\u2013 Europa risikerer en ond sirkel der forhold som forverres av karbonutslipp, tvinger landene til \u00e5 slippe ut enda mer karbon, sier Francesco Cherubini.<\/p>\n
Han er hovedforfatter av studien og leder for NTNUs program for industriell \u00f8kologi.<\/p>\n
I dette tilfellet fant forskerne at kraftproduksjonen i EU fra fossile brensler \u00f8kte med 180 terawattimer (TWh) i l\u00f8pet av sju\u00e5rsperioden. Det tilsvarer 7 prosent av EUs totale kraftproduksjon i 2022, if\u00f8lge\u00a0European Electricity Review fra 2023<\/a>.<\/p>\n Dermed, etter hvert som klimaendringene gj\u00f8r t\u00f8rkeperioder hyppigere og mer alvorlige, risikerer Europa en ond sirkel der \u00f8kte utslipp f\u00f8rer til enda mer t\u00f8rke \u2013 og dermed enda mer utslipp.<\/p>\n Store utslipp p\u00e5 kort tid Fossile kraftverk som ble brukt til \u00e5 dekke energimangelen i de sju unormalt t\u00f8rre \u00e5rene forskerne studerte, f\u00f8rte til ekstra utslipp p\u00e5 141 millioner tonn CO2-ekvivalenter.<\/p>\n Det er mer enn de totale \u00e5rlige utslippene fra fossil forbrenning i Nederland.<\/p>\n \u2013 Samtidig finnes det et m\u00e5l om \u00e5 redusere importen av fossile brensler fra geopolitisk utsatte omr\u00e5der av hensyn til energisikkerhet. Det gir mange fordeler ved \u00f8kt satsing p\u00e5 fornybar energi i Europa.<\/p>\n \u2013 Det er riktig at vi i dag fortsatt er avhengige av fossile brensler for \u00e5 kompensere for mangel p\u00e5 fornybar energi, men det finnes l\u00f8sninger som kan hjelpe oss med \u00e5 bli kvitt denne avhengigheten, sier Cherubini.<\/p>\n \u2013 Vi er p\u00e5 vei bort fra dette problemet, men vi trenger fortsatt endringer i kraftsystemene og str\u00f8mnettene v\u00e5re, sier han.<\/p>\n Skadelig luftforurensning<\/p>\n T\u00f8rke f\u00f8rer ikke bare til \u00f8kte CO2-utslipp i Europa. Forbrenning av fossile brensler slipper ogs\u00e5 ut luftforurensning som har direkte effekt p\u00e5 folks helse.<\/p>\n \u2013 Dette er en effekt av klimaendringene som folk opplever direkte. Den p\u00e5virker ogs\u00e5 lommeboka, gjennom str\u00f8mpriser og str\u00f8mforsyning, sier Cherubini.<\/p>\n Forskerne s\u00e5 p\u00e5 tre vanlige forurensninger fra fossile brensler: svoveldioksid, nitrogenoksider og sv\u00e6rt sm\u00e5 partikler som kan pustes inn, kalt PM2,5.<\/p>\n Ingen av disse er bra for mennesker eller milj\u00f8. Svoveldioksid f\u00f8rer til sur nedb\u00f8r. Nitrogenoksider irriterer lungene og bidrar til smog. PM2,5-partikler er s\u00e5 sm\u00e5 at de kan g\u00e5 rett inn i blodbanen n\u00e5r du puster dem inn, noe som kan p\u00e5virke hjerte og lunger. Disse partiklene blir popul\u00e6rt kalt svevest\u00f8v.<\/p>\n I dette tilfellet utgjorde PM2,5-utslipp omtrent 4 prosent av den totale mengden luftforurensning. Likevel fant forskerne at disse partiklene sto for 20 prosent av helseskadene.<\/strong><\/p>\n Mest forurensede land<\/p>\n Ved \u00e5 kartlegge hvert lands energimiks, kunne forskerne peke ut hvilke land som ble hardest rammet av \u00f8kt forurensning n\u00e5r fossile brensler m\u00e5tte dekke str\u00f8mbehovet.<\/p>\n Naturgass var det mest brukte fossile brenselet i slike situasjoner. Kraftproduksjon fra kull og den enda mer forurensende varianten lignitt, ogs\u00e5 kalt brunkull, utgjorde bare en femtedel av naturgass.<\/p>\n Men forurensningen fra kull- og lignittkraftverk var langt h\u00f8yere: 10 ganger h\u00f8yere for PM2,5 og 130 ganger h\u00f8yere for svoveldioksid enn fra naturgass.<\/p>\n N\u00e5r det gjaldt PM2,5-utslipp, toppet Bulgaria, Spania og Italia listen. Det skyldes at de ligger i et omr\u00e5de der utslipp fra lignittkraftverk i \u00d8st-Europa og kullkraftverk i Vest-Europa m\u00f8tes.<\/p>\n Frankrike var motsatt: Der f\u00f8rte t\u00f8rke faktisk til lavere bruk av kull av flere grunner. Det ga negative PM2,5-utslipp i t\u00f8rkeperioder.