![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1533488.webp.jpeg\")
<\/p>\nNordmenn f\u00e5r f\u00e6rre barn enn f\u00f8r. I 2024 var fruktbarhetstallet nede p\u00e5 1,44 barn per kvinne.<\/p>\n
Samtidig konkluderer F\u00f8dselstallsutvalget med at mange \u00f8nsker barn, men venter lenger \u2013 og at noen ender med f\u00e6rre barn enn de egentlig \u00f8nsket.<\/p>\n
N\u00e5 vurderer regjeringen forslagene fra utvalget.<\/p>\n
\u2013 Det er flere interessante forslag i utredningen fra utvalget,\u00a0sier barne- og familieminister Lene V\u00e5gslid til ABC Nyheter.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Utredningen er n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ring og forslagene vurderes i departementet. Eventuelle nye tiltak vil f\u00f8lges opp gjennom ordin\u00e6re prosesser,\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
\n Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart.
\n UiO\n <\/p>\n
Utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart mener Norge m\u00e5 tenke bredere om hva familiepolitikk faktisk er.<\/p>\n
\u2013 Mye politikk som ikke regnes som familiepolitikk, har likevel stor betydning for muligheten til \u00e5 danne familie, sier Hart til ABC Nyheter.<\/p>\n
\u2013 Handler ikke bare om \u00f8konomi<\/p>\n
ABC Nyheter har spurt statsr\u00e5den direkte:<\/p>\n
\u2013 Hva er regjeringens viktigste grep for at flere skal kunne f\u00e5 barna de \u00f8nsker?<\/p>\n
\u2013 Regjeringen jobber for at alle skal ha mulighet til \u00e5 f\u00e5 de barna de \u00f8nsker seg. For mange familier handler det ikke bare om \u00f8konomi, men ogs\u00e5 om tid, fleksibilitet og muligheten til \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 g\u00e5 opp. Det peker ogs\u00e5 utvalget p\u00e5, svarer V\u00e5gslid.<\/p>\n
Hun sier Arbeiderparti-regjeringen \u00f8nsker en familiepolitikk som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kombinere et godt familieliv med et aktivt arbeidsliv.<\/p>\n
\u2013 Samtidig er det viktig at vi har universelle ordninger som reduserer \u00f8konomisk ulikhet og minimerer sosiale forskjeller. I dag har vi historisk lav makspris i barnehagen, gratis kjernetid i SFO og mer barnetrygd, sier statsr\u00e5den.<\/p>\n
V\u00e5gslid trekker ogs\u00e5 fram endringer i foreldrepengeordningen.<\/p>\n
\u2013 Regjeringen har ogs\u00e5 gjort foreldrepengeordningen mer fleksibel, ved \u00e5 forlenge foreldrepengene for de som velger 80 prosent foreldrepenger med 11 dager. Det betyr at utbetalingen n\u00e5 er den samme uavhengig av om foreldrene velger 80 prosent eller 100 prosent l\u00f8nnsdekning, sier hun.<\/p>\n
If\u00f8lge V\u00e5gslid velger flere foreldre enn f\u00f8r 80 prosent dekning. Det gir lengre permisjonstid, men lavere m\u00e5nedlig utbetaling.<\/p>\n
\u2013 Det er et spennende forslag fra utvalget \u00e5 ogs\u00e5 innf\u00f8re 70 prosent foreldrepenger, sier statsr\u00e5den.<\/p>\n
Da kan familier kan f\u00e5 enda lengre permisjonstid, men med lavere utbetaling per m\u00e5ned.<\/p>\n
Tre hovedgrep<\/p>\n
Hart sier F\u00f8dselstallsutvalget s\u00e6rlig vektlegger tre hovedgrep.<\/p>\n
Det f\u00f8rste handler om at unge raskere m\u00e5 kunne etablere seg i voksenlivet.<\/p>\n
\u2013 Det handler om ting som utdanning, boligmarked og \u00e5 hindre utenforskap fra arbeidslivet, sier Hart.<\/p>\n
<\/p>\n ABC Nyheter tar tempen p\u00e5 Nye Norge<\/p>\n \n Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet – hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen v\u00e5r.\n<\/p>\n <\/a><\/p>\n Det andre handler om bedre helsetjenester for kommende og nye foreldre.<\/p>\n \u2013 Bedre helsetjenester til kommende og nye foreldre gir enklere overgang til foreldreskapet, sier hun.<\/p>\n Det tredje handler om sm\u00e5barnsfasen.<\/p>\n \u2013 Vi m\u00e5 bedre balansen mellom arbeid og familieliv i sm\u00e5barnsfasen. Et hovedgrep her er rullerende barnehageopptak fra barnet fyller ett \u00e5r og \u00e5 gj\u00f8re foreldrepengeordningen mer fleksibel, sier Hart.<\/p>\n \u2013 Familiepolitikken starter for sent<\/p>\n Et sentralt poeng i utvalgets rapport er at mange av hindrene oppst\u00e5r f\u00f8r folk blir foreldre.<\/p>\n \u2013 Vi skriver at det er en begrensning at familiepolitikken starter ved svangerskapet, mens mye av grunnlaget for et godt foreldreskap legges f\u00f8r, sier Hart.<\/p>\n Hun peker p\u00e5 fullf\u00f8rt utdanning, fotfeste i arbeidsmarkedet og bolig som avgj\u00f8rende faktorer.<\/p>\n \u2013 B\u00e5de det \u00e5 bidra til raskere etablering i voksenlivet, og noe \u00f8kt \u00f8konomisk st\u00f8tte, kan bidra til at unge voksne f\u00e5r barn tidligere, sier Hart.<\/p>\n Boligpolitikk, utdanningspolitikk, arbeidsliv og helse kan p\u00e5virke n\u00e5r folk f\u00e5r barn \u2013 og hvor mange barn de ender opp med \u00e5 f\u00e5.<\/p>\n Egne tiltak for unge foreldre<\/p>\n ABC Nyheter har ogs\u00e5 spurt statsr\u00e5den:<\/p>\n \u2013 Er dere villige til \u00e5 prioritere unge voksne og sm\u00e5barnsfamilier h\u00f8yere \u00f8konomisk?<\/p>\n \u2013 Regjeringen har tatt flere grep som har kommet unge voksne med barn til gode ved \u00e5 prioritere tiltak for studenter. Regjeringen har levert en kraftig \u00f8kning i st\u00f8tten til alle studenter, svarer V\u00e5gslid.<\/p>\n If\u00f8lge statsr\u00e5den har studenter siden 2021 f\u00e5tt 44.000 kroner mer \u00e5 rutte med i \u00e5ret.<\/p>\n <\/p>\n Studenter kan f\u00e5 28.000 kroner ekstra<\/p>\n nyheter<\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Fra neste studie\u00e5r har vi i tillegg \u00f8kt barnestipendet med 10 prosent ut over prisveksten for f\u00f8rste barn, sier V\u00e5gslid.<\/p>\n Hun viser ogs\u00e5 til at lavere makspris i barnehagen, gratis kjernetid i SFO, mer barnetrygd og en mer fleksibel foreldrepengeordning vil komme unge foreldre til gode.<\/p>\n Penger alene er ikke nok<\/p>\n Utvalgets flertall foresl\u00e5r blant annet \u00e5 \u00f8ke barnetrygden til foreldre under 30 \u00e5r.<\/p>\n Hart mener \u00f8konomisk st\u00f8tte kan ha betydning, men advarer mot \u00e5 tro at penger alene vil snu utviklingen.<\/p>\n \u2013 Kontantoverf\u00f8ringer har betydning for n\u00e5r en f\u00e5r sitt f\u00f8rste barn, og derfor foresl\u00e5r ogs\u00e5 utvalgets flertall \u00e5 \u00f8ke barnetrygden til foreldre under 30 \u00e5r, sier hun.<\/p>\n Men effekten er begrenset, mener Hart.<\/p>\n \u2013 Utover \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 f\u00e5 barn tidligere, har kontantoverf\u00f8ringer liten betydning for hvor mange barn folk f\u00e5r til slutt, sier hun.<\/p>\n Derfor mener utvalget at staten ogs\u00e5 m\u00e5 styrke ordninger og tjenester rundt familiene.<\/p>\n \u2013 Institusjonell st\u00f8tte har stor betydning, og derfor foresl\u00e5r vi \u00e5 styrke denne, b\u00e5de i overgangen til voksenlivet, gjennom raskere tilgang til barnehageplass og gjennom helsetjenesten, sier Hart.<\/p>\n Med institusjonell st\u00f8tte sikter hun blant annet til offentlige tjenester og ordninger som barnehage, helsetjenester og st\u00f8tte i overgangen til voksenlivet.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Ny studie gir h\u00e5p for gravide<\/a><\/p>\n Bolig kan bremse familiedannelse<\/p>\n B\u00e5de utvalget og regjeringen framhever bolig som en viktig del av forklaringen.<\/p>\n \u2013 Utvalget pekte p\u00e5 at h\u00f8ye boligpriser kan gj\u00f8re det vanskelig for noen grupper \u00e5 kj\u00f8pe bolig som igjen kan ha negativ p\u00e5virkning p\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00e5 barn, sier V\u00e5gslid.<\/p>\n Hun sier regjeringen har h\u00f8ye ambisjoner for boligpolitikken.<\/p>\n \u2013 Regjeringen har et m\u00e5l om \u00e5 sette i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030, sier statsr\u00e5den.<\/p>\n Utvalget viser til at mange unge vurderer barn samtidig som de m\u00e5 balansere \u00f8konomi, jobb, bolig, helse og stabilitet.<\/p>\n Vil teste kortere arbeidstid<\/p>\n Det mest politisk krevende forslaget i rapporten kan bli et fors\u00f8k med kortere arbeidstid for sm\u00e5barnsforeldre.<\/p>\n Forslaget st\u00f8ttes av utvalgets flertall.<\/p>\n \u2013 Tidsklemma er reell, og mer tid i denne krevende fasen kan ha betydning for muligheten til \u00e5 f\u00e5 flere barn, sier Hart.<\/p>\n <\/p>\n Studentene bruker rekordlite tid p\u00e5 studier<\/p>\n nyheter<\/p>\n <\/a><\/p>\n Hun mener kortere arbeidstid ogs\u00e5 kan redusere stress og ha positive helseeffekter. Samtidig understreker hun at tiltaket har en kostnad.<\/p>\n \u2013 Arbeidstid er en verdifull ressurs, og tapte arbeidstimer har en h\u00f8y samfunnsmessig kostnad, sier Hart.<\/p>\n Derfor foresl\u00e5r utvalget ikke \u00e5 innf\u00f8re tiltaket direkte, men \u00e5 pr\u00f8ve det ut f\u00f8rst.<\/p>\n \u2013 Vi foresl\u00e5r at det gjennomf\u00f8res et fors\u00f8k, slik at vi f\u00e5r kunnskap om b\u00e5de positive og negative effekter f\u00f8r et slikt tiltak eventuelt innf\u00f8res, sier hun.<\/p>\n Kan f\u00e5 store konsekvenser<\/p>\n Fallet i f\u00f8dselstallene kan f\u00e5 store konsekvenser over tid.<\/p>\n F\u00e6rre barn betyr mindre barnekull, f\u00e6rre unge i befolkningen og en stadig eldre befolkning. Det kan gi press p\u00e5 velferdsstaten, arbeidslivet og kommunale tjenester.<\/p>\n I distriktene kan lavere f\u00f8dselstall ogs\u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 opprettholde barnehager, skoler og fritidstilbud.<\/p>\n