Vi har h\u00f8rt den samme<\/b> debatten i \u00e5revis n\u00e5: den samme troen p\u00e5 at politi og straff skal rydde opp, den samme forestillingen om at mennesker med rusproblemer f\u00f8rst og fremst skal m\u00f8tes som lovbrytere, ikke som mennesker. Og etter alle disse \u00e5rene burde vi egentlig v\u00e6rt forbi det. I stedet st\u00e5r vi her fortsatt, med fagfolk som tviholder p\u00e5 en politikk som har kostet altfor mye \u2013 i lidelse, i utenforskap og i liv.<\/p>\n
Jeg blir personlig<\/b> ekstra oppgitt n\u00e5r denne motviljen kommer fra helsepersonell p\u00e5 rusfeltet. Det er jo nettopp de som ser hva rus faktisk gj\u00f8r med folk. De ser konsekvensene av skam, av frykt, av avstand til hjelp, av et system som altfor ofte kommer inn n\u00e5r skaden allerede er skjedd. Likevel er det fortsatt noen som tror at mer kontroll, mer moral og mer politi skal gi bedre resultater enn det vi allerede har pr\u00f8vd. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvordan man kan se virkeligheten i \u00f8ynene og samtidig holde fast ved den gamle linjen.<\/p>\n
Vi trenger ikke<\/b> flere h\u00f8ytidelige forsvarstaler for en politikk som har feilet. Den norske narkotikapolitikken har ikke levert tryggere lokalsamfunn, ikke mindre kriminalitet og ikke mindre skade. Tvert imot ser vi daglig hvordan kriminelle nettverk bygger seg sterke p\u00e5 elendigheten, p\u00e5 avhengigheten og p\u00e5 et marked som staten har overlatt til de verste kreftene. Det er de som f\u00e5r arbeidsro. Det er de som tjener pengene. Og det er andre som betaler prisen.<\/p>\n
P\u00e5 m\u00f8tet i Litteratursalen<\/b> i Stormen bibliotek nylig, der Nordlandssykehuset inviterte til en kveld om avhengighet, fikk jeg en p\u00e5minnelse om hvor merkelig denne debatten har blitt. Presentasjonen av tilbudene i sykehusets psykisk helse- og rusklinikk var god og viktig. Men s\u00e5 kom overlegen, som privatperson, og brukte anledningen til \u00e5 tale mot avkriminalisering og legalisering. Hun viste til Canada, som om det alene skulle v\u00e6re nok til \u00e5 lukke saken. Det er det selvf\u00f8lgelig ikke. Canada er et sammensatt eksempel, med b\u00e5de gode og d\u00e5rlige sider. \u00c5 bruke det som et ensidig skrekkbilde, uten \u00e5 se p\u00e5 andre land eller p\u00e5 hva kriminaliseringspolitikken faktisk har gjort her hjemme, blir for enkelt.<\/p>\n
Hva har andre land gjort?<\/p>\n
Portugal \u2013 avkriminalisering av alle rusmidler<\/b><\/p>\n Avkriminaliserte bruk og besittelse til eget bruk i 2001. Fortsatt ulovlig, men m\u00f8tes med oppf\u00f8lging, ikke fengsel. Har opplevd utfordringer med at ressursene til oppf\u00f8lging ikke har v\u00e6rt store nok.<\/p>\n<\/li>\n Overdosed\u00f8dsfall falt kraftig og ligger fortsatt klart under EU-snittet, samtidig som fengselsbruken knyttet til narkotika sank.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Canada \u2013 legalisering av cannabis<\/b><\/p>\n\n