. Slik er studiel\u00f8pet v\u00e5rt lagt opp. Det kan v\u00e6re en vesentlig grunn til at statistikken ser ut som den gj\u00f8r, sier Gjerlaug.<\/p>\n Den totale tidsbruken til lektorstudenter n\u00e5r heller ikke opp til studieinnsatsen fastsatt av The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS).\u00a0<\/p>\n Det er et verkt\u00f8y for samkj\u00f8ring av studiepoeng i h\u00f8yere utdanning, og ble introdusert som en del av\u00a0Bologna-prosessen\u00a0p\u00e5 slutten av 1990-tallet.<\/p>\n \n Anne Aurora Ekeland Bj\u00f8rkly, leder i Lektorstudentene, tror mange lektorstudenter ikke f\u00f8rer opp tid brukt i praksis n\u00e5r de svarer p\u00e5 Studiebarometeret fordi det som regel ikke er studiepoenggivende. Systemet har etablert en standard for hvilket l\u00e6ringsutbytte studentene skal ha og hvor mye tid og arbeidsinnsats det regnes med at det vil kreve \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let.\u00a0<\/p>\n I l\u00f8pet av et standard studie\u00e5r p\u00e5 60 studiepoeng legger ECTS til grunn at arbeidsinnsatsen skal v\u00e6re p\u00e5 mellom 1500 og 1800 timer, noe som vil tilsvare 25\u201430 timers arbeidsinnsats per studiepoeng.\u00a0<\/p>\n Legger man igjen til grunn at studie\u00e5ret er 40 uker, burde studentene bruke minimum 37,5 timer i uken p\u00e5 studiene, alts\u00e5 mer enn de 26,55 timene lektorstudentene bruker.<\/p>\n \u2014 Det er selvsagt ikke bra at man bruker s\u00e5 lite tid p\u00e5 studiene, men dette er en generell trend blant studenter. N\u00e5r man i enkelte semester bruker flere uker med fulle arbeidsdager i skolen, er det ikke rart man ikke har tid til \u00e5 innfri den europeiske standarden. N\u00e5r man er i praksis har man heller ikke mulighet til \u00e5 jobbe, noe som gj\u00f8r at mange jobber mye f\u00f8r og etter praksis for \u00e5 ha r\u00e5d til mat og et tak over hodet, sier Bj\u00f8rkly.<\/p>\n <\/p>\n \nstudiebarometeret\n<\/p>\n Psykologistudentene studerer 1750 timer for lite<\/p>\n <\/a><\/p>\n Nedgang blant grunnskolel\u00e6rere<\/p>\n \u2014 Oi! sier l\u00e6rerstudent Marta M\u00f8llersen (22) n\u00e5r hun f\u00e5r h\u00f8re hvor mye tid grunnskolel\u00e6rerstudenter bruker p\u00e5 egenstudier i uka.\u00a0<\/p>\n Tall fra Studiebarometeret viser at grunnskolel\u00e6rerstudenter bruker i snitt 10,5 timer i uken p\u00e5 egenstudier. Det er en nedgang fra 2014 p\u00e5 2,94 timer i uken, eller 588 timer over et fem\u00e5rig masterl\u00f8p med 40 uker i et studie\u00e5r.<\/p>\n Selv ansl\u00e5r M\u00f8llersen at hun bruker langt mer tid p\u00e5 egenstudier enn gjennomsnittet.<\/p>\n FAKTA<\/p>\n Studiebarometeret<\/p>\n Hk-dir gjennomf\u00f8rer en nasjonal studentunders\u00f8kelse om studiekvalitet p\u00e5 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Unders\u00f8kelsen ble tidligere gjennomf\u00f8rt hver h\u00f8st, men kommer n\u00e5 ut annethvert \u00e5r. Unders\u00f8kelsen dekker s\u00e5 godt som alle norske universiteter og h\u00f8yskoler, totalt inng\u00e5r omtrent 1 900 studieprogrammer. <\/p>\n Unders\u00f8kelsen har blitt gjennomf\u00f8rt 13 ganger. F\u00f8rste gang var 2013.\u00a0<\/p>\n I Studiebarometeret svarer studentene p\u00e5 ulike sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til utdanningen de g\u00e5r p\u00e5. Skalaen g\u00e5r fra 1 \u2014 5, der 1 er negativ og 5 er positiv.<\/p>\n I tillegg f\u00e5r studentene sp\u00f8rsm\u00e5l blant annet om tidsbruk p\u00e5 faglige aktiviteter og betalt arbeid.