Illustrert Vitenskap<\/a> har ogs\u00e5 omtalt studien.<\/p>\n Blant de 150 pasientene hadde bare sju av dem ingen ny kontakt med sykehuspsykiatrien i l\u00f8pet av de neste 20 \u00e5rene.\u00a0<\/p>\n De \u00f8vrige ble enten innlagt p\u00e5 nytt, fikk senere psykiatriske diagnoser eller hadde et f\u00f8rste behandlingsforl\u00f8p som varte i mer enn tre m\u00e5neder.<\/p>\n \u2013 Vi ble overrasket over hvor f\u00e5 som aldri kom tilbake til psykiatrien etter sin f\u00f8rste innleggelse, sier Julie Nordgaard, i en pressemelding<\/a>.<\/p>\n <\/p>\n ABC Nyheter dekker alt om helse<\/p>\n \n Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil \u2013 slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.\n<\/p>\n <\/a><\/p>\n Hun er klinisk professor ved Institutt for klinisk medisin ved K\u00f8benhavns Universitet og en av studiens hovedforfattere.<\/p>\n \u2013\u00a0Dette tyder p\u00e5 at det \u00e5 bli innlagt p\u00e5 en psykiatrisk avdeling i det hele tatt er et ganske alvorlig signal, og at vi b\u00f8r gj\u00f8re en ekstra innsats for denne pasientgruppen, legger hun til.<\/p>\n Les ogs\u00e5:\u00a0Ny studie gir h\u00e5p for gravide<\/a><\/p>\n Store sosiale forskjeller<\/p>\n Studien viser ogs\u00e5 at deltakerne hadde langt st\u00f8rre sosiale utfordringer enn jevnaldrende i den danske befolkningen.<\/p>\n 40 prosent av deltakerne gjennomf\u00f8rte en utdanning p\u00e5 videreg\u00e5ende, mot 53 prosent i befolkningen ellers. 43 prosent fikk barn, mot over 80 prosent i den \u00f8vrige befolkningen.<\/p>\n D\u00f8deligheten var ogs\u00e5 forh\u00f8yet.\u00a0<\/p>\n 5,9 prosent av deltakerne d\u00f8de i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingsperioden p\u00e5 21,2 \u00e5r. En tredjedel av d\u00f8dsfallene var selvmord.\u00a0<\/p>\n Forskerne p\u00e5peker imidlertid at dette bygger p\u00e5 et lite antall personer, fire av 150, og at man derfor m\u00e5 v\u00e6re varsom med \u00e5 generalisere.<\/p>\n \n Etter en psykiatriske innleggelse er du langt mer utsatt for \u00e5 droppe ut av videreg\u00e5ende, ikke f\u00e5 barn, samt d\u00f8 som ung. \u2013\u00a0\u00c5 f\u00e5 barn eller h\u00f8yere utdanning er ikke et m\u00e5l i seg selv, men n\u00e5r vi f\u00f8lger denne gruppen over mange \u00e5r, ser vi at livsl\u00f8pet deres skiller seg betydelig fra resten av befolkningen. Dette sier noe om de store konsekvensene psykiske lidelser kan ha p\u00e5 folks liv, sier Nordgaard.<\/p>\n Les ogs\u00e5:\u00a0Stor studie: Dette gir lavere risiko for demens<\/a><\/p>\n To av tre fikk en annen diagnose<\/p>\n Alle deltakerne i studien ble grundig unders\u00f8kt av erfarne psykiatere ved f\u00f8rste innleggelse. Intervjuene kunne vare i opptil fem timer.<\/p>\n Det ga forskerne et sjeldent godt utgangspunkt for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan diagnosene utviklet seg over tid.<\/p>\n <\/p>\n \u00d8ker risikoen for kreft<\/p>\n livsstil<\/p>\n <\/a><\/p>\n Blant deltakerne som fikk diagnosen schizofreni ved f\u00f8rste innleggelse, fikk 81,6 prosent den samme diagnosen igjen i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingsperioden. Ogs\u00e5 schizotyp lidelse var relativt stabil over tid.<\/p>\n Personlighetsforstyrrelser var derimot mindre stabile.<\/p>\n If\u00f8lge pressemeldingen fikk nesten to av tre senere en annen diagnose.<\/p>\n \u2013\u00a0Dette viser at n\u00e5r vi har tid til \u00e5 unders\u00f8ke pasienter grundig f\u00f8rste gang, kan vi faktisk i mange tilfeller stille n\u00f8yaktige diagnoser som varer over tid. Dette er viktig, fordi diagnosen avgj\u00f8r hva behandlingen er, sier\u00a0Mads Gram Henriksen, professor ved K\u00f8benhavns Universitet og medforfatter av studien.<\/p>\n Forskerne understreker samtidig at psykiske diagnoser kan endre seg fordi sykdomsbildet utvikler seg, eller fordi nye symptomer kommer til senere.<\/p>\n Les ogs\u00e5:\u00a0Ny studie: Kan avsl\u00f8re risiko for Parkinsons lenge f\u00f8r symptomene kommer<\/a><\/p>\n Vil ha bedre st\u00f8tte tidlig<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1532456.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n Colourbox.\n <\/p>\n