<\/p>\n De samlede sosiale og milj\u00f8messige kostnadene av denne \u00f8kte bruken av fossile kraftverk ble ansl\u00e5tt til 26 milliarder dollar, dr\u00f8yt 250 milliarder kroner.<\/p>\n Reduksjon og styrking<\/p>\n Det kan virke paradoksalt, men Cherubini mener en av de beste l\u00f8sningene n\u00e5 er at land fortsetter \u00e5 investere i fornybar energi og bygger ut flere kraftforbindelser mellom land.<\/p>\n Samfunnet m\u00e5 slutte \u00e5 tilf\u00f8re mer CO2 til atmosf\u00e6ren, sier han, fordi det vil forverre problemet over tid.<\/p>\n Det finnes ogs\u00e5 andre fordeler:<\/p>\n \u2013 Dette vil ogs\u00e5 redusere luftforurensning. Fornybar energi blir stadig billigere, og er n\u00e5 billigere enn \u00e5 investere i fossile kraftverk, sier han.<\/p>\n En annen motivasjon som blir tydeligere gjennom krigen i Midt\u00f8sten, er energisikkerhet.<\/p>\n \u2013 M\u00e5let er \u00e5 redusere importen av fossile brensler fra slike geopolitisk utsatte omr\u00e5der. Derfor har veksten i fornybar energi i Europa mange positive sider, sier han.<\/p>\n \u00a0<\/p>\n Mange l\u00f8sninger p\u00e5 problemet<\/p>\n Europeiske land har allerede begynt \u00e5 ta i bruk tiltak som kan redusere ettersp\u00f8rselen n\u00e5r str\u00f8mtilgangen er knapp.<\/p>\n Ett tiltak er frivillig reduksjon i str\u00f8mforbruk n\u00e5r ettersp\u00f8rselen er h\u00f8y. Det betyr at fabrikker, n\u00e6ringsbygg eller smarthus kan redusere str\u00f8mbruken i korte perioder.<\/p>\n For eksempel kan norske elbileiere f\u00e5 sm\u00e5 rabatter hvis de lar ladingen styres til tider med lavere belastning p\u00e5 str\u00f8mnettet.<\/p>\n Et annet tiltak er bedre forbindelser mellom land. Kabler som NordLink og North Sea Link kobler n\u00e5 Norge til Tyskland og Storbritannia, slik at overskuddsstr\u00f8m kan flyttes dit den trengs.<\/p>\n Noen l\u00f8sninger er fortsatt ikke helt klare for full bruk. \u00d8kt batterilagring og utvikling av rent hydrogen kan for eksempel lagre overskuddsstr\u00f8m n\u00e5r det er mye fornybar energi \u2013 og levere den n\u00e5r vannkraften svikter.<\/p>\n Realiteten i en varmere verden<\/p>\n En varmere klode vil gi flere og mer alvorlige t\u00f8rkeperioder. Xianping Hu, som er forsker ved NTNUs program for industriell \u00f8kologi og hovedforfatter av artikkelen, mener funnene b\u00f8r v\u00e6re en vekker for Europa.<\/p>\n \u2013 Vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt n\u00e5r noe ekstremt skjer. Vi m\u00e5 bygge systemene v\u00e5re mer hardf\u00f8re, sier han.<\/p>\n Global oppvarming kan virke abstrakt, legger Cherubini til. Men n\u00e5r t\u00f8rke p\u00e5virker str\u00f8mprisene, blir problemet konkret.<\/p>\n \u2013 Dette er en effekt av klimaendringene som folk opplever direkte, sier han.<\/p>\n \u2013 Vi snakker ikke om smeltende isbreer i nord eller flom i tropene. Dette p\u00e5virker lommeboka di \u2013 gjennom str\u00f8mregninger og str\u00f8mforsyning.<\/strong><\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Gemini.no<\/a><\/p>\n![\"Det](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/francesco-cherubini_6840b_foto_larsbang.jpg\")
Det er snakk om endringer som p\u00e5virker lommeboka, sier Francesco Cherubini. Foto: \u00a0Lars R.Bang\/NTNU <\/p>\n![\"Maurik](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Maurik.jpg\")
Maurik vannkraftverk i Nederland ble bygget i 1988 ved demningen i Amerongen p\u00e5 Nedre Rhinen, i den s\u00f8r\u00f8stlige delen av landet. Kraftverket ligger i stor grad under bakken. Foto: \u00a0Hendrik Heuvelrug\/Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 <\/p>\n![\"En](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/xiangping_hu.jpg\")
En vekker, sier Xiangping Hu om funnene. Foto: \u00a0NTNU <\/p>\n
![\"Den](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/image.jpg\")
<\/p>\n