{"id":229787,"date":"2026-05-05T05:27:28","date_gmt":"2026-05-05T05:27:28","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/229787\/"},"modified":"2026-05-05T05:27:28","modified_gmt":"2026-05-05T05:27:28","slug":"fjordland-funn-mer-enn-20-stoffer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/229787\/","title":{"rendered":"Fjordland-funn: Mer enn 20 stoffer"},"content":{"rendered":"

Kort fortalt<\/p>\n

Kjemiker Alexander Sandtorv har f\u00e5tt dokumentasjon p\u00e5 kjemikalier i plasten fra Fjordland etter et halvt \u00e5rs kamp.<\/p>\n

Dokumentasjonen viser lekkasje av over tjue ulike stoffer, inkludert giftige metaller som antimon.<\/p>\n

Sandtorv understreker at det ikke er umiddelbar helsefare, men bekymrer seg for cocktaileffekten og ukjente stoffer.<\/p>\n

Fjordland og Norner bekrefter at ikke all informasjon om plastens innhold er tilgjengelig for dem.<\/p>\n

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Det tok et halvt \u00e5r. Siden oktober har kjemiker Alexander Sandtorv kjempet for \u00e5 f\u00e5 vite hva som er i plasten som Fjordland pakker maten sin inn i, og om det lekker kjemikalier fra plasten.\u00a0<\/p>\n

I f<\/a>orrige uke fikk han dokumentasjonen han har ventet p\u00e5.<\/a> Et tjuetalls ark, printet ut fysisk, etter at milj\u00f8klagenemda p\u00e5la Fjordland \u00e5 dele denne informasjonen.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Lekker i maten<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Siden da har Sandtorv g\u00e5tt n\u00f8ye gjennom papirene.\u00a0<\/p>\n

– Det er en blanding av kjemiske stoffer som er ganske kompleks n\u00e5r du ser dem sammenlagt, sier han til DinSide.\u00a0<\/p>\n

Dokumentasjonen viser lekkasje fra de ulike plasttypene som brukes, mer enn tjue ulike stoffer er dokumentert.\u00a0<\/p>\n

– Plast er et industrielt produkt, og det er ikke bare stoffene som skal v\u00e6re i plasten som er til stede, det er ogs\u00e5 lekkasje av stoffer som er brukt som katalysatorer i produksjonen av plast.\u00a0<\/p>\n

Blant stoffene han har funnet er det en blanding av metaller og grunnstoffer. Mange av dem er uproblematiske, for eksempel jern.\u00a0<\/p>\n

– Men det lekker ogs\u00e5 blant annet antimon.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Vant over Fjordland: – Utrolig lettet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Antimon er et grunnstoff som er sv\u00e6rt giftig selv i ganske sm\u00e5 konsentrasjoner, if\u00f8lge Store norske leksikon<\/a>.\u00a0<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 en rekke organiske stoffer, som er ganske uproblematiske, men det er, som han uttrykker det, en salig blanding: Jern, kobolt, mangan, krom, aluminium, barium, terbium, lantan, antimon, kobber, formaldehyd, benzosyre, acetaldehyd, litiumbenzoat … lista er lang.<\/p>\n

– N\u00e5 setter jeg det litt p\u00e5 spissen, men det er akkurat som hele periodesystemet er her<\/a>, sier Sandtorv i en video han har delt om funnene p\u00e5 Instagram.\u00a0<\/p>\n

Ingen umiddelbar helsefare\t<\/p>\n

Sandtorv presiserer flere ganger gjennom intervjuet at Fjordland ikke gj\u00f8r noe ulovlig, og at han bruker dem som eksempel, siden selskapet er st\u00f8rst.\u00a0<\/p>\n

– Dette er et bransjeproblem. Det er ingen ting som tilsier at Fjordlands emballasje er bedre eller d\u00e5rligere enn konkurrentenes.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IKKE BARE FERDIGMAT: Da vi dro p\u00e5 handletur med Sandtorv i vinter, tok vi et ekstra stopp foran hyllen med boil-in-bags. Foto: J\u00f8rn H. Moen\n <\/p>\n

Han presiserer ogs\u00e5 at mengden av stoffene som er funnet er lave og innenfor regelverket.<\/p>\n

– Det er ingen tegn p\u00e5 at det er noen umiddelbar helsefare her, det er viktig, sier Sandtorv.<\/p>\n

– Det er dosen som gj\u00f8r giften.\u00a0<\/p>\n

Likevel er det to ting som bekymrer kjemikeren.\u00a0<\/p>\n

– Cocktaileffekten – og det vi ikke vet.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Cocktaileffekten: Styr unna disse<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Den s\u00e5kalte cocktaileffekten, den samlede summen og kombinasjonen av alle kjemikaliene vi utsettes for, er ganske godt kjent og omtalt, ogs\u00e5 p\u00e5 DinSide.<\/p>\n

Toppen av isfjellet\t<\/p>\n

Mer bekymringsfullt er det kanskje at den lange lista Sandtorv har f\u00e5tt bare er stoffer de er lovp\u00e5lagt \u00e5 vite noe om, gjennom EUs lister for plast som er i kontakt med mat, Annex 1 og Annex 2<\/a>.<\/p>\n

