{"id":233468,"date":"2026-05-09T13:22:22","date_gmt":"2026-05-09T13:22:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/233468\/"},"modified":"2026-05-09T13:22:22","modified_gmt":"2026-05-09T13:22:22","slug":"mamma-og-pappa-jeg-skal-do","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/233468\/","title":{"rendered":"\u00abMamma og pappa, jeg skal d\u00f8\u00bb"},"content":{"rendered":"

\u2013\u00a0For meg er hun to Rikker. Da hun ble en karakter i mediebildet, ble hun Syke-Rikke. For meg er hun s\u00e5 mye mer enn det, sier mamma Liv.<\/p>\n

Vi m\u00f8ter ekteparet hjemme i leiligheten sentralt i Oslo. De siste ukene har Liv endelig klart \u00e5 tenke p\u00e5 Rikke og bare smile. Ved siden av spise\u00adbordet ligger datterens mange uferdige strikkeprosjekter. Liv har som m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re dem ferdige. Enn s\u00e5 lenge tar hun dem frem innimellom, bare for \u00e5 kjenne duften av datteren.<\/p>\n

Brutal beskjed<\/p>\n

Vi skal tilbake til begynnelsen av juni 2020 da verden ble snudd p\u00e5 hodet. Datteren hadde f\u00e5tt kreft. Hun skulle fjerne brystet og f\u00e5 cellegift, s\u00e5 skulle alt bli bra, beroliget Rikke.\u00a0<\/p>\n

En ukes tid senere kom kontrabeskjeden. Rikke kunne ikke helbredes likevel. De kunne bare bremse kreften.\u00a0<\/p>\n

Thomas rister p\u00e5 hodet.<\/p>\n

\u2013\u00a0Det var en kontrast som var helt ironisk. Der satt vi rundt spisebordet, det var fint v\u00e6r og vi la planer for som\u00admeren. Og s\u00e5 sa hun: \u00abMamma og pappa, jeg skal d\u00f8.\u00bb Hun rev av plasteret, og hadde nok tenkt igjennom at det ikke var noe poeng \u00e5 dvele.<\/p>\n

Det var brutalt, minnes Liv. Men Rikke insisterte p\u00e5 at livet skulle g\u00e5 sin gang. Hun ville leve normalt.<\/p>\n

\u2013\u00a0Mens jeg bare hadde lyst til \u00e5 legge meg i sengen og v\u00e6re inntil henne, bare v\u00e6re sammen, sier Liv og gr\u00e5ter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SAMMEN:<\/b> Ting endrer seg litt n\u00e5r man st\u00e5r i alvorlig sykdom, mener Liv og Thomas. Hva som er viktig, endrer seg. V\u00e6ret blir uviktig, hva folk snakker om og klager p\u00e5 blir fryktelig uviktig. Hva du gidder \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 blir begrenset. Hele situasjonen f\u00e5r noen ringvirkninger, forklarer Liv.
\n Gry Traaen\n <\/p>\n

\u00a0Thomas forklarer.<\/p>\n

\u2013\u00a0Og det ville jo ikke hun. Det handler om hvor man er, og hvilke behov man har. Rikke ville bare leve s\u00e5 normalt som mulig, s\u00e5 fritt som mulig, uten at denne sykdommen skulle tvinge henne ned i gropa, forklarer Thomas.<\/p>\n

\u2013 \u00abIkke gj\u00f8r meg til en \u00adpasient,\u00bb sa hun. Jeg vil leve normalt. Og det er helt motstridende til et morshjerte. Liv hadde et ekstremt behov for n\u00e6rhet til henne, mens jeg ble mer praktisk.<\/p>\n

Hadde meningers mot<\/p>\n

Hun var deres f\u00f8rstef\u00f8dte. De f\u00f8rste par \u00e5rene av Rikkes liv bodde de unge foreldrene hjemme hos foreldrene til Liv. En gave for alle generasjoner, og Rikke fikk stimuli fra alle kanter. Etter tre og et halvt \u00e5r kom Truls til verden, og et par \u00e5r etter det kom lilles\u00f8ster Helene.<\/p>\n

