{"id":230644,"date":"2026-05-06T06:59:09","date_gmt":"2026-05-06T06:59:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/230644\/"},"modified":"2026-05-06T06:59:09","modified_gmt":"2026-05-06T06:59:09","slug":"hvordan-kan-denne-lille-verdenen-ha-en-atmosfaere-forskere-star-mallose","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/230644\/","title":{"rendered":"Hvordan kan denne lille verdenen ha en atmosf\u00e6re? Forskere st\u00e5r m\u00e5ll\u00f8se"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>En tenkt tidssekvens der en stjerne passerer bak et TNO med atmosf\u00e6re<\/p>\n

Langt utenfor Neptun, i et av de kaldeste og m\u00f8rkeste omr\u00e5dene i solsystemet v\u00e5rt, har astronomer gjort et helt uventet funn: Et lite isete objekt med en atmosf\u00e6re som egentlig ikke burde v\u00e6re der.<\/strong><\/p>\n

Objektet, kjent som 2002 XV93<\/strong>, tilh\u00f8rer en gruppe fjerne himmellegemer kalt transneptunske objekter (TNO-er). Disse befinner seg i bane rundt solen p\u00e5 sv\u00e6rt store avstander og er vanligvis ekstremt kalde \u2013 med svak tyngdekraft.<\/p>\n

Les: Peter Capaldi og Cush Jumbo snakker om andre sesong av \u00abCriminal Record\u00bb<\/a><\/p>\n

Derfor mener forskere at de aller fleste TNO-ene ikke kan holde p\u00e5 en atmosf\u00e6re. Selv Pluto, den mest kjente av dem, har bare en sv\u00e6rt tynn atmosf\u00e6re.<\/p>\n

Mindre enn Pluto \u2013 men med overraskende gasser<\/strong><\/p>\n

2002 XV93 er mye mindre enn Pluto \u2013 omtrent 500 kilometer i diameter, mot Plutos 2 377 kilometer. B\u00e5de st\u00f8rrelsen og forholdene skulle tilsi at den umulig kan holde p\u00e5 gass rundt seg. Likevel tyder nye observasjoner p\u00e5 at den har en atmosf\u00e6re.<\/p>\n

Oppdagelsen ble gjort av et team av profesjonelle og amat\u00f8rastronomer i Japan. De utnyttet en sjelden hendelse 10. januar 2024, da 2002 XV93 passerte rett foran en fjern stjerne sett fra jorden \u2013 en s\u00e5kalt okkultasjon.<\/p>\n

Lyset forsvant ikke plutselig \u2013 det falmet<\/strong><\/p>\n

Ved \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 hvordan stjernelyset endret seg, kunne forskerne l\u00e6re mer om objektet. Hadde 2002 XV93 ingen atmosf\u00e6re, ville lyset blitt borte med en gang da objektet blokkerte det.<\/p>\n

Men i stedet falmet lyset gradvis<\/strong> \u2013 et tydelig tegn p\u00e5 at str\u00e5lene passerte gjennom et tynt lag med gass f\u00f8r de ble blokkert. Derfor mener forskerne at det finnes en atmosf\u00e6re.<\/p>\n

Funnene er ledet av Ko Arimatsu ved NAOJ Ishigakijima Astronomical Observatory og publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Astronomy<\/strong>.<\/p>\n

\u2013 En atmosf\u00e6re som er i ferd med \u00e5 forsvinne<\/strong><\/p>\n

Beregningene viser at atmosf\u00e6ren rundt 2002 XV93 er ekstremt tynn og sannsynligvis midlertidig. Faktisk kan den bare vare i under 1 000 \u00e5r \u2013 med mindre den hele tiden fylles p\u00e5. Dette reiser et nytt mysterium: Hvor kommer gassen fra?<\/p>\n

Observasjoner fra James Webb-romteleskopet viser ingen tydelige tegn til frosne gasser p\u00e5 overflaten<\/strong> som kan bli til gass og danne atmosf\u00e6re.<\/p>\n

Mulige forklaringer: Indre utslipp eller kometnedslag<\/strong><\/p>\n

Forskerne har foresl\u00e5tt to mulige scenarier:<\/p>\n