Retter seg mot s\u00e5rbare migranter<\/p>\n
Opplysningene kommer fra Ukrainas milit\u00e6re etterretningstjeneste HUR<\/a>, via prosjektet \u00abI Want to Live\u00bb, som blant annet henvender seg til russiske soldater som \u00f8nsker \u00e5 overgi seg.\u00a0<\/p>\n If\u00f8lge HUR har russiske myndigheter kartlagt menn mellom 18 og 60 \u00e5r med utenlandsk statsborgerskap i alle f\u00f8derale distrikter i Russland.\u00a0<\/p>\n Lokale vervekontorer skal ha f\u00e5tt konkrete m\u00e5l om \u00e5 rekruttere mellom 0,5 og 3,5 prosent av utlendingene i hver region. <\/p>\n \n En forbipasserende g\u00e5r forbi en russisk milit\u00e6rplakat i St. Petersburg. N\u00e5 s\u00f8kter Russland if\u00f8lge Ukraina tusenvis av utenlandske rekrutter til krigen. Rekrutteringen skal skje gjennom 97 offisielle vervingspunkter. Flest ligger i det sentrale milit\u00e6rdistriktet, mens Moskva- og s\u00f8rlige milit\u00e6rdistrikt ogs\u00e5 trekkes frem som viktige omr\u00e5der.\u00a0<\/p>\n If\u00f8lge HUR er hovedm\u00e5lgruppen borgere fra Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan. I tillegg skal russerne fors\u00f8ke \u00e5 hente soldater fra blant annet Bangladesh, Tsjad, Sudan og Burundi. <\/p>\n L\u00f8fter om penger \u2013 og press<\/p>\n Russland har gjennom krigen brukt utenlandske rekrutter fra fattigere land, ofte med l\u00f8fter om h\u00f8y l\u00f8nn, fordeler og russisk statsborgerskap.\u00a0<\/p>\n Kyiv Independent<\/a> skriver, med henvisning til ukrainske myndigheter, at Ukraina per 30. mars hadde identifisert 27.407 utenlandske statsborgere fra 135 land som har kjempet for Russland. <\/p>\n Rundt 15.000 av disse skal v\u00e6re nordkoreanske soldater, if\u00f8lge s\u00f8rkoreansk etterretning<\/a>. Om lag 6.000 skal v\u00e6re drept eller s\u00e5ret.<\/p>\n \n Vladimir Putin og Kim Jong-un samarbeider om b\u00e5de materiell og personell. N\u00e5 trapper Russland opp rekruttering av utenlandske soldater til krigen i Ukraina. Samtidig beskriver flere kilder en blanding av lokkemidler og tvang. HUR hevder at russiske myndigheter utnytter utlendingers s\u00e5rbare juridiske situasjon, for eksempel utl\u00f8pte visum, manglende arbeidstillatelser eller trusler om fengsel og deportasjon.\u00a0<\/p>\n Radio Free Europe\/Radio Liberty<\/a> har tidligere dokumentert hvordan sentralasiatiske migranter i Russland presses gjennom politiaksjoner, trusler og tilbud om \u00e5 f\u00e5 slettet gjeld. <\/p>\n Human Rights Watch<\/a> har ogs\u00e5 beskrevet \u00f8kt trakassering, etnisk profilering og vilk\u00e5rlige p\u00e5gripelser av sentralasiatiske migranter i Russland. Organisasjonen peker p\u00e5 at russiske myndigheter i \u00f8kende grad bruker denne gruppen som en ressurs for milit\u00e6ret.<\/p>\n <\/p>\n Bekrefter selvmordsordre<\/p>\n nyheter<\/p>\n <\/a><\/p>\n Flere land har reagert<\/p>\n Fenomenet er ikke nytt. AP<\/a> meldte i 2024 at Nepal stanset arbeidsreiser til Russland og Ukraina etter rapporter om at nepalske borgere var blitt rekruttert til russisk krigstjeneste, og at flere var drept eller tatt til fange.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1524680.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n AP\/NTB\n <\/p>\n![\"Putin](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/1524678.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n AP\/NTB\n <\/p>\n