\u2013\u00a0Som barn var Rikke veldig rolig, veldig konsentrert. Hun likte ikke mas. Likte \u00e5 v\u00e6re i naturen, dvele over ting og kunne sitte over en maurtue i en halvtime. S\u00e5nn var hun helt frem til ungdomsskolen, minnes Thomas. S\u00e5 skulle hun selvsagt gjennom de sedvan\u00adlige \u00e5rene med litt oppr\u00f8r, markering og festing. Men hjemme var det stabilt og rolig.<\/p>\n

\u2013\u00a0Vi er et debatterende hjem. Det var forhandlinger og diskusjoner hele veien. Rikke var en jente med meningers mot fra hun var liten. Ikke p\u00e5 konfliktniv\u00e5, men modig, beskriver Thomas.<\/p>\n

\u2013\u00a0Og med masse hum\u00f8r. Det var alltid g\u00f8y n\u00e5r Rikke kom hjem, sier Liv.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Hun var lik meg sosialt og med den ekstroverte m\u00e5ten \u00e5 v\u00e6re p\u00e5. Og latteren. Men i alt annet var hun lik pappaen sin. Hun hadde Thomas sitt kloke hode, og evnen til refleksjon.<\/p>\n

\u2013\u00a0Ja, vi var tette, smiler Thomas.\u00a0\u2013 P\u00e5 m\u00e5ten vi engasjerte oss. Interessen for lit\u00adteratur, politikk og filosofi, debattere, m\u00e5ten \u00e5 diskutere p\u00e5 \u2026 ja, egentlig alt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRIO:<\/b> S\u00f8skentrioen i ubekymrede dager. Stores\u00f8ster Rikke, lillebror Truls og lilles\u00f8ster Helene.
\n Privat\n <\/p>\n

En heftig sommer<\/p>\n

Etter kreftdiagnosen levde de i flere \u00e5r et relativt normalt liv. Rikke ville gj\u00f8re masse g\u00f8y, leve livet til fulle.<\/p>\n

\u2013\u00a0Ikke helt \u00abcrazy\u00bb, understreker Thomas.\u00a0\u2013 Men hun la ikke stengseler p\u00e5 seg. Det var imponerende. Rikke levde et fullverdig liv, og med full jobb. Da sykdommen tok sine fysiske grep, m\u00e5tte hun ut av arbeidslivet. Det var en terskel for henne.<\/p>\n

Sommeren 2024 ble t\u00f8ff. Rikke m\u00e5tte gjennom en stor hjerneoperasjon med stor \u00adrisiko, lillebror Truls fikk lymfekreft og s\u00f8steren til Thomas d\u00f8de.<\/p>\n

\u2013\u00a0Det var jo annus horribilis, det der, oppsummerer Thomas.<\/p>\n

Liv gikk ned for telling og ble sykemeldt ett \u00e5r. I mai i fjor ble Truls erkl\u00e6rt frisk, men med Rikke gikk det gradvis nedover.<\/p>\n

Midt i det hele giftet Rikke og Haleigh seg.<\/p>\n

\u2013\u00a0Det smalt virkelig etter bryllupet i juli i fjor. Da fikk hun kalsiumforgiftning, og benstrukturen gikk i oppl\u00f8sning. Hun mistet funksjon \u00adetter funksjon, sier Thomas.<\/p>\n

\u00c5 se datteren visne hen, var helt j\u00e6vlig, beskriver foreldrene. Liv t\u00f8rker t\u00e5rene.<\/p>\n

