{"id":229997,"date":"2026-05-05T11:05:32","date_gmt":"2026-05-05T11:05:32","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/229997\/"},"modified":"2026-05-05T11:05:32","modified_gmt":"2026-05-05T11:05:32","slug":"millioner-holder-pusten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/229997\/","title":{"rendered":"Millioner holder pusten"},"content":{"rendered":"<p>PADDA (Dagbladet): V\u00e5ren 2024 var havbunnen i det travle dypvannsomr\u00e5det mellom Orm\u00f8ya, Ulv\u00f8ya , Malm\u00f8ya og Padde\u00f8ya i Bunnefjorden i Oslo helt d\u00f8dt, og uten oksygen.\u00a0<\/p>\n<p>Vannet var guggete og gr\u00f8nt. Det var knapt mulig \u00e5 se centimeter foran deg i vannet. Et dypvannsomr\u00e5de p\u00e5 120 m\u00e5l var oksygenfritt &#8211; og d\u00f8dt fra 12-13 meter og nedover.\u00a0<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/sann-skal-de-redde-oslofjorden-1\/81023126\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1777979126_395_81081586.webp.webp\" width=\"980\" height=\"441\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        S\u00e5nn vil de redde Oslofjorden<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>Det gjorde forskere, Hafslund og Troll Systems noe med:<\/p>\n<p> &#8211; N\u00e5 skal vi flytte oksygenrikt overflatevann ned i dypet. H\u00e5pet er at det vil komme oksygen ned p\u00e5 bunnen, sa oseonograf og Niva-forskeren Andr\u00e9 Staalstr\u00f8m til <a href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/sann-skal-de-redde-oslofjorden-1\/81023126\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Dagbladet<\/a> ved pumpestart, v\u00e5r 2024. <\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1777979127_481_84570119.webp.webp\" width=\"667\" height=\"447\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.49; \"\/><\/p>\n<p>\n        PUSTER LITT MER: Paddehavet &#8211; dypvannsomr\u00e5det mellom Nedre B\u00e6kkelaget (t.v), Orm\u00f8ya (t.h), Padde\u00f8ya (midten t.v) og Ulv\u00f8ya &#8211; var d\u00f8dt for to \u00e5r siden. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n    <\/p>\n<p>Etter to sesonger er f\u00f8lgende skjedd: <\/p>\n<ul>\n<li>\n<p>Oksygenlaget er flyttet to meter dypere &#8211; og flyttet ned til 13,5 meter.\u00a0<\/p>\n<\/li>\n<li>\n<p>Vannkvalitetsscoren er mer enn doblet: Fra \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig &#8211; til \u00e5 v\u00e6re fra moderat til god.<\/p>\n<\/li>\n<li>\n<p>Bunnvannet ble dermed fornyet i 2025: Oksygenfattig vann har erstattet gammelt, og oksygenfattig vann.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; N\u00e5 h\u00e5per vi at fjordbunnen kan begynne \u00e5 reparere seg selv, sier Arild Hartmann, fagsjef maskin i Hafslund Kraft, til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-normal m-font-weight-normal\" data-lab-font_weight=\"font-weight-normal\">I hvert fall med litt hjelp:<\/p>\n<p class=\"font-weight-normal m-font-weight-normal\" data-lab-font_weight=\"font-weight-normal\">&#8211; Bunnomr\u00e5dene er fremdeles d\u00f8de, og uten noe som planter kan vokse p\u00e5. Bunnomr\u00e5dene har behov for store mengder oksygen og vi jobber med \u00e5 utforske hvilke andre tiltak vi kan starte for at det skal bli liv i dem igjen, sier\u00a0Finn Bj\u00f8rn Ruyter, konsernsjef i Hafslund, til Dagbladet. <\/p>\n<p>&#8211; Et stort akvarie<\/p>\n<p>Fors\u00f8ket i Paddehavet g\u00e5r n\u00e5 inn i sin tredje sesong, og ser ut til \u00e5 kunne hjelpe Oslofjorden til \u00e5 puste bedre.<\/p>\n<p>&#8211; Det som skjer her, kan sammenlignes med hva som skjer i et akvarie &#8211; om du ikke har en luftpumpe: Da vil akvariet gro igjen i fullfart, sier Ruyter.<\/p>\n<p>Han fortsetter:<\/p>\n<p>&#8211; Her i Paddehavet var oksygenet p\u00e5 bunnen borte, i tillegg til at det var for mye tilsig av gj\u00f8dsel fra kloakk og jordbruk. To \u00e5r med pumping er i ferd med \u00e5 endre dette, sier Ruyter.