![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/81979481.webp.webp\")
<\/p>\n
– Den pangforelskelsen alle snakker om, den kom aldri. Var noe feil?<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Ble funnet etter to m\u00e5neder\t<\/p>\n
Det var midt i forelskelsen, bare noen m\u00e5neder etter \u00e5 ha startet det nye livet sammen med Kristian i fjor november, hun fikk beskjed om at faren var d\u00f8d.<\/p>\n
– Han l\u00e5 d\u00f8d i to m\u00e5neder f\u00f8r han ble funnet. Det er s\u00e5 mange f\u00f8lelser, for du sitter med d\u00e5rlig samvittighet for at du ikke er lei deg. At man ikke sitter med t\u00e5rer og har en s\u00e5nn utrolig sorg som jeg hadde etter mamma.<\/p>\n
– Og de gangene jeg blir trist f\u00e5r jeg d\u00e5rlig samvittighet for det ogs\u00e5. For hvorfor skal du v\u00e6re lei deg n\u00e5r en mann har gjort deg s\u00e5 vondt? Det er masse forskjellige f\u00f8lelser som jeg ikke blir helt klok p\u00e5, sier Monica stille.\u00a0\u00a0<\/p>\n
KK presiserer: Monicas lilles\u00f8ster har godkjent teksten.\u00a0<\/p>\n
– Har ofte levd med sorg allerede<\/p>\n
– N\u00e5r mennesker mister noen etter \u00e5 ha opplevd svik i relasjonen vil sorgprosessen ofte v\u00e6re komplisert og omfatte sv\u00e6rt motstridende f\u00f8lelser, forklarer psykologspesialist ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen, Marianne Straume til KK.<\/p>\n
– Ofte har de som opplever \u00e5 miste en forelder levd med en sorg over at mor eller far ikke var der for dem slik de hadde behov for. Men ved et d\u00f8dsfall blir alt s\u00e5 endelig og uopprettelig. Det blir aldri mer mulighet til \u00e5 for eksempel f\u00e5 svar, uttrykke behov, ta et oppgj\u00f8r eller forsones. Sorgen blir mer sammensatt av alt de ikke fikk, forklarer Straume videre.<\/p>\n
\u00c5 miste noen man har en god relasjon til er selvsagt ogs\u00e5 vondt – men f\u00f8lelsene her er s\u00e5 motstridende f\u00f8lelser \u00e5 forholde seg til.\u00a0<\/p>\n
– Det er d\u00e9t som gj\u00f8r denne komplekse sorgen s\u00e5 vanskelig, at det er s\u00e5 motstridende f\u00f8lelser man skal h\u00e5ndtere.<\/p>\n
Avhenger av hvor forsonet man er<\/p>\n
En komplisert sorg som dette, kan kan variere mellom alt fra sinne til lettelse.<\/p>\n
Sinne over \u00e5 aldri f\u00e5 muligheten til \u00e5 gj\u00f8re opp noe, forsvare seg eller f\u00e5 det man har dr\u00f8mt om. Lettelse ved \u00e5 forst\u00e5 at man ikke lenger kan bli sviktet.<\/p>\n
– Det avhenger av hvor forsonet man er med situasjonen f\u00f8r d\u00f8dsfallet. Hvis man helt til det siste hadde et h\u00e5p om at det kan ordne seg, at foreldrene ville endre seg og m\u00f8te dem slik de har behov for, kan det bli brutalt. Da er alt h\u00e5p plutselig ute for bestandig. Har man klart \u00e5 forsone seg med at ok, min far eller min mor var ikke i stand til mer, de var selv blitt sviktet, kan sorgen v\u00e6re lettere.<\/p>\n
Kompleks eller komplisert sorg er ingen diagnose, i motsetning til forlenget sorglidelse som komplisert sorg ofte forbindes med, understreker psykologspesialisten.<\/p>\n
Ta pauser<\/p>\n
Som med all sorg er ogs\u00e5 en komplisert sorg sv\u00e6rt individuell.<\/p>\n
– Man m\u00e5 h\u00e5ndtere og forsone seg med de f\u00f8lelsene man har fordi f\u00f8lelser forteller oss hva vi har behov for. Men de m\u00e5 ogs\u00e5 endres og tilpasses ettersom tiden g\u00e5r. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig og oppriktig om f\u00f8lelsene sine, og finne noen man stoler p\u00e5 og kan snakke med.<\/p>\n
