{"id":234499,"date":"2026-05-10T20:09:13","date_gmt":"2026-05-10T20:09:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/234499\/"},"modified":"2026-05-10T20:09:13","modified_gmt":"2026-05-10T20:09:13","slug":"personlig-okonomi-renta-advarer-om-renta-ekstremt-svak-virkning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/234499\/","title":{"rendered":"Personlig \u00f8konomi, Renