{"id":2264,"date":"2025-08-08T08:52:08","date_gmt":"2025-08-08T08:52:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/2264\/"},"modified":"2025-08-08T08:52:08","modified_gmt":"2025-08-08T08:52:08","slug":"meninger-frode-forfang-asylsokere-som-vapen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/2264\/","title":{"rendered":"Meninger: Frode Forfang: Asyls\u00f8kere som v\u00e5pen"},"content":{"rendered":"

\"BildeAv: Frode Forfang <\/strong><\/p>\n

Tidligere direkt\u00f8r i Utlendingsdirektoratet (UDI) og forfatter av boka \u00abAsylparadokset\u00bb<\/p>\n

Fram til det stoppet opp i slutten av november 2015 hadde 5500 mennesker s\u00f8kt asyl her. <\/p>\n

Flere av dem kom fra Syria og andre deler av Midt\u00f8sten, men ogs\u00e5 mange andre nasjonaliteter var representert.<\/p>\n

F\u00f8r 2015 var det f\u00e5 som s\u00e5 for seg et slikt scenario. <\/p>\n

Russland hadde jo kontroll p\u00e5 trafikken \u00f8stfra.<\/p>\n

Det begynte med noen f\u00e5, men etter hvert som denne reiseruten fikk mer oppmerksomhet, \u00f8kte antallet kraftig.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Roar Hagen \/ VG<\/p>\n

For asyls\u00f8kerne kunne dette v\u00e6re en fristende vei inn i Europa. <\/p>\n

De vanlige illegale reiserutene fra s\u00f8r over Middelhavet var b\u00e5de farlige og dyre. <\/strong><\/p>\n

Men da Russland begynte \u00e5 gi visum og lot migrantene slippe helt fram til norskegrensen, kunne de reise med fly fra byer som Istanbul, Beirut og Damaskus direkte til Moskva, og s\u00e5 videre til Murmansk. <\/p>\n

\"HERHER ENDTE SYKLENE: Her destrueres de s\u00e5kalte \u00absyriasyklene\u00bb. Bildet er tatt ved Tana Bru. Foto: \u00d8yvind Nordahl N\u00e6ss \/ VG<\/p>\n

Deretter var det en busstur til Nikel.<\/p>\n

Det var vesentlig billigere enn smuglerrutene. Og mye tryggere.<\/strong><\/p>\n

H\u00f8sten 2015 huskes for den europeiske asylkrisen, en krise som ogs\u00e5 traff Norge s\u00f8rfra. <\/p>\n

Det mest spesielle for Norges del var likevel hendelsene p\u00e5 Storskog. <\/p>\n

Her er Norge det f\u00f8rste Schengen-landet.Schengen-landet. Schengen-omr\u00e5det er et omr\u00e5de best\u00e5ende av 27 europeiske land som har avskaffet passkontroll ved sine felles grenser, noe som tillater fri bevegelse av personer. <\/p>\n

Alle asyls\u00f8kere som melder seg her, blir Norges ansvar.<\/p>\n

Retten til \u00e5 s\u00f8ke asyl betyr at ingen som har kommet helt til grensen, kan snus p\u00e5 direkten. <\/strong><\/p>\n

Norge m\u00e5 behandle saken deres.<\/p>\n

Alternativene er \u00e5 enten vurdere sakene opp mot situasjonen i hjemlandet til dem som s\u00f8ker, eller \u00e5 vurdere om de kan sendes tilbake til Russland som et trygt tredjeland et trygt tredjeland Et trygt tredjeland er et land som anses som trygt for asyls\u00f8kere \u00e5 returnere til, fordi det gir beskyttelse i tr\u00e5d med internasjonale standarder.de har reist gjennom f\u00f8r de kom til Norge.<\/p>\n

Men som vi erfarte i 2015, kan Russland nekte \u00e5 ta dem tilbake n\u00e5r asyls\u00f8kerne f\u00f8rst har satt foten p\u00e5 den norske grensen.<\/p>\n

\"DeDe syriske flytkningene kom med sykkel over grensen til Norge. Her er Stein Hansen, avdelingsleder ved Storskog grense. Foto: \u00d8yvind Nordahl N\u00e6ss \/ VG<\/p>\n

Da forblir asyls\u00f8kerne Norges ansvar.<\/p>\n

Totalt kom det alts\u00e5 om lag 5500 asyls\u00f8kere denne veien.<\/p>\n

Det hadde ikke beh\u00f8vd \u00e5 stanse med dette tallet.<\/p>\n

Vi kunne like gjerne f\u00e5tt dobbelt s\u00e5 mange eller det tidobbelte, eller enda flere for den saks skyld. <\/p>\n

\"KirkenesKirkenes havn. Foto: ADAM IHSE \/ TT \/ TT Nyhetsbyr\u00e5n \/ NTB<\/p>\n

Det hadde v\u00e6rt opp til Russland \u00e5 bestemme.<\/p>\n

Med mindre Norge hadde bestemt seg for at dette ikke g\u00e5r lenger og stengt grensen for asyls\u00f8kere. <\/p>\n

Det ville i s\u00e5 fall ha v\u00e6rt et brudd med internasjonale forpliktelser, alts\u00e5 retten til \u00e5 s\u00f8ke asyl, men hadde opplagt skjedd p\u00e5 et eller annet tidspunkt hvis ankomstene av asyls\u00f8kere hadde fortsatt i stort omfang.<\/p>\n

