{"id":233019,"date":"2026-05-08T21:55:15","date_gmt":"2026-05-08T21:55:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/233019\/"},"modified":"2026-05-08T21:55:15","modified_gmt":"2026-05-08T21:55:15","slug":"enda-en-elskelig-hverdagshelt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/233019\/","title":{"rendered":"Enda en elskelig hverdagshelt"},"content":{"rendered":"

Elizabeth Strout:\u00a0\u00abDet vi aldri ser\u00bb<\/p>\n

Elizabeth Strout sl\u00e5r til igjen. Denne gangen introduserer hun en hverdagshelt i hvite sokker og svarte gammelmannsjoggesko, en som baler med eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

\n H\u00d8YT SKATTET: Den amerikanske forfatteren Elizabeth Strouts (f. 1956) store gjennombrudd kom med romanen \u00abOlive Kitteridge\u00bb som vant Pulitzer-prisen i 2009. Romanene om Lucy Barton har befestet suksessen. Foto: Leonardo Cendamo\/Press\n <\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let
\ner stilt utallige ganger f\u00f8r, men jeg kan ikke la v\u00e6re \u00e5 sp\u00f8rre igjen: Hva er
\ndet som gj\u00f8r at folk elsker Elizabeth Strouts b\u00f8ker? Eller mer presist:
\nPersonene i Strouts romaner? Slemme Olive Kitteridge. Beskjedne Lucy Barton.<\/p>\n

Og n\u00e5, i den
\nnye romanen: Artie Dam. 57 \u00e5r gammel, historiel\u00e6rer, u\u00e6rb\u00f8dig kalt \u00abDamn-dam\u00bb
\nav sine high school-elever, pasjonert seiler i bukta langs kysten av
\nMassachusetts.\u00a0<\/p>\n

Artie, som til konas evige irritasjon alltid g\u00e5r i hvite sokker
\ni sorte gammelmannsjoggesko, er en elskelig figur. Som en venninne sa til ham
\nsiste gangen de m\u00f8ttes: \u00abFortsett \u00e5 v\u00e6re jovial, Artie \u2026 V\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 forbli
\nditt joviale selv!\u00bb<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Roman<\/p>\n

\n Forlag:<\/p>\n

Press<\/strong>\n <\/p>\n

\n Oversetter:<\/p>\n

Hilde R\u00f8d-Larsen<\/strong>\n <\/p>\n

\n Utgivelses\u00e5r:<\/p>\n

2026<\/strong>\n <\/p>\n

\u00abVarmen er der i fullt monn\u00bb<\/p><\/blockquote>\n

Se alle anmeldelser<\/a><\/p>\n

Rikt
\nsjelsliv<\/p>\n

For \u00e5 forst\u00e5
\nkvaliteten p\u00e5 de menneskene Elizabeth Strout viser fram i sitt forfatterskap,
\ner det fristende \u00e5 trekke fram en bifigur fra \u00abDet vi aldri sier\u00bb. Han er en
\navd\u00f8d matematikkprofessor, en drittsekk og tidligere omgangsvenn av familien
\nDam. Om ham sies det at han var \u00abfattig p\u00e5 sjel\u00bb. Presist sagt.\u00a0<\/p>\n

Er det noe som
\nkarakteriserer Olive Kitteridge, Lucy Barton, Artie Dam og co., s\u00e5 er det
\nnettopp et sjelsliv s\u00e5 krikete og krokete, mangfoldig og underlig at man
\nsimpelthen blir hekta.<\/p>\n

Under
\noverflaten er joviale Artie en grubler. Han sp\u00f8r seg stadig om det finnes en
\nfri vilje? Eller om alt er forutbestemt? Han lurer p\u00e5 hvorfor folk aldri sier
\nnoe ekte. Og han b\u00e6rer p\u00e5 et mismot, en hemmelighet: I mer enn to m\u00e5neder har
\nhan tenkt p\u00e5 hvordan han kunne ta livet av seg uten at kona, s\u00f8nnen eller
\nelevene ville skj\u00f8nne at det var selvmord. Tanken p\u00e5 \u00e5 drukne seg blir en
\nbesettelse.<\/p>\n

Vi befinner
\noss i 2024, i tida rundt siste amerikanske presidentvalg. Den kommende
\npresidenten nevnes aldri ved navn. Selve valget omtales i ett avsnitt. To
\nsetninger: \u00abValget kom og gikk. Halve landet var lamsl\u00e5tt, den andre halvparten
\njublet.\u00bb <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Generalen sl\u00e5r alarm<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Foregripende
\nlydighet<\/p>\n