\u2013 Da hun ikke klarte \u00e5 strikke lenger, synes hun det var helt j\u00e6vlig. Rikke har alltid elsket \u00e5 skrive, tegne og male. Vi finner p\u00e5begynte skisser som hun ikke har klart \u00e5 fullf\u00f8re, overalt. Et baby\u00adteppe til en venninne, som hun kom et stykke p\u00e5. S\u00e5 klarte hun ikke mer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PAPPAJENTE:<\/b> Far og datter var tette. Fra hun var liten tok Thomas Rikke med ut i skog og mark.\u00a0
\n Private\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KATTEMOR:<\/b> Katten Stiffy l\u00e5 ved Rikkes side helt til det siste, og vek ikke fra henne.
\n Privat\n <\/p>\n

D\u00f8dens forg\u00e5rd<\/p>\n

Rikke ville d\u00f8 hjemme.<\/p>\n

\u2013\u00a0Hun var s\u00e5 selvstendig og \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re i sin sf\u00e6re, i sitt hjem, i sitt milj\u00f8. P\u00e5 et \u00adsykehus fjerner du deg fra \u00adlivet ditt. Jeg tror det var det hun f\u00f8lte p\u00e5. Hun ville ikke leve p\u00e5 andres premisser. Det var en kjerneverdi for henne, sier Thomas.<\/p>\n

\u00abHei, d\u00f8den er en del av \u00adlivet,\u00bb sa Rikke og tok regien. P\u00e5 merkverdig vis ble det noe fint i det triste. Katten Stiffy som hele tiden l\u00e5 ved hennes side. Familie og venner kom og gikk. Ektemann Haleigh som stod der last og brast.<\/p>\n

\u2013\u00a0Det var s\u00e5 fint, minnes Liv. Hver morgen brygget de kaffe, trakk fra gardinene s\u00e5 morgenlyset kom inn i stua.<\/p>\n

\u2013\u00a0Rikke likte rutinene. Det gjorde at hun kunne f\u00f8le seg trygg og rolig i d\u00f8dens forg\u00e5rd.<\/p>\n

De siste ukene ble vanske\u00adlige, og det Rikke s\u00e5 gjerne skulle ha sluppet. Det fikk hun ikke gjort noe med. Men det som skulle skje etter at hun var d\u00f8d, hadde hun planlagt n\u00f8ye.<\/p>\n

\u00c5rets taler<\/p>\n

Ingen kan v\u00e6re likegyldige til hennes budskap, som ang\u00e5r oss alle, skrev juryen i sin begrunnelse da Rikke ble \u00c5rets taler 2025:\u00a0<\/p>\n

\u00abDet jeg vil ha, det er bare et valg. Valg over meg, min kropp. For det er mitt liv. Er det ikke? Hvorfor f\u00e5r jeg ikke lov til \u00e5 eie min d\u00f8d ogs\u00e5?\u00bb, \u00adsa hun blant annet da hun talte p\u00e5 Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo 17. juni 2025.<\/p>\n

Rikke d\u00f8de 3. oktober 2025.<\/p>\n

Her kan du lese om Rikkes lov: rikkeslov.com<\/a><\/p>\n

\u2013\u00a0Hun ble liggende i stua i to dager, f\u00f8r hun ble hentet. Ogs\u00e5 det var fint, sier Liv.<\/p>\n

\u2013\u00a0Folk gikk rundt, innom henne, klappet litt p\u00e5 henne. Noen orket ikke det, men turte etter hvert. Noen lagde drinker. Noen hentet pizza. Noen kom med en flaske vin. S\u00e5 var det grav\u00f8l.<\/p>\n

\u2013\u00a0Vi var sammen. Det var et stort vi. Et fellesskap, understreker Thomas.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Det var ikke noe sensur p\u00e5 noe eller noen. Vi delte historier om Rikke. Det er vanskelig \u00e5 forklare, men det var til stor hjelp for oss. Vi kunne st\u00e5 sammen i det.<\/p>\n

Liv er enig.<\/p>\n

\u2013\u00a0S\u00e5 var det noe med \u00e5 bli kjent med at hun var d\u00f8d. Alle overgangene.<\/p>\n

Rikke ble hentet. Pyntet og stelt, sminket og gjort fin. \u00c5penheten fortsatte. Kisten skulle v\u00e6re \u00e5pen. Litt etter litt ble det vant til situasjonen. Likskue p\u00e5 Ullev\u00e5l. Deretter i kapellet. Av og p\u00e5 med kistelokket. Det ble p\u00e5 merkverdig vis rutine p\u00e5 ting.\u00a0<\/p>\n

De fikk d\u00ad\u00f8den under huden, selv om det var vanskelig.<\/p>\n

\u2013\u00a0Jeg f\u00f8lte at det hjalp. Det blir noe naturlig ved det. En fin m\u00e5te \u00e5 prosessere p\u00e5, sier Thomas.<\/p>\n

Ogs\u00e5 i bisett\u00adelsen l\u00e5 hun der i \u00e5pen kiste. Det var noe riktig ved det ogs\u00e5. I Rikkes \u00e5nd.\u00a0<\/p>\n

Ventesorg<\/p>\n

Da Rikke d\u00f8de og bisettelsen var over, kjente Liv p\u00e5 hvor mye alt hadde tatt p\u00e5. Hun visste ikke engang at det hadde et navn.<\/p>\n

\u2013\u00a0Jeg hadde ventesorgen hengende over meg i fem \u00e5r og fire m\u00e5neder. Det gj\u00f8r noe med deg som du ikke egentlig klarer \u00e5 se fordi du er inni det hver dag. Da hun d\u00f8de, var det bare bunnl\u00f8s sorg, og mye praktisk. Etter bisettelsen var jeg ferdig med \u00e5 vente. Det var noe som slapp. Bisettelsen ble et punktum. \u00a0<\/p>\n

Som par har de klart \u00e5 st\u00f8tte hverandre i det vanskelige.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HUMOR:<\/b> Det var mye latter og humor i familien de Lange. Her er alle fem i et gyllent \u00f8yeblikk.\u00a0
\n Privat\n <\/p>\n

\u2013\u00a0Vi har alltid hatt en \u00e5pen dialog oss imellom, og respekt for at vi kan v\u00e6re mentalt p\u00e5 forskjellige steder. Har jeg en trist dag, s\u00e5 er det st\u00f8tte fra Thomas, og motsatt. Den andre har alltid st\u00e5tt der og kunnet ta imot.<\/p>\n

Thomas er enig.<\/p>\n

\u2013\u00a0Det er utrolig fint, det er en eller annen rytme vi har. S\u00e5 kan vi jo lese hverandre veldig godt.<\/p>\n

\u2013\u00a0Noen har ikke den relasjonen i utgangspunktet, innser Liv.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Med en s\u00e5nn sorg i livet, s\u00e5 g\u00e5r det ikke, da g\u00e5r du fra hverandre. Men med det grunnlaget vi har, har dette gjort oss sterkere.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HAVET:<\/b> Liv leste et dikt i bisettelsen som r\u00f8rte henne veldig. \u2013 Det handler om at sorg er som havet, som b\u00f8lger. I starten er det krappe d\u00f8nninger, s\u00e5 blir det lavere og lavere kraft i b\u00f8lgene, men det blir aldri havblikk igjen. Og det er s\u00e5nn jeg kjenner det.
\n Gry Traaen\n <\/p>\n

Stolthet<\/p>\n

Thomas kjenner p\u00e5 en stolthet over datteren.<\/p>\n

\u2013\u00a0Jeg er full av beundring. Rikke stod i dette med hevet hode, selv om hun ikke kunne l\u00f8fte det. Hun hadde s\u00e5 mye smerter. Hun var s\u00e5 tapper. Rikke l\u00e6rte meg at selv om alt h\u00e5p er ute, s\u00e5 m\u00e5 du nyte de fine tingene livet. Det har \u00advirkelig gjort inntrykk p\u00e5 meg.\u00a0<\/p>\n

\u00c5 se tilbake p\u00e5 de siste \u00adm\u00e5nedene og ukene av datterens liv er t\u00f8ft. Hennes engasjement for selv \u00e5 bestemme n\u00e5r hun ville d\u00f8, var oppriktig, forklarer Thomas. Det stemmer ikke at det er s\u00e5 greit \u00e5 d\u00f8, \u00admener ekteparet.<\/p>\n

\u2013\u00a0Det var et mareritt. Vi vet jo ikke om hun hadde benyttet seg av selvbestemt d\u00f8dshjelp, men hun ville ha muligheten. Hun hadde s\u00e5 vondt p\u00e5 slutten. Hun tok s\u00e5 mye piller, var s\u00e5 sterkt medisinert. S\u00e5 nei, den debatten er veldig distansert fra det vi har opplevd.<\/p>\n

De har l\u00e6rt mye av Rikke. \u00c5 st\u00e5 i det livet byr p\u00e5. \u00c6rlighet. Og engasjementet.<\/p>\n

\u2013\u00a0Rikke engasjerte seg for andre gjennom debatten om selvbestemt livsavslutning. Det er mye omsorg i det. Vi lovet henne p\u00e5 d\u00f8dsleie at vi skulle fortsette \u00e5 kjempe for en utredning, forklarer Liv.<\/p>\n

Hun har m\u00f8tt seg selv i d\u00f8ra mange ganger, innr\u00f8mmer hun.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\n DUFTEN:<\/b> \u2013 Jeg lukter p\u00e5 alt hun har tatt i, sier Liv. Her med et av Rikkes mange strikkeprosjekter.
\n Gry Traaen\n <\/p>\n

\u2013\u00a0Da jeg f\u00f8rst h\u00f8rte at hun engasjerte seg i dette, s\u00e5 ville jeg ikke h\u00f8re om det. Men s\u00e5 inns\u00e5 jeg at det var min egoisme. Jeg ville ha henne her s\u00e5 lenge som mulig. Da skammet jeg meg. Jeg forsto at vi m\u00e5 snakke mer om dette, det er en verdifull debatt. Det er feil \u00e5 bestemme hva andre mennesker skal f\u00f8le og mene.<\/p>\n

M\u00e5nedene har g\u00e5tt. F\u00f8rste jul var grusom. Sorgen kommer fortsatt i b\u00f8lger.<\/p>\n

\u2013\u00a0Livet er ikke bare solskinn. Det er tunge dager og t\u00f8ffe, bratte bakker. Vi er veldig \u00e6rlige p\u00e5 hvordan vi har det. Det er lov \u00e5 le selv om man er i sorg. Det er lov \u00e5 v\u00e6re glad, selv om du gr\u00e5ter p\u00e5 innsiden. Alle emosjoner er et menneske, understreker Liv. Hun gr\u00e5ter fortsatt n\u00e5r hun kjenner det presser p\u00e5.<\/p>\n

\u2013\u00a0Det er klart at n\u00e5r jeg plutselig gr\u00e5ter p\u00e5 trikken, s\u00e5 er det ubehagelig for alle andre, men jeg kan ikke stoppe det. Hvis jeg gj\u00f8r det, s\u00e5 er jeg en tikkende bombe.<\/p>\n

Rikkes aske er n\u00e5 i et trykkammer i Nederland. Hun skal bli til en diamant, ogs\u00e5 det var Rikkes \u00f8nske.<\/p>\n

\u2013\u00a0Diamanten kommer til h\u00f8sten. Jeg har bestilt en firkantet diamant. Ikke fordi Rikke var firkantet, forsikrer Liv.<\/p>\n

\u2013\u00a0\u2026 Men fordi den er lettere \u00e5 f\u00e5 plassert. Og da kan jeg ha Rikke med meg p\u00e5 fingeren resten av livet.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013\u00a0For meg er hun to Rikker. Da hun ble en karakter i mediebildet, ble hun Syke-Rikke. For meg…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":233469,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-233468","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116544834721548484","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/233468","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=233468"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/233468\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/233469"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=233468"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=233468"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=233468"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}