Vi vet ikke sikkert hva som l\u00e5 bak at Russland \u00e5pnet veien til Norge for asyls\u00f8kere.<\/strong><\/p>\n

Forholdet til Vesten, inkludert Norge, hadde blitt forverret etter at Russland annekterte Krimhalv\u00f8ya \u00e5ret f\u00f8r, med p\u00e5f\u00f8lgende vestlige sanksjoner.<\/p>\n

Var det en sammenheng? Eller ville Russland bare teste oss?<\/strong><\/p>\n

Vi har ikke noe godt svar.<\/p>\n

Men hendelsen bidro likevel til en viktig erkjennelse.<\/p>\n

V\u00e5rt naboland i \u00f8st var i stand til \u00e5 styre en asylstr\u00f8m til v\u00e5re grenser. <\/p>\n

Det var opp til Russland \u00e5 bestemme hvem og hvor mange som kunne s\u00f8ke asyl p\u00e5 Storskog. <\/p>\n

Etter folkeretten er det ingen \u00f8vre grense p\u00e5 antallet som kunne blitt Norges ansvar.<\/p>\n

Norges eneste mulighet ville v\u00e6rt \u00e5 bryte folkeretten og stenge for retten til \u00e5 s\u00f8ke asyl p\u00e5 denne grensen.<\/p>\n

Finland valgte denne l\u00f8sningen h\u00f8sten 2023 etter at Russland \u00e5pnet en tilsvarende asylvei.<\/p>\n

Grensen mellom Finland og Russland er fortsatt stengt for asyls\u00f8kere inntil videre.<\/strong><\/p>\n

Mens det er usikkert hva Russlands motiv var overfor Norge i 2015, er ikke Finland i tvil om at NATO-medlemskapet l\u00e5 bak det som skjedde p\u00e5 deres grenser i 2023.<\/p>\n

FNs H\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger og flere menneskerettsorganisasjoner har kritisert Finlands stengning av grensen for asyls\u00f8kere fordi det bryter med retten til \u00e5 s\u00f8ke asyl.<\/p>\n

Men stengningen fikk over fem sjettedels flertall i den finske riksdagen, og ble begrunnet med hensynet til nasjonal sikkerhet. <\/p>\n

\"VeiskiltVeiskilt i Kirkenes med veien til blant annet Murmansk. Foto: Terje Pedersen \/ NTB<\/p>\n

Og man kan jo sp\u00f8rre seg hva som var Finlands alternativ i denne situasjonen.<\/p>\n

Var det bare for Finland \u00e5 fortsette \u00e5 ta imot asyls\u00f8kere i det antallet Russland bestemte seg for?<\/p>\n

Ogs\u00e5 Belarus har latt asyls\u00f8kere slippe fram til grensene mot EU-landene Litauen, Latvia og Polen. <\/p>\n

Her er det enda mer \u00e5penbart at Belarus har brukt migranter som hybridv\u00e5pen. hybridv\u00e5pen.Hybridv\u00e5pen refererer til bruk av ikke-milit\u00e6re midler, som migranter, for \u00e5 destabilisere eller p\u00e5virke et annet land politisk eller sosialt.<\/strong><\/p>\n

Landets myndigheter har hjulpet migrantene hele veien, inkludert aktiv hjelp til \u00e5 komme seg gjennom grensegjerder.<\/p>\n

Asyl og migrasjon er et polariserende tema i Europa, s\u00e6rlig etter krisen i 2015.<\/strong><\/p>\n

Flere asyls\u00f8kere og kaos p\u00e5 grensene skaper politiske problemer for EU og EU-landenes regjeringer. <\/p>\n

Det bidrar til \u00e5 undergrave den politiske stabiliteten og gir n\u00e6ring til ekstrem populisme.<\/p>\n

Dette har autorit\u00e6re land som Russland og Belarus forst\u00e5tt, og de har pr\u00f8vd \u00e5 utnytte det.<\/p>\n

Asylsystemet kan karakteriseres p\u00e5 flere m\u00e5ter.<\/p>\n

Det bidrar til menneskesmugling og farlige migrasjonsreiser, uten at det hjelper det store flertallet av verdens flyktninger.<\/p>\n

Det begrenser mottakerlandenes mulighet til \u00e5 regulere innvandringen. <\/p>\n

Det mest absurde er likevel \u00e5pningen det gir for at enkelte ikke vennligsinnede land kan bruke migranter som hybridv\u00e5pen.<\/strong><\/p>\n

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Av: Frode Forfang Tidligere direkt\u00f8r i Utlendingsdirektoratet (UDI) og forfatter av boka \u00abAsylparadokset\u00bb Fram til det stoppet opp…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2265,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,32,584,15,583,22,23,13,30,28,29,14,16,188,346,26,27,412,42,103,43,44,45],"class_list":{"0":"post-2264","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-finnmark","13":"tag-flyktninger","14":"tag-headlines","15":"tag-kirkenes","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-russland","25":"tag-sykkel","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories","28":"tag-utenriks","29":"tag-verden","30":"tag-vgmeninger","31":"tag-world","32":"tag-world-news","33":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2264","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2264"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2264\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2265"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2264"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2264"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2264"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}