– Det er ingen f\u00f8lelser som er riktige eller gale, man har de f\u00f8lelsene man har, de betyr noe. S\u00e5 f\u00e5r man pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 hva det handler om og v\u00e6re litt raus med seg selv og passe p\u00e5 \u00e5 ogs\u00e5 ta pauser fra det vonde, dekke dagliglivets behov og gj\u00f8re gode ting for seg selv, sier Straume.<\/p>\n
Blir du bare g\u00e5ende i ring og gruble over det samme om og om igjen over tid, oppfordrer hun til \u00e5 opps\u00f8ke profesjonell hjelp.<\/p>\n
Unng\u00e5 dette som p\u00e5r\u00f8rende<\/p>\n
For alle som g\u00e5r ved siden av noen som har det vanskelig, er det viktig \u00e5 lytte og ta den andres perspektiv, og ikke g\u00e5 inn med en opptatthet av \u00e5 forandre noe eller gi gode r\u00e5d, oppfordrer psykologspesialist Straume.<\/p>\n
– Hvis man kun er opptatt av hvordan en selv forst\u00e5r og opplever situasjonen, hjelper man ingen, enten de har sorg, kompleks sorg eller st\u00e5r i en annen krevende situasjon. Det handler om \u00e5 t\u00e5le \u00e5 h\u00f8re at det faktisk er ganske vanskelig.<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
Livet falt i grus\t<\/p>\n
Hun ble f\u00f8dt i Kristiansand, byen moren hennes kom fra og hadde stor slekt i. Da Monica var sju \u00e5r flyttet familien til farens hjemby, Trondheim.<\/p>\n
Hun var tolv da moren fikk livmorkreft og d\u00f8de i 2002, bare 42 \u00e5r gammel.<\/p>\n
– Hun ble operert i mange timer og erkl\u00e6rt for helt frisk. S\u00e5 tok det bare en sommer f\u00f8r kreften spredde seg igjen. Da gikk ting veldig fort, forteller Monica til KK over telefon.<\/p>\n
Hun stopper litt opp f\u00f8r hun fortsetter med en s\u00e5r liten latter i stemmen.<\/p>\n
– Jeg hadde blitt lovd av sykepleierne at jeg skulle f\u00e5 v\u00e6re der da hun d\u00f8de. Den dagen hun d\u00f8de, hadde jeg nettopp v\u00e6rt der. Da jeg kom hjem fikk jeg telefon om at hun hadde sovna inn.<\/p>\n
– Jeg husker jeg var s\u00e5 skuffa, for de hadde jo lovd meg at jeg skulle f\u00e5 v\u00e6re der. Det var p\u00e5 den tiden der ting falt litt i grus. Da kom alkoholflaskene p\u00e5 bordet.<\/p>\n
<\/p>\n – Jeg husker f\u00f8lelsen av lammelse i hele systemet<\/p>\n <\/a><\/p>\n Betydde alt\t<\/p>\n Mens moren levde, s\u00e5 Monica aldri alkoholflasker hjemme. Det er f\u00f8rst i voksen alder og etter at hun ble mamma selv, hun forstod hvor mye moren skjermet dem for farens problemer.\u00a0<\/p>\n – Hva betydde hun for deg?<\/p>\n – Hun betydde alt. Hun var den trygge, stabile som alltid hadde en klem \u00e5 gi. Hun var alltid blid.<\/p>\n Monica ler litt f\u00f8r hun fortsetter.\u00a0<\/p>\n – Ja, og sur selvf\u00f8lgelig n\u00e5r hun m\u00e5tte v\u00e6re sur og streng. Det var vel det som gjorde henne s\u00e5 trygg for oss, at vi visste hvor vi hadde henne.<\/p>\n – S\u00e5 var hun et arbeidsjern uten like, og jobbet p\u00e5 sykehjem i tillegg til flere andre jobber. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 henne, s\u00e5 er hun en trygghetsperson.<\/p>\n <\/p>\n – Jeg hadde bare \u00e9n bekymring<\/p>\n <\/a><\/p>\n Gikk p\u00e5 n\u00e5ler\t<\/p>\n Over natta ble livet et annet for Monica og hennes seks \u00e5r yngre lilles\u00f8ster, som var \u00e5tte da moren deres d\u00f8de.<\/p>\n Relasjonen til faren hadde alltid v\u00e6rt anstrengt. Da moren ikke lenger var der som en buffer, ble det tydelig for Monica hvordan han slet.<\/p>\n Faren var bipolar og selvmedisinerte seg med en blanding av piller og alkohol.