Verden<\/p>\n
Et cruiseskip var p\u00e5 vei inn i en popul\u00e6r turistfjord i Alaska da et enormt fjellskred utl\u00f8ste en megatsunami. Hadde raset g\u00e5tt senere, kunne skipet v\u00e6rt midt i fareomr\u00e5det.<\/p>\n
\n Arkivbilde av et cruiseskip i Tracy Arm-fjorden i Alaska. Bildet viser ikke hendelsen omtalt i saken.
\n AP\/NTB\n <\/p>\n
Cruiseskipet var p\u00e5 vei inn i Tracy Arm-fjorden i Alaska da et massivt fjellparti raste ut i vannet og utl\u00f8ste en megatsunami.<\/p>\n
Skipet var rundt 30 kilometer unna da det skjedde, skriver Danmarks Radio (DR).\u00a0<\/p>\n
\u2013 Vi var en dr\u00f8y halvtime unna en katastrofe. Hadde fjellskredet skjedd en time senere, ville skipet v\u00e6rt akkurat der b\u00f8lgen l\u00f8p 481 meter opp fjellsiden, sier Kristian Svennevig til DR<\/a>. Han er seniorforsker ved De Nationale Geologiske Unders\u00f8gelser for Danmark og Gr\u00f8nland.\u00a0<\/p>\n Raset skjedde tidlig om morgenen 10. august 2025 ved South Sawyer-breen, s\u00f8r for Juneau. If\u00f8lge US Geological Survey<\/a> gikk fjellpartiet i vannet klokken 05.26 lokal tid.\u00a0<\/p>\n N\u00e5 er det publisert en ny studie som kaster nytt lys over hendelsen.<\/p>\n Popul\u00e6r cruisefjord<\/p>\n Tracy Arm er en travel cruisefjord i sommersesongen. If\u00f8lge The Guardian<\/a> bes\u00f8kes omr\u00e5det av rundt tre cruiseskip daglig, i tillegg til mindre turistfart\u00f8y.<\/p>\n Flere b\u00e5ter passerer bare f\u00e5 kilometer fra stedet der fjellpartiet raste ut. Bare timer etter skredet skulle b\u00e5de et sightseeingfart\u00f8y fra Juneau og en National Geographic-b\u00e5t inn i fjorden. Begge har plass til over 100 passasjerer.<\/p>\n Dagen f\u00f8r hadde to cruiseskip med flere tusen passasjerer v\u00e6rt i omr\u00e5det.\u00a0<\/p>\n Nest h\u00f8yeste som er m\u00e5lt<\/p>\n En ny studie publisert i Science<\/a> konkluderer med at tsunamien n\u00e5dde en oppskyllingsh\u00f8yde p\u00e5 481 meter. Det betyr hvor h\u00f8yt vannet n\u00e5dde opp langs fjellsiden.\u00a0<\/p>\n Det er et ekstremt tall. Hendelsen regnes som den nest h\u00f8yeste tsunamien som er dokumentert, bare sl\u00e5tt av Lituya Bay-tsunamien i Alaska i 1958.\u00a0<\/p>\n Forskerne ansl\u00e5r at mer enn 64 millioner kubikkmeter stein og l\u00f8smasser raste ned i fjorden. Skredet utl\u00f8ste seismiske signaler tilsvarende et jordskjelv med styrke 5,4.\u00a0<\/p>\n B\u00f8lgene fortsatte \u00e5 bevege seg fram og tilbake i fjordsystemet i lang tid etterp\u00e5. Forskerne beskriver det som en st\u00e5ende b\u00f8lge, eller seiche, der vannet blir fanget og \u00abskvulper\u00bb mellom fjordveggene.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Norsk kjempeordre p\u00e5 verdens raskeste el-ferje<\/p>\n nyheter<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Ville ikke overlevd<\/p>\n Kreftene var merkbare langt fra selve rasstedet.<\/p>\n P\u00e5 Harbor Island, rundt 55 kilometer unna, v\u00e5knet kajakkpadlere av at vann str\u00f8mmet gjennom leiren deres. En kajakk og store deler av utstyret ble skylt bort. En annen observat\u00f8r beskrev en b\u00f8lge p\u00e5 rundt to meter langs stranden.<\/p>\n N\u00e6r raset ville situasjonen v\u00e6rt langt mer alvorlig.<\/p>\n \u2013 Det er vanskelig \u00e5 se for seg at noe ville ha overlevd rett foran selve skredet, sier Michael West, delstatsseismolog i Alaska, til Alaska Public Media<\/a>.<\/p>\n Han sier at tidspunktet ble avgj\u00f8rende: Skredet gikk f\u00f8r de mange turistfart\u00f8yene som vanligvis bes\u00f8ker fjorden, hadde kommet inn i omr\u00e5det.<\/p>\n Breen trekker seg tilbake<\/p>\n Forskerne knytter hendelsen til at South Sawyer-breen har trukket seg tilbake. N\u00e5r breis forsvinner, mister fjellsidene noe av st\u00f8tten som tidligere har holdt dem stabile.<\/p>\n Det gj\u00f8r bratte fjordlandskap mer utsatt for store skred.<\/p>\n \u2013 Breen er allerede i ferd med \u00e5 smelte lengre tilbake i dalen, og det vil fortsette de neste ti\u00e5rene. Det betyr at nye skr\u00e5ninger blir blottlagt, sier Svennevig til DR.\u00a0<\/p>\n Han understreker at ikke alle fjellsider vil kollapse. For at et stort skred skal utvikle seg, m\u00e5 fjellet ha geologiske svakheter, som sprekker eller svake lag.\u00a0<\/p>\n