Denne uka stenger Staten Gruve 7 p\u00e5 Svalbard, en fullstendig uansvarlig og farlig politisk beslutning.<\/p>\n
Det er en m\u00f8rk dag for Norge i nord, som har en forhistorie. Allerede i forbindelse med statsbudsjettet i 2018 foreslo Solberg-regjeringen, med H\u00f8yre, FrP og Venstre, \u00e5 legge ned de store gruvene i Svea og Lunckefjell.<\/p>\n
I n\u00e6ringskomiteens innstilling den gang sto alle partier unntatt Senterpartiet bak \u00e5 avvikle gruveomr\u00e5dene, og Stortinget sluttet seg til regjeringens plan.<\/p>\n
Bare Gruve 7 fikk fortsette fordi den midlertidig forsynte Longyearbyens kraftverk med kull.<\/p>\n
Skjalg Fjellheim<\/p>\n
Journalist og redakt\u00f8r siden 1990. Bakgrunn som reporter hos Dagbladet, NRK og Nordlys.<\/p>\n
Politisk redakt\u00f8r i Nordlys 2015-2023. <\/p>\n
Kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Helse Nord 2023-2024.<\/p>\n
Statssekret\u00e6r i Finansdepartementet (Sp) 2024-2025.<\/p>\n
Samfunnsredakt\u00f8r i Nettavisen fra april 2026.<\/p>\n
Et strategisk feilgrep<\/p>\n
Da lyset mandag ble slukket for godt i Gruve 7, ble punktum satt for et strategisk feilgrep fra Stortinget som nesten savner sidestykke.<\/p>\n
Beslutningen er tatt uten hensyn til norsk sikkerhetspolitikk. Men den kan feires som en klimasminket seier til hurrarop fra den statsbetalte milj\u00f8lobbyen i Oslo.<\/p>\n
Les ogs\u00e5: Polarisering og naturkamp: Vindm\u00f8ller er den nye ulvedebatten<\/a><\/b><\/p>\n Samtidig som Norge legger ned egen kulldrift, m\u00e5 vi uansett importere store mengder kull til norsk industri, i bulk fra Colombia, i 2025 hele 1,2 millioner tonn, til og med av en helt annen standard enn det rene kullet i Svalbard-fjellene.<\/p>\n Uansett hvordan man setter opp regnestykket, om det handler om kostnader, om CO-2-avtrykk eller stragtegiske sikkerhetsinteresser, faller avviklingen av kulldriften p\u00e5 Svalbard tungt ut i norsk disfav\u00f8r.<\/p>\n Jeg har snakket med mange p\u00e5 Svalbard, og veteraner derfra, som ikke orker p\u00e5kjenningen med \u00e5 g\u00e5 ut offentlig, men som i det stille sp\u00f8r seg hva slags beslutningstakere Norge er utstyrt med, i klimapolitikkens s\u00f8vndyssende hengek\u00f8ye.<\/p>\n For dem er det noe dypt urovekkende med det som utspiller seg i den arktiske utposten v\u00e5r.<\/p>\n Handler om mer enn nostalgi<\/p>\n Mens stormaktene arbeider p\u00e5 h\u00f8ygir for \u00e5 sikre sine interesser i nord, har Norge av fri vilje valgt \u00e5 avvikle selve fundamentet for v\u00e5r tilstedev\u00e6relse p\u00e5 Svalbard.<\/p>\n En hundre \u00e5r lang tradisjon g\u00e5r inn i historieb\u00f8kene. Det handler om mer enn nostalgi og svarte ansikter i Longyearbyen. Det handler om det dypeste alvoret i norsk utenrikspolitikk: Suverenitetshevdelse gjennom faktisk aktivitet og bosetting.<\/p>\n