{"id":234189,"date":"2026-05-10T12:33:11","date_gmt":"2026-05-10T12:33:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/234189\/"},"modified":"2026-05-10T12:33:11","modified_gmt":"2026-05-10T12:33:11","slug":"slapp-av-gutta-bedre-enn-sitt-rykte-ytring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/234189\/","title":{"rendered":"Slapp av! Gutta bedre enn sitt rykte \u2013 Ytring"},"content":{"rendered":"<p>Etter mange ti\u00e5r med kvinnekamp er det n\u00e5 gutta som er blitt taperne. Det har i alle fall v\u00e6rt gjennomgangsmelodien de siste \u00e5rene.<\/p>\n<p>Best i alt som er verst<\/p>\n<p>Guttene gj\u00f8r det d\u00e5rligere p\u00e5 skolen og f\u00e6rre fullf\u00f8rer. Gamle prestisjefag som medisin og juss, fylles opp av flinke jenter. Gutta ruser seg mer, havner i fengsel, tar oftere selvmord og ingen vil f\u00e5 barn med dem. Legg til at de isolerer seg i kjellerstua og konsumerer porno og h\u00f8yreekstremt innhold p\u00e5 nett.<\/p>\n<p>Det ser ganske dystert ut.<\/p>\n<p>Nettopp dette bildet vil forskere ved Universitetet i Bergen utfordre. Med konferansen <a href=\"https:\/\/www.uib.no\/christiekonferansen\" ec-id=\"https:\/\/www.uib.no\/christiekonferansen\" ec-name=\"\u00abGuttekraft\u00bb\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">\u00abGuttekraft\u00bb<\/a> var ambisjonen \u00e5 nyansere, men ogs\u00e5 l\u00f8fte fram det positive.<\/p>\n<p>For f\u00f8r vi lar panikken ta oss. Gutter flest er verken tapere, kriminelle, nynazister eller sexistiske. De er verken et offer eller et problem. Selv om overskriftene har gitt et annet inntrykk.<\/p>\n<p>At langt flere kvinner enn menn hadde funnet veien til universitetets aula for \u00e5 h\u00f8re forskning om gutta, bekrefter vel egentlig bare en del av utfordringsbildet: Feminisering av skole- og utdanningssystemet. I grunnskolen er omtrent tre av fire l\u00e6rere kvinner.<\/p>\n<p>L\u00f8gn, forbannet l\u00f8gn og statistikk<\/p>\n<p>Mye av gutteproblemet er skapt ved \u00e5 \u00abvelge sine statistikker med omhu\u00bb, skal vi tro professor og viserektor Kristoffer Chelsom Vogt.<\/p>\n<p>Han kommer i boka <a href=\"https:\/\/fagbokforlaget.no\/produkt\/9788245058932-det-samfunnsskapte-utenforskap\" ec-id=\"https:\/\/fagbokforlaget.no\/produkt\/9788245058932-det-samfunnsskapte-utenforskap\" ec-name=\"\u00abDet samfunnsskapte utenforskapet\u00bb\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">\u00abDet samfunnsskapte utenforskapet\u00bb<\/a> med mange innvendinger mot bildet som er blitt tegnet.<\/p>\n<p>Rett nok ligger guttene etter i skolen, men det tar de igjen i arbeidslivet. Man kan like gjerne snu p\u00e5 det og si at kvinner trenger mer utdanning for \u00e5 ta igjen gutta l\u00f8nnsmessig.<\/p>\n<p>De fleste vil ogs\u00e5 anerkjenne at det er en sammenheng mellom skoleprestasjoner og innsats. Det ville v\u00e6rt merkelig om gutter fikk like gode karakterer n\u00e5r de bruker vesentlig mindre tid p\u00e5 lekser.<\/p>\n<p>Noe som har forsterket inntrykket av gutta som utdanningssinker er at kvinnedominerte yrker i stor grad er blitt akademisert. Mastergrad er eksempelvis blitt ny norm for l\u00e6rer-, sykepleie- og barnevernsstudier.<\/p>\n<p>Tilsvarende har ikke skjedd med tradisjonelle mannsyrker. Dessuten undervurderes fullstendig at det finnes flere veier inn i arbeidslivet enn gjennom h\u00f8yere utdanning. Men det har i mindre grad blitt verdsatt i mange \u00e5r der utdanning har v\u00e6rt n\u00f8kkelen til det meste.<\/p>\n<p>Gutta er tregere<\/p>\n<p>Slik kan man vende og vri statistikk mange veier. Ikke minst har det betydning n\u00e5r i livsl\u00f8pet man m\u00e5ler. Menn har en tendens til \u00e5 v\u00e6re \u00ablate bloomers\u00bb. Det gutter mangler av ferdigheter og kvalifikasjoner i ungdoms\u00e5rene, tar de ofte igjen i voksen alder.<\/p>\n<p>Som en kriminolog formulerte det. Den viktigste \u00e5rsaken til at unge menn slutter med kriminalitet, er at det g\u00e5r over. Den kjedsomheten og spenningss\u00f8kenen noen har i ungdommen, forsvinner i m\u00f8te med jobb, familie og det som h\u00f8rer voksenlivet til.<\/p>\n<p>Like fullt er b\u00e5de trolling, rasistiske ytringer og vold mot kvinner er utbredt. Forskerne er likevel rimelig samstemte om at vi m\u00f8ter det p\u00e5 feil m\u00e5te, om det er i klasserommet eller samfunnsdebatten. Det hjelper lite \u00e5 tute \u00f8rene fulle av rette idealer eller hva man skal mene.<\/p>\n<p>Hvem er mest stakkar?<\/p>\n<p>Hvem som har det verst psykisk, er en tilsvarende \u00f8yet som ser-debatt. Menn topper n\u00e5r det gjelder spesialundervisning, selvmord og antall unge uf\u00f8re. Mens niv\u00e5et av psykiske plager er klart st\u00f8rst hos jenter, dominerer ogs\u00e5 kvinner helt n\u00e5r det gjelder sykefrav\u00e6r og uf\u00f8rhet.<\/p>\n<p>Det er med andre ord ikke en klar fasit p\u00e5 hvem det er mest synd p\u00e5. I den grad det er et m\u00e5l.<\/p>\n<p>En annen innvending er hvor stor betydning ekstremverdiene har for gjennomsnittet. Menn er absolutt det ekstreme kj\u00f8nn i begge ender. De topper ikke bare lista over innsatte i fengsler, antall selvmord og rusbruk, men ogs\u00e5 over dem med h\u00f8yest inntekt og formue.<\/p>\n<p><strong>Men i hvilken grad vinner eller taper gutter flest p\u00e5 det? <\/strong><\/p>\n<p>Statistikk kan skjule mye rart. Et eksempel er den gjentatte fortellingen om datingmarkedets tapere, stadig flere barnl\u00f8se menn som blir valgt bort og \u00abikke f\u00e5r pult\u00bb. Men virkeligheten er ikke fullt s\u00e5 enkelt.<\/p>\n<p>Noe som forstyrrer bildet er at Norge har hatt stor andel arbeidsinnvandrere fra \u00d8st-Europa. Det er i hovedsak menn uten familie her i landet. Tas disse ut av statistikken, er det rett nok flere barnl\u00f8se menn enn kvinner, som det alltid har v\u00e6rt. Men \u00f8kningen er mer marginal, og \u00f8kningen i barnl\u00f8shet er lik for kvinner og menn.<\/p>\n<p>Det ville nok skapt mindre overskrifter.<\/p>\n<p>Og definitivt mindre debatt.<\/p>\n<p>For politikere av alle farger har omfavnet gutteproblemet.<\/p>\n<p><strong>Og stort sett alle har paret gutteproblemet med sin egen kjepphest. <\/strong><\/p>\n<p>Om det er feminismen eller kapitalismen som har skylda for at gutta taper. At skolen er for teoritung eller at det var en generaltabbe \u00e5 la 6-\u00e5ringene begynne p\u00e5 skolen.<\/p>\n<p>Kj\u00f8nn er blitt en kategori som er lettere og mer tabloid \u00e5 ty til som forklaring enn klasse og bakgrunn. Dessuten skapes det bilde av et slags nullsumspill. At det som er bra for gutter ikke er bra for jenter, og omvendt. Som slett ikke er et svar som fortjener to streker under seg.<\/p>\n<p>Tvert imot kan det eksempelvis innvendes at mer lek i skolen er bra for begge kj\u00f8nn. Ikke bare for gutta, som vi stadig h\u00f8rer.<\/p>\n<p>Mer oppmerksomhet om gutta er vel og bra. Men det ville v\u00e6re skikkelig dumt om vi lar det fordumme mer enn det hjelper.<\/p>\n<p>Publisert<\/p>\n<p>10.05.2026, kl. 11.15<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Etter mange ti\u00e5r med kvinnekamp er det n\u00e5 gutta som er blitt taperne. Det har i alle fall&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":234190,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-234189","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116550304301793826","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/234189","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=234189"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/234189\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/234190"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=234189"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=234189"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=234189"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}