– Dette er stoff vi vet skal v\u00e6re under visse grenser. Men det finnes andre stoffer som ikke er regulert, og de er ikke med i disse papirene, sier Sandtorv og peker p\u00e5 at det kan v\u00e6re snakk om mer enn hundre ulike stoffer.\u00a0<\/p>\n

– Det er mest sannsynlig mer som siver ut her. N\u00e5r jeg har spurt Fjordland om det er andre stoffer i plasten, har de sagt at de ikke vet. S\u00e5 det vi har f\u00e5tt papirer p\u00e5 n\u00e5 er bare toppen av isfjellet, sier Sandtorv.\u00a0<\/p>\n

Cathrine Bronken, direkt\u00f8r for produktutvikling og b\u00e6rekraft i Fjordland, skriver i en epost til DinSide at for Fjordland er det viktig \u00e5 presisere at dokumentene de har oversendt Sandtorv er dokumentasjon de plikter \u00e5 ha tilgang p\u00e5 til enhver tid i henhold til regelverket.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Har tatt grep: – Gledelig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Det er dokumentasjon p\u00e5 at migrasjonen er godt innenfor trygge grenseverdier, uansett bruk og temperatur p\u00e5 maten. Migrasjon skjer fra alle type materialer, og derfor er dette s\u00e5 strengt regulert for materialer i kontakt med mat, skriver hun i en epost til DinSide.\u00a0<\/p>\n

Fjordland er forelagt Sandtorvs p\u00e5stander som framkommer i artikkelen. Vi har ogs\u00e5 spurt dem direkte om de andre stoffene som ikke er opplyst, om maten er varm n\u00e5r de har den over i plast, om de kjenner til andre stoffer de ikke har opplyst om fordi de ikke m\u00e5, og hvorfor de ikke har lagt fram denne dokumentasjonen f\u00f8r.\u00a0<\/p>\n

Bronken peker p\u00e5 at dette er et bransjeproblem, ikke bare et Fjordlandproblem, og viser til Nordner,\u00a0for videre svar, utover kommentaren over.\u00a0<\/p>\n

Heller ikke Fjordland f\u00e5r vite alt\t<\/p>\n

At det kan finnes flere stoffer, utover dem som Sandtorv har f\u00e5tt dokumentasjon p\u00e5, bekrefter Ole Jan Myhre, businessdirekt\u00f8r i Norner.<\/p>\n

– Sandtorv har ikke f\u00e5tt vite alt, du f\u00e5r ikke vite alt. Det f\u00e5r heller ikke Fjordland, sier Myhre til DinSide.\u00a0<\/p>\n

– Fjordland og andre matprodusenter skal bare vite at de har kj\u00f8pt emballasje som er trygg, sier han og presiserer at dette er slik forskriftene beskriver det skal v\u00e6re. Bevisbyrden ligger bakover i verdikjeden.\u00a0<\/p>\n

Kort fortalt skal produsent av materialene som brukes dokumentere sikkerhet, innhold og migrasjon, emballasjeprodusenten har hovedsansvaret, mens matprodusenten, for eksempel Fjordland, f\u00e5r en samsvarserkl\u00e6ring, men ikke full detaljinnsikt.\u00a0<\/p>\n

\"Ole<\/p>\n

Ole Jan Myhre
\n Ole Jan
\n Myhre<\/p>\n

Ole Jan Myhre
\n Nordner<\/p>\n

Foto: Tom Riis<\/p>\n

– N\u00e5r man produserer plast for matemballering, er det bare stoffene p\u00e5 lista i forskriften du kan bruke, forklarer Myhre.\u00a0<\/p>\n

– Men n\u00e5r man da skal analysere og unders\u00f8ke hva plasten migrerer, er det ikke nok \u00e5 analysere hva som migrerer av disse stoffene, du m\u00e5 i tillegg gj\u00f8re risikoanalyser som dokumenterer og viser andre substanser som man kan finne.\u00a0<\/p>\n

Disse stoffene kalles gjerne for NIAS, non-intentionally added substances.\u00a0<\/p>\n

– Trygge, fine og rene materialer\t<\/p>\n

Myhre presiserer at plastemballasje er trygg \u00e5 bruke, n\u00e5r den er testet og godkjent etter EU-reglene, og trekker fram PET, et materiale som blant annet er vanlig \u00e5 bruke i plastflasker.\u00a0<\/p>\n

I PET kan man finne spor av acetaldehyd, et industrielt mellomprodukt som beskrives som b\u00e5de brannfarlig, giftig og kreftfremkallende. Men det finnes ogs\u00e5 naturlig i det meste av frukt og gr\u00f8nt.<\/p>\n

– Man har ikke lov til \u00e5 tilsette acetaldehyd, men det kan komme \u00f8rsm\u00e5 mengder fra produksjon. Men det som kommer ut i brusen er tusen ganger lavere enn den mengden som finnes i for eksempel jordb\u00e6r, sier Myhre og legger til:\u00a0<\/p>\n

– Hender det at du spiser Fjordland?\u00a0<\/p>\n

– Nei jeg har aldri kj\u00f8pt Fjordland. Ikke fordi jeg er bekymret, men jeg er en matnerd, og lager alltid maten fra bunnen av. Men jeg kjenner mange som spiser Fjordland og har ingen betenkeligheter med det, avslutter Myhre.\u00a0<\/p>\n