<\/p>\n KK har sett dokumentasjon p\u00e5 at faren slet psykisk og bekymring for hans alkoholproblem.<\/p>\n – Det startet allerede i begravelsen, han var full hele dagen. Det er s\u00e5nne ting jeg har blitt fortalt senere, for det er mye jeg har fortrengt. Det ble en pekepinn p\u00e5 hvordan livet kom til \u00e5 bli.<\/p>\n – Hverdagen hjemme ble preget av uro, sorg og mye ansvar. Jeg l\u00e6rte altfor tidlig \u00e5 v\u00e6re den sterke,\u00a0forteller Monica. <\/p>\n Hun understreker at mange lever godt med bipolaritet, men at hennes egen far ikke helt visste hvordan han skulle klare \u00e5 leve med lidelsen.\u00a0<\/p>\n – Piller og alkohol er jo en d\u00e5rlig kombinasjon. Jeg gikk p\u00e5 n\u00e5ler. Han kunne v\u00e6re blid og s\u00e5 bare plutselig eksplodere. Det var jo ofte ikke greit i det hele tatt. Vi l\u00e5 ofte under senga fordi han var full.<\/p>\n Hun har hatt stunder med faren som ogs\u00e5 var fine, understreker Monica.<\/p>\n – Han var en g\u00f8y person n\u00e5r han hadde det bra med seg selv. Men det holder ikke i lengden.<\/p>\n \n NYTT KAPITTEL: – Jeg tror han har det bra der han er, og s\u00e5 har jeg det bra her jeg er, sier Monica om farens d\u00f8d. Foto: Geir Dokken \/ KK.\n <\/p>\n \u00abOppfattet som deprimert\u00bb\t<\/p>\n P\u00e5 skolen slet hun med konsentrasjonen, b\u00e5de i morens sykdomsperiode og etter hennes d\u00f8d.\u00a0<\/p>\n Etter at skolehelsetjenesten slo alarm ble hun henvist til BUP. <\/p>\n \u00abI forbindelse med mors sykdom ble Monica engstelig, gr\u00e5t mye og ble oppfattet som deprimert. L\u00e6rer fortalte at hun ikke ville g\u00e5 hjem etter skoletid\u00bb st\u00e5r det \u00e5 lese i et av dokumentene KK har f\u00e5tt innsyn i.<\/p>\n Flere ulike hjelpeinstanser var ogs\u00e5 inne i bildet.\u00a0<\/p>\n \u00abDenne saken er spesiell da familien har et sterkt behov for tjenester\u00bb fastsl\u00e5r en av dem.\u00a0<\/p>\n – Det var bekymring rundt oss, men hjelpen vi fikk var ikke nok. Med en far som var flink til \u00e5 snakke for seg, ble mye ogs\u00e5 skjult, mener Monica.<\/p>\n Etter morens d\u00f8d fikk de tilbud om hjelp hjemme – men det var vanskelig \u00e5 ta imot.<\/p>\n – Jeg husker det kom en dame fra kommunen som skulle hjelpe til med \u00e5 vaske og rydde og hjelpe oss med leksene noen ganger i uka. Men jeg var ganske oppr\u00f8rt over henne, for de sa hun skulle v\u00e6re en \u00abekstramamma\u00bb og det var jeg ikke klar for.<\/p>\n <\/p>\n Helene svevde mellom liv og d\u00f8d – s\u00e5 kom br\u00f8drene<\/p>\n <\/a><\/p>\n Fant sine fristeder\t<\/p>\n Etterhvert som lilles\u00f8steren fikk en st\u00f8ttekontakt som passet p\u00e5 henne, ble det lettere for Monica \u00e5 finne sine fristeder.<\/p>\n Hun var mye p\u00e5 skolen, og s\u00e5 ofte hun kunne s\u00f8kte hun tilflukt i stallen, der hun b\u00e5de var stalljente og ridel\u00e6rer.\u00a0<\/p>\n Etterhvert begynte hun ogs\u00e5 \u00e5 feste sammen med eldre gutter og drikke alkohol.<\/p>\n – Jeg ville jo ikke v\u00e6re hjemme. Jeg har hatt d\u00e5rlig samvittighet for lilles\u00f8steren min. Jeg adspredte meg kanskje litt for mye.<\/p>\n Som voksen har hun n\u00f8stet i den brustne barndommen, og forst\u00e5tt at barnevernet mottok bekymringsmelding b\u00e5de om Monica og lilles\u00f8steren, men at saken ble henlagt.\u00a0<\/p>\n KK har sett dokumentasjon p\u00e5 dette.