Dette er
\nlikevel Elizabeth Strouts mest politiske roman; hun lar de autorit\u00e6re
\nstr\u00f8mningene i landet sive som en tiltagende uro inn i livene til menneskene.\u00a0<\/p>\n

Artie blir innkalt til rektor og bedt om \u00e5 gi s\u00f8rstatssoldater like mye
\noppmerksomhet som nordstatssoldater n\u00e5r han underviser om borgerkrigen. Rektor
\nomtaler det som \u00abforegripende lydighet\u00bb.<\/p>\n

Her gj\u00f8r
\nStrout et uvanlig grep. I en parentes bryter hun kronologien og forteller om
\nrektors skjebne to \u00e5r fram i tid. Etter slutten p\u00e5 en skoledag trakk han en
\npistol opp fra skrivebordet og skj\u00f8t seg i hodet. Han var under
\nFBI-etterforskning for \u00e5 ha huset illegale innvandrere. Han hadde gitt husrom
\ntil vaskehjelpen og hennes familie for \u00e5 beskytte dem.<\/p>\n

Artie har
\nkonstatert at landet hans er i ferd med \u00e5 beg\u00e5 selvmord, men selv gjennomf\u00f8rer
\nhan ikke sitt forsett. Han holder p\u00e5 \u00e5 forulykke under et uv\u00e6r i bukta idet han
\nfaller i sj\u00f8en mellom seilb\u00e5ten og jolla. Gummist\u00f8vlene fylles med vann, han
\nsynker og str\u00f8mmen trekker ham utover i bukta. Det var jo dette han hadde dr\u00f8mt
\nom, men han tenker: \u00abDet kan ikke v\u00e6re sant, v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 ikke la det v\u00e6re
\nsant.\u00bb<\/p>\n

\u00abEt blad var
\nvendt. S\u00e5 stille og s\u00e5 enkelt var det, men Artie, som nesten hadde d\u00f8dd, \u00f8nsket
\nseg det ikke lenger,\u00bb skriver Elizabeth Strout etter redningen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Mesterlig gjort<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

L\u00f8gn og
\nsannhet<\/p>\n

Omtrent
\nhalvveis ute i romanen skal Artie Dam rammes av et nytt sjokk, som skal prege
\nhans mentale tilstand. Det dreier seg om familiehemmeligheter, ting som aldri
\ner blitt sagt og som kan komme til \u00e5 forandre flere menneskers liv om sannheten
\nblir avsl\u00f8rt.\u00a0<\/p>\n

Forholdet til kona Evie og s\u00f8nnen Rob blir annerledes enn det har
\nv\u00e6rt de foreg\u00e5ende tre ti\u00e5r. Tankene som virvles opp i Arties nye bevissthet
\nblir eksistensielle p\u00e5 en m\u00e5te som dreier seg om andre sp\u00f8rsm\u00e5l enn menneskets
\nfrie valg. Problemene omkring l\u00f8gn og sannhet blir sentrale. <\/p>\n

Han husker
\nat han hadde lurt p\u00e5 hvorfor folk aldri sa noe ekte. \u00abOg n\u00e5 visste han hvorfor.
\nFor \u00e5 si noe ekte var \u00e5 si noe ingen ville vite. Eller hvis de ville vite det,
\ns\u00e5 ville de ikke bry seg. Eller i det hele tatt forst\u00e5. \u00c5 leve er noe man gj\u00f8r
\nalene. Det skj\u00f8nte han n\u00e5.\u00bb<\/p>\n

Elizabeth
\nStrouts enkle spr\u00e5k og gode dialoger, som aldri holder seg for god til \u00e5 utbryte
\net \u00ab\u00e5h\u00bb eller to, er glimrende ivaretatt av oversetter Hilde R\u00f8d-Larsen. Hun
\ngjengir Strouts rett-p\u00e5-sak-tone med fin musikalitet.\u00a0<\/p>\n

\u00abDet vi aldri sier\u00bb byr
\nikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 samme bitters\u00f8te humor som enkelte av Strouts tidligere
\nromaner, men varmen er der i fullt monn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Elizabeth Strout:\u00a0\u00abDet vi aldri ser\u00bb Elizabeth Strout sl\u00e5r til igjen. Denne gangen introduserer hun en hverdagshelt i hvite…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":233020,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[150,124,4426,15045,71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-233019","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-bok","9":"tag-bokanmeldelse","10":"tag-bokmerker","11":"tag-bokvaren-2026","12":"tag-entertainment","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116541189625504674","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/233019","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=233019"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/233019\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/233020"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=233019"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=233019"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=233019"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}