\u00a0<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1777979128_649_84570150.webp.webp\" width=\"686\" height=\"460\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.49; \"\/><\/p>\n<p>\n        STOLT SJEF: Denne uka tok Hafslund-sjef Finn Bj\u00f8rn Ruyter (t.v) med statssekret\u00e6r i Klima- og milj\u00f8departementet, Kristoffer Hansen, med flere ut p\u00e5 den lille pumpestasjonen, som gir Paddehavet ny oksygen. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n    <\/p>\n<p>&#8211; Ganske trist<\/p>\n<p>Som aktiv b\u00e5teier og fjordbruker, er konsernsjef Ruyter sv\u00e6rt opptatt av Oslofjordens helse.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">&#8211; Oslofjorden ser idyllisk ut over vann, men det er sv\u00e6re, d\u00f8de omr\u00e5der under vann. N\u00e5 h\u00e5per vi \u00e5 kunne gj\u00f8re noe lignende i mye st\u00f8rre skala for \u00e5 f\u00e5 tilbake noe av livet i Oslofjorden, sier Ruyter.<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1777979129_102_84569712.webp.webp\" width=\"667\" height=\"381\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>\n        GIR LIV: Dr\u00f8ye hundre meter utenfor Padde\u00f8ya og Ulv\u00f8ya (i bakgrunnen) ligger den lille pumpeb\u00e5ten som n\u00e5 synes \u00e5 gi oksygen til havbunnen. \u00c5tte solcellepanel bidrar med str\u00f8m, i tillegg til landstr\u00f8m fra Padde\u00f8ya. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n    <\/p>\n<p>Like etter p\u00e5ske ble den lille pumpestasjonen igjen f\u00f8rt ut i Paddehavet. Tre elektriske pumper f\u00f8rer oksygenrikt overflatevann ned til bunnen. \u00c5tte solcellepanel og landstr\u00f8m holder pumpene i gang.<\/p>\n<p>&#8211; Via livekameraet v\u00e5rt ser vi oppblomstring av tunikater og sildestimer. Det er oppl\u00f8ftende \u00e5 se at tiltaket har positiv effekt p\u00e5 naturen. Vi har jobbet systematisk med natur i flere \u00e5r. Vi arrangerer ogs\u00e5 Norges f\u00f8rste tverrfaglige naturkonferanse n\u00e5 i juni for \u00e5 sette natur h\u00f8yere p\u00e5 agendaen, sier Trine Holden, prosjektansvarlig i Hafslund.<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1777979130_976_84578954.webp.webp\" width=\"686\" height=\"385\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.78; \"\/><\/p>\n<p>\n        SILD OG TUNIKATER: F\u00f8r var det helt m\u00f8rkt og gr\u00f8nt her. N\u00e5 vokser tunikater til h\u00f8yre i bildet, og sildestimer ses jevnlig p\u00e5 Hafslunds livekamera.\n    <\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1777979130_297_84570201.webp.webp\" width=\"667\" height=\"381\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>\n        ENGASJERT: Hafslunds prosjektleder Trine Holden forteller de oppm\u00f8tte om Paddehav-prosjektet. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n    <\/p>\n<p>    Fakta Oslofjorden<\/p>\n<ul>\n<li>Oslofjorden var lenge Norges mest artsrike fjord, men kveles sakte, men sikkert av for mye gj\u00f8dsel og n\u00e6ringssalter fra innbyggernes tiss og jordbruk.<\/li>\n<li>Ogs\u00e5 utbygging i strandsone, overfiske, milj\u00f8gifter og klimaendringer truer fjorden.<\/li>\n<li>Torsk, bl\u00e5skjell, tang, tare, \u00e5legress og mange arter er i ferd med \u00e5 forsvinne fra fjorden.<\/li>\n<\/ul>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1777979131_324_84570032.webp.webp\" width=\"667\" height=\"521\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.28; \"\/><\/p>\n<p>\n        MER OKSYGEN: Denne modellen viser hvordan tre pumper leverer friskt overflatevann ned p\u00e5 fjordbunnen under Padda, i Bunnefjorden. Grafikk: V design AS\n    <\/p>\n<p>&#8211; Dypvannsfornyelse  <\/p>\n<p>Prosjektet ble startet i Paddehavet i Bunnefjorden for dr\u00f8ye to \u00e5r fordi det er det grunneste oksygenfrie vannet i Oslofjorden.<\/p>\n<p>&#8211; Jeg foreslo omr\u00e5det av den grunn, og litt p\u00e5 grunn av st\u00f8rrelse. Det er oksygenfrie omr\u00e5der over hele Bunnefjorden, men det g\u00e5r i sykluser. Tidvis kommer det nytt vann inn, f\u00f8r det blir d\u00e5rligere oksygenforhold etter en stund, forteller seniorforsker Andr\u00e9 Staalstr\u00f8m i Norsk institutt for vannforskning (Niva).