\u00a0<\/p>\n Dette er sp\u00f8rsm\u00e5let som stilles om tidsbruk:<\/p>\n \u00abAnsl\u00e5 hvor mange timer per uke, i gjennomsnitt hittil p\u00e5 dette studiet (ikke medregnet ferier), du bruker p\u00e5:\u00a0<\/p>\n Kilde: Kunnskapsdepartementet \/ Studiebarometeret 2025<\/p>\n \u2014 Jeg ansl\u00e5r at jeg bruker cirka 25 timer i uka p\u00e5 studier utenom forelesninger, og jeg pr\u00f8ver som regel \u00e5 sitte med skolearbeid i 3\u20144 timer hver dag. Men jeg er nok mer engasjert enn mange andre.\u00a0<\/p>\n Det har M\u00f8llersen helt rett i.\u00a0<\/p>\n Hun studerer grunnskolel\u00e6rerutdanningen 5.-10.-trinn ved Universitetet i Innlandet p\u00e5 Hamar, og resultatene fra Studiebarometeret viser at studentene her bruker 8,8 timer i uka i snitt p\u00e5 egenstudier.\u00a0<\/p>\n Til gjengjeld oppgir Innlandet-studentene at de bruker 16,3 timer i uka p\u00e5 betalt arbeid.\u00a0<\/p>\n Forventer tilrettelegging<\/p>\n Instituttleder ved institutt for grunnskole- og fagl\u00e6rerutdanning ved OsloMet, Vibeke Bjarn\u00f8, har sett en trend blant sine studenter det siste ti\u00e5ret som hun tror kan forklare noe av nedgangen i tidsbruken.\u00a0<\/p>\n \u2014 N\u00e5r jeg snakker med studentene er de mer opptatt av \u00e5 balansere studier, arbeid og fritid enn tidligere. Det finnes ogs\u00e5 forskning som peker i denne retning. S\u00e5 selv om de g\u00e5r p\u00e5 heltidsstudier forventer de en del tilrettelegging for mer fritid og tid til betalt arbeid.\u00a0<\/p>\n Hun peker p\u00e5 at l\u00e6rerutdanningene har v\u00e6rt gjennom reformer og en rekke store endringer de siste ti\u00e5rene. Samtidig har det blitt gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke studieaktiviteten uten betydelige forbedringer.\u00a0<\/p>\n \u2014 I v\u00e5re studieevalueringer oppgir studentene at de er veldig opptatt av \u00e5 ha tid til inntektsgivende arbeid. L\u00e6rerstudentene f\u00e5r raskt relevant arbeid i skolen og dette arbeidet foreg\u00e5r p\u00e5 dagtid ofte samtidig som de skal studere, sier Bjarn\u00f8.\u00a0<\/p>\n \u2014 Hvilke konsekvenser har det for kompetansen til l\u00e6rerstudentene at man n\u00e5 oppgir \u00e5 bruke mindre tid p\u00e5 egenstudier?<\/p>\n \u2014 De gangene vi har sjekka, er det ofte en sammenheng mellom hva de ender opp med som karakter og studieinnsats. Det er grunn til \u00e5 anta at en del med st\u00f8rre studieinnsats, vil kunne v\u00e6re bedre forberedt p\u00e5 l\u00e6reryrket. <\/p>\n \n L\u00e6rerstudent Marta M\u00f8llersen er en over gjennomsnittet engasjert student. Det tror hun ogs\u00e5 mange andre l\u00e6rerstudenter er, og at tiden som brukes p\u00e5 egenstudier derfor blir lavere. \u2014 Slitsomt<\/p>\n En annen \u00e5rsak til l\u00e6rerstudentenes egeninnsats, er if\u00f8lge l\u00e6rerstudent M\u00f8llersen karakterkravene p\u00e5 l\u00e6rerutdanningene.\u00a0<\/p>\n Fra h\u00f8sten 2024 kunne h\u00f8gskoler og universitet som tilbyr grunnskolel\u00e6rerutdanning s\u00f8ke om dispensasjon fra opptakskravene til utdanningene for \u00e5 fylle tomme studieplasser.\u00a0<\/p>\n![\"Smilende](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1032225.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n Lektorlaget\n <\/p>\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1052823.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n Privat\n <\/p>\n