\u00a0<\/p>\n – Vi hadde en samtale med dem etter at mamma d\u00f8de, uten at det skjedde s\u00e5 mye mer som jeg fikk med meg. Der h\u00e5per jeg og tror at barnevernet er flinkere i dag enn de var p\u00e5 den tiden.<\/p>\n <\/p>\n \u00abJakten\u00bb-Monica: – Det var s\u00f8nnen min som reddet meg<\/p>\n <\/a><\/p>\n Ringvirkninger\t<\/p>\n Hun var bare 16 \u00e5r da hun flyttet hjemmefra for \u00e5 starte p\u00e5 jordbruksskolen. \u00c5 st\u00e5 p\u00e5 egne ben som ung voksen med liten st\u00f8tte rundt seg ble krevende.<\/p>\n – Jeg har slitt utrolig mye med \u00f8konomien, forteller Monica \u00e6rlig.<\/p>\n – Da jeg plutselig fikk mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe en bil p\u00e5 kreditt, gjorde jeg det, uten helt \u00e5 forst\u00e5 konsekvensene. Du skal jo liksom ikke fortelle at du har d\u00e5rlig r\u00e5d, eller at du har inkassogjeld, men det er mange som sliter med det. Og det at vi ikke prater om det, gj\u00f8r at vi ikke f\u00e5r gjort noe med det heller.<\/p>\n – Det er min egen feil at jeg gjorde de dumme valgene, det er jeg klar over. Men det er mye med en s\u00e5nn barndom som f\u00e5r noen konsekvenser, mener Monica.<\/p>\n Ogs\u00e5 n\u00e5r det kom til menn, tok hun valg som ikke gagnet henne.<\/p>\n – Jeg har v\u00e6rt i forhold med menn som ikke har v\u00e6rt bra for meg. Det tror jeg handler om at det du er vant med, s\u00f8ker du deg til, det er det som er trygt. Selv om det ikke er trygt i det hele tatt.<\/p>\n \n ENKLERE: – Det er en lettelse at han d\u00f8de p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg ikke lenger trenger \u00e5 bekymre meg for hvordan han har det. Eller for hvordan han kom til \u00e5 v\u00e6re om han tok kontakt, forteller Monica. Foto: Geir Dokken \/ KK\n <\/p>\n Redd for \u00e5 f\u00e5 samme diagnose\t<\/p>\n Det var f\u00f8rst da hun gikk til psykolog i voksen alder, hun s\u00e5 hvordan oppveksten hadde satt sitt preg p\u00e5 henne.<\/p>\n – Det har v\u00e6rt et kjempestort skritt for meg \u00e5 opps\u00f8ke hjelp. Jeg har m\u00f8tt s\u00e5 mange flotte fagpersoner som vet hva de gj\u00f8r, og som kan hjelpe.<\/p>\n – Jeg har forst\u00e5tt at jeg l\u00e6rte meg til et m\u00f8nster. At du g\u00e5r og leser andre personer og gj\u00f8r det du tror andre forventer av deg fordi du er s\u00e5 redd for at det skal bli konflikt. Jeg turte ikke \u00e5 st\u00e5 opp for meg selv, for jeg var vant til at da fikk jeg h\u00f8re det.<\/p>\n – Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt ekstremt redd for \u00e5 f\u00e5 samme diagnose, og for at jeg skal gj\u00f8re det samme som han gjorde, mot min s\u00f8nn. Barndommen din preger deg mye i forhold til handlingsm\u00f8nstre. Jeg skal v\u00e6re glad for at jeg har klart meg s\u00e5 bra.<\/p>\n – Det som reddet meg\t<\/p>\n – Hva er det som gj\u00f8r at du har klart deg s\u00e5 bra?<\/p>\n – Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig at jeg har m\u00f8tt mange sterke, voksne damer, som har hjulpet meg og v\u00e6rt gode samtalepartnere,\u00a0forteller Monica med smil i stemmen mens hun fortsetter.\u00a0<\/p>\n – Du trenger ikke hele tiden \u00e5 si at alt g\u00e5r s\u00e5 utrolig fint. Hvis du \u00e5pner litt opp og t\u00f8r \u00e5 fortelle at ting faktisk ikke er s\u00e5 bra, f\u00e5r du mer st\u00f8tte og blir ikke d\u00f8mt. Du m\u00e5 innr\u00f8mme for deg selv at dette kanskje er litt for tungt til at man klarer det alene. At selv om man \u00f8nsker \u00e5 klare det, er det kanskje litt for mye.