Ytring<\/p>\n
–\u00a0I dette historiske perspektivet kan 7. oktober forst\u00e5s som en frigj\u00f8ring fra langvarig blokade, brutal kontroll og begrensninger, skriver NTNU-professor Bassam Hussein i denne ytringen, hvor han kommenterer UAs oppslag om hans ytringer p\u00e5 et m\u00f8te i Litteraturhuset.<\/p>\n
\n – Jeg ser frem til den dagen hvor gravejournalister, folkerettseksperter og internasjonale domstoler f\u00e5r anledning til \u00e5 utf\u00f8re en full og uavhengig etterforskning av alt som fant sted 7. oktober og i etterkant, skriver Bassam Hussein i denne ytringen.
\n Foto: Tore Oksholen\n <\/p>\n
Dette er en ytring.<\/strong> Inn\u00adholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.<\/p>\n Jeg ble kontaktet i g\u00e5r kveld av\u00a0Tore Oksholen, ansvarlig redakt\u00f8r i\u00a0Universitetsavisa, kl. 19:31. Han ba om kommentarer til et foredrag jeg holdt i regi av\u00a0Sosialistisk Forum Trondheim<\/a>\u00a0p\u00e5\u00a0Litteraturhuset i Trondheim\u00a0den 21. april.\u00a0<\/p>\n Allerede kl. 20:35 purret Oksholen p\u00e5 svar fra meg. Av private \u00e5rsaker hadde jeg ikke anledning til \u00e5 ferdigstille et svar innenfor dette tidsrommet. Likevel opplevde jeg tonen i oppf\u00f8lgingen som ut\u00e5lmodig og upassende. Ordlyden fremsto mer som en beordring enn som en foresp\u00f8rsel om en uttalelse.\u00a0<\/p>\n S\u00e5 til sakens kjerne:\u00a0 Jeg ble invitert til \u00e5 holde et foredrag om \u00abKrigen mot Iran \u2013 konsekvenser for Europa og Palestina\u00bb. Arrangementet er offentlig annonsert her.<\/a>\u00a0Hele foredraget kan sees her<\/a><\/p>\n <\/p>\n NTNU\u2013professor kaller 7.oktober\u2013massakren \u00abvakker\u00bb<\/p>\n <\/a><\/p>\n Jeg tok p\u00e5 meg ansvaret for \u00e5 redegj\u00f8re for synet p\u00e5 krigen sett gjennom et palestinsk perspektiv. I foredraget fors\u00f8kte jeg \u00e5 besvare et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l, slik at tilh\u00f8rerne kunne f\u00e5 en klar forst\u00e5else av essensen i mitt resonnement.<\/p>\n Mitt utgangspunkt var f\u00f8lgende: For \u00e5 forst\u00e5 den p\u00e5g\u00e5ende krigen mellom USA og Israel p\u00e5 den ene siden og Iran p\u00e5 den andre, m\u00e5 vi l\u00f8fte blikket. Uten en bredere historisk og geopolitisk kontekst fremst\u00e5r krigen som b\u00e5de uoversiktlig og vanskelig \u00e5 forklare. P\u00e5 denne bakgrunnen reiste jeg ogs\u00e5 et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l i foredraget: Har Israel st\u00f8rre strategiske ambisjoner? Fors\u00f8ker landet \u00e5 posisjonere seg som en fremtidig global akt\u00f8r i en verden preget av rask endring?<\/p>\n For \u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let trakk jeg inn 3 historiske referanser som etter mitt syn var n\u00f8dvendige for \u00e5 belyse denne krigen og Israels ambisjoner. Og blant disse historiske referansene trakk jeg den 07. Oktober som et historisk vendepunkt etter 100 \u00e5r med kolonisering og etnisk rensing av Palestina. De som er interessert i \u00e5 lese mer om mine argumenter kan gjerne lese den her:<\/a><\/p>\n N\u00e5 tilbake til foredraget og mitt ordbruk og mer presist denne setningen: \u00abOg s\u00e5 kommer vi til sjuende oktober. Den vakreste ting som har skjedd i v\u00e5rt \u00e5rhundre.\u00bb<\/p>\n Det er flere ting jeg \u00f8nsker \u00e5 tydeliggj\u00f8re her:<\/p>\n For det f\u00f8rste,\u00a0la meg v\u00e6re helt tydelig: Jeg betrakter ikke 7. oktober som en seier eller triumf, s\u00e6rlig ikke i lys av de mange ofrene denne dagen og i tiden etterp\u00e5.\u00a0Tap av sivile liv er dypt tragisk, uten skinn av noe vakkert, og skal aldri romantiseres. Jeg ser frem til den dagen hvor gravejournalister, folkerettseksperter og internasjonale domstoler f\u00e5r anledning til \u00e5 utf\u00f8re en full og uavhengig etterforskning av alt som fant sted 7. oktober og i etterkant. Det er grunnleggende at brudd p\u00e5\u00a0folkeretten skal etterforskes, uavhengig av hvem som beg\u00e5r\u00a0handlingene.<\/p>\n For det andre,\u00a0i mitt\u00a0foredrag brukte jeg 7. oktober som en analytisk referanse til historiske hendelser \u2013 som et vendepunkt \u2013 sett i lys av over hundre \u00e5r med kolonisering av Palestina. N\u00e5r jeg beskriver hendelsen, er det i denne konteksten, med utgangspunkt\u00a0i den palestinske befolkningens historiske og politiske erfaringer. I dette historiske perspektivet kan 7. oktober forst\u00e5s som en frigj\u00f8ring fra langvarig blokade, brutal kontroll og begrensninger. For vi vet at Gaza i mange \u00e5r har v\u00e6rt underlagt brutale restriksjoner \u2013 inkludert kontroll over antall tillatte kalorier per innbygger i Gaza og begrensninger i alle grunnleggende behov og ressurser. 7. oktober er et fangeoppr\u00f8r etter 20 \u00e5rs brutal blokade.<\/p>\n Videre representerer 7. oktober, sett fra et strategisk perspektiv, et moment som har p\u00e5virket flere etablerte myter om Israel: Den har utfordret oppfatninger om milit\u00e6r uovervinnelighet, endret dynamikken i strategisk avskrekking, og reist sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt eksisterende internasjonale institusjoner og normer faktisk h\u00e5ndheves likt for alle parter. Den har ogs\u00e5 synliggjort ulike standarder for folkerett og menneskerettigheter i fav\u00f8r av den sterkeste og okkupantens overlegenhet, mens et offer m\u00e5 forsvare sitt oppr\u00f8r.\u00a0<\/p>\n