\n Jan Arvid Haugan.
\n Foto:<\/strong> Elin Iversen, NTNU<\/p>\n
Det var pause<\/strong> borte mot Viking. Vi l\u00e5 under 0\u20132. Jeg satt med telefonen i h\u00e5nden og kjente etter. Ingenting. Ikke sinne. Ikke h\u00e5p. Ikke den urolige magef\u00f8lelsen som alltid hadde v\u00e6rt der n\u00e5r RBK l\u00e5 under til pause. Kampen endte 0\u20133.<\/p>\n Jeg var p\u00e5 Lerkendal for f\u00f8rste gang i 1987, semifinalen i NM mot Bryne. Vi ledet 2\u20130 til pause og tapte 2\u20133. Den skuffelsen satt i kroppen fordi det betydde noe. Siden den dagen har jeg fulgt denne klubben tettere enn de fleste andre ting i livet. N\u00e5 kjenner jeg ingenting. Og jeg er redd for at jeg ikke er alene. Sinne er en form for kj\u00e6rlighet. Det virkelig farlige er den likegyldigheten som brer seg stille blant de trofaste. N\u00e5r supportere slutter \u00e5 bry seg, er ikke det et valg. Det er slutten p\u00e5 en prosess.<\/p>\n S\u00e5 ble Alfred Johansson sparket. Og styret sitter.<\/p>\n N\u00e5r f\u00f8lelsene <\/strong>ikke strekker til, pr\u00f8ver fagpersonen \u00e5 forst\u00e5. Som professor i pedagogikk er dette gjenkjennelig. Pedagogisk-psykologisk forskning er entydig: Likegyldighet er ikke frav\u00e6r av f\u00f8lelser, men sluttstadiet etter gjentatt skuffelse. RBK er i ferd med \u00e5 miste noe de aldri kan kj\u00f8pe tilbake.<\/p>\n P\u00e5 banen s\u00e5 vi konsekvensene. Per Joar Hansen sa det rett ut: Spillerne spilte med frykt i \u00f8ynene og \u00abgummiarmer\u00bb. TV 2 avsl\u00f8rte en fryktkultur i klubben. Rosenborg lovet \u00e5 ta l\u00e6rdom. Det er \u00e5penbart at l\u00f8ftene ikke holdt. Motivasjonsforskningen er klar: Mennesker blomstrer n\u00e5r trygghet, autonomi og tilh\u00f8righet er dekket, ikke n\u00e5r de er redde. Nils Arne Eggen forsto dette intuitivt og bygde en klubb som vant seriemesterskapet 13 \u00e5r p\u00e5 rad. Stolthet er ikke et resultat av suksess. Det er en forutsetning for suksess.<\/p>\n RBK sier de styrer<\/strong> etter fem verdier: \u00e5penhet, godfoten, samhandling, respekt og mot. Men det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke om verdiene er vakre. Det er om de er forankret i adferden til hver enkelt ansatt og spiller, eller om de bare er ord p\u00e5 en vegg.<\/p>\n N\u00e5r TV 2 avsl\u00f8rer fryktkultur, er det \u00e5penhet? N\u00e5r spillere og trenere lever i forskjellige virkeligheter om hva som er realistiske m\u00e5l, er det samhandling? N\u00e5r styreleder konsekvent viser pressen videre til kommunikasjonsansvarlig n\u00e5r det brenner, er det mot? Kl\u00f8ften mellom uttalte verdier og faktisk adferd er sannsynligvis selve kjernen i problemet.<\/p>\n Rosenborg har <\/strong>en uvanlig ung tropp. Treningskvalitet er et direkte resultat av spill og motspill. N\u00e5r f\u00f8rsteelleveren daglig trener mot spillere fra 3. divisjon p\u00e5 RBK 2, er det en reell risiko for at treningskvaliteten systematisk overvurderes. Er dette en medvirkende forklaring p\u00e5 at det s\u00e5 bratt g\u00e5r galt n\u00e5r de m\u00f8ter seriemotstand?<\/p>\n Og, er spillerne og trenerne omforent om hva planen er? For en supporter er det nesten umulig \u00e5 registrere noe tydelig m\u00f8nster i det RBK viser p\u00e5 banen. Sammenlignet med lag det tidligere var naturlig \u00e5 sammenligne seg med, er forskjellen p\u00e5fallende. De lagene er gjenkjennelige. De vet hva de vil. RBK er det ikke. Forskning p\u00e5 kognitiv belastning viser at for mye informasjon ikke gj\u00f8r ut\u00f8vere bedre. Det gj\u00f8r dem tregere og mer usikre. Et lag som tenker seg om, handler ikke fritt.<\/p>\n \u00c5 sparke treneren og la styret sitte er \u00e5 skifte dekk p\u00e5 en bil med sprukket ramme.<\/p>\n<\/blockquote>\n Johansson er sparket.<\/strong> Styret sitter. Og det er nettopp her problemet blir synlig for enhver som kjenner organisasjonsteori.<\/p>\n Chris Argyris og Donald Sch\u00f6n skiller i \u00abOrganizational Learning\u00bb (1978) mellom enkeltkretsl\u00e6ring og dobbeltkretsl\u00e6ring. Enkeltkretsl\u00e6ring er \u00e5 rette feilen innenfor det eksisterende systemet: Resultatene er d\u00e5rlige, man bytter trener. Det er det RBK n\u00e5 gj\u00f8r. Igjen. Horneland. Rekdal. Johansson. Dobbeltkretsl\u00e6ring er noe fundamentalt annerledes: \u00c5 sp\u00f8rre hvilke strukturer, verdier og hvilken kultur som gang p\u00e5 gang produserer de samme resultatene, og v\u00e6re villig til \u00e5 endre disse p\u00e5 et dypere niv\u00e5.<\/p>\n Problemet sitter <\/strong>mest sannsynlig ikke i hvem som er trener. Det sitter i organisasjonen. I den manglende forankringen av egne verdier. I en ledelse som konsekvent velger den komfortable l\u00f8sningen fremfor den n\u00f8dvendige. \u00c5 sparke treneren og la styret sitte er \u00e5 skifte dekk p\u00e5 en bil med sprukket ramme. Inntil RBK er villig til dobbeltkretsl\u00e6ring, til \u00e6rlig selvransakelse om hva slags organisasjon de faktisk er blitt, vil historien gjenta seg. Med en ny trener. De samme resultatene.<\/p>\n
\n Tirsdag morgen kom nyheten om at Alfred Johanssson er ferdig som RBK-trener.
\n Foto:<\/strong> Richard Sagen<\/p>\n Aldri v\u00e6rt d\u00e5rligere forberedt <\/a>
Hvor lenge skal vi vente? <\/a> <\/p>\n
\n