<\/p>\n<p>Han viser til at B\u00e6rumsbassenget og Steilene nord ogs\u00e5 er omr\u00e5der med lite oksygen &#8211; men at de er st\u00f8rre.\u00a0\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Vi har fulgt med i Paddehavet i alle \u00e5r og ser at kunstig overflatevann ned p\u00e5 bunn gir resultat. I fjor, midt p\u00e5 sommeren, s\u00e5 vi en dypvannsfornyelse: At det var oksygenrikt helt ned p\u00e5 bunn. Men sedimentene der brukte det fort opp, sier Staalstr\u00f8m.<\/p>\n<p>En student fra NMBU har hentet sediment fra bunnen, s\u00e5nn at forskerne n\u00e5 vet hvor mye oksygen som trengs for \u00e5 f\u00e5 tilbake livet i bunn.<\/p>\n<p>&#8211; N\u00e5 vet vi hvor mye oksygen som trengs. Det var demotiverende \u00e5 se at sedimentene fort brukte opp bunnvannet. At ting tar litt tid. Den st\u00f8rste seieren er at vi har f\u00e5tt en kunstig dypvannsforbindelse &#8211; og l\u00e6rt hvor mye oksygen vi faktisk trenger.\u00a0<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" itemprop=\"image\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1777979131_287_84570257.webp.webp\" width=\"180\" height=\"180\" alt=\"Andr\u00e9 Staalstr\u00f8m\"\/><\/p>\n<p>                    Andr\u00e9 Staalstr\u00f8m<br \/>\n                        Andr\u00e9<br \/>\n                        Staalstr\u00f8m<\/p>\n<p>                    Andr\u00e9 Staalstr\u00f8m<br \/>\n                        Oseanograf og Niva-forsker<\/p>\n<p>N\u00e5 h\u00e5per forskerne at kommuner eller stat vil bruke penger p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 pumpet ned vann i andre, oksygenfattige omr\u00e5der langs kysten.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Det gj\u00f8res allerede ved Bekkelaget, ved at renseanlegget pumper ut ferskvann p\u00e5 dypbet i Bekkelagsbassenget. Vi ser bedre oksygenforhold der p\u00e5 grunn av den kunstige omr\u00f8ringen, forteller forskeren.<\/p>\n<p>Om pengene kommer, \u00f8nsker forskeren \u00e5 jobbe med f\u00f8lgende omr\u00e5der:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Drammensfjorden<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Utenfor Porsgrunn<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Steilende nord<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">B\u00e6rumsbassenget<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">S\u00f8rlandet<\/li>\n<\/ul>\n<p>&#8211; S\u00f8rlandet har mange oksygenfattige omr\u00e5der. Faktisk s\u00e5 mange som 25 prosent, if\u00f8lge Staalstr\u00f8m.<\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1777979132_13_84569654.webp.webp\" width=\"686\" height=\"460\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.49; \"\/><\/p>\n<p>\n        FORN\u00d8YD: Hafslunds fagspesialist i maskin, Arild Hartmann. Fl\u00e5ten med de tre pumpene vises i bakgrunnen. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet\n    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"PADDA (Dagbladet): V\u00e5ren 2024 var havbunnen i det travle dypvannsomr\u00e5det mellom Orm\u00f8ya, Ulv\u00f8ya , Malm\u00f8ya og Padde\u00f8ya i&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":229998,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[92,30,28,29,83,82,11859],"class_list":{"0":"post-229997","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-fotball","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-sport","13":"tag-sports","14":"tag-vm2026"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116521646977525049","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229997","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=229997"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229997\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/229998"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=229997"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=229997"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=229997"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}