<\/p>\n – Det som reddet meg, var ikke at alt var lett \u2013 men at noen faktisk s\u00e5 meg. Jeg l\u00e6rte hvor viktig det er \u00e5 \u00e5pne seg, t\u00f8rre \u00e5 snakke og ta imot hjelp. Jeg vet at ikke alle er like heldige. Mange vokser opp med belastninger som ikke synes utenp\u00e5, og altfor mange st\u00e5r alene i det. Vi m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 se hverandre \u2013 og bry oss, f\u00f8r det er for sent, mener Monica.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n \u00abJakten\u00bb-Monica: Her har du sett henne f\u00f8r<\/p>\n <\/a><\/p>\n – Ble som en ekstra mamma\t<\/p>\n \u00c5 f\u00e5 s\u00f8nnen Sander ble ogs\u00e5 et stort vendepunkt i Monicas liv. Hun var 23 \u00e5r da hun ble mamma, og bodde og jobbet som avl\u00f8ser p\u00e5 en g\u00e5rd i Tr\u00f8ndelag den gangen.<\/p>\n Familien p\u00e5 g\u00e5rden ble raskt som en bonusfamilie for b\u00e5de Monica og s\u00f8nnen.<\/p>\n – Randi og Jostein, og s\u00f8nnen deres Johan, tok meg imot meg med \u00e5pne armer. Da Sander ble f\u00f8dt, kalte de seg \u00abbestemor og bestefar\u00bb med en gang, og siden den dagen har de v\u00e6rt det.<\/p>\n \n GODE VENNER: Sander har funnet seg godt til rette i Valdres – her sammen med favoritthunden Jupiter. Geir Dokken \/ KK\n <\/p>\n Ikke minst har storfamilien i Kristiansand v\u00e6rt viktige. Det var en av onklene hennes der som ba henne flytte tilbake til S\u00f8rlandet og som\u00a0 kj\u00f8rte flyttelasset for dem.<\/p>\n I Kristansand ble Monica kjent med nye mennesker som ble en stor st\u00f8tte – som den f\u00f8rste huseieren de leide leilighet fra.\u00a0\u00a0<\/p>\n – Hun ble som en ekstra mamma. En trygg, tydelig og sterk voksen som var der n\u00e5r det trengtes, forteller Monica.<\/p>\n <\/p>\n Gjenforent etter 50 \u00e5r: – Den dama skulle jeg ha!<\/p>\n <\/a><\/p>\n Livet ble bedre og bedre\t<\/p>\n Kontakten med faren derimot ble gradvis mindre.<\/p>\n – Han hadde ikke like mye kontroll over meg lenger. Jeg turte \u00e5 v\u00e6re litt mer bestemt. Jeg hjalp ham mye \u00f8konomisk. Men da jeg flytta og fikk det litt p\u00e5 avstand, fikk jeg hjelp til \u00e5 sortere tanker. Da begynte jeg \u00e5 forst\u00e5 at det ikke var rett. Jeg kan ikke som alenemor fors\u00f8rge en voksen mann i tillegg. Det g\u00e5r ikke.<\/p>\n Det var etter at Monica hadde sagt til faren at hun ikke lenger ville gi ham penger, han skal ha kuttet kontakten.\u00a0<\/p>\n – Da bestemte b\u00e5de jeg og lilles\u00f8stera mi oss for at n\u00e5 m\u00e5 vi tenke p\u00e5 v\u00e5rt liv. Etter det h\u00f8rte jeg ikke mer, og syntes livet bare ble bedre og bedre.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1778405981_870_84556042.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84418538.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84533710.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1778405984_717_84498003.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/83862659.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84533683.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/83862155.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84533691.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/83330302.webp.webp\")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/83925869.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84533712.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84419288.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84533685.webp.webp\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/84533704.webp.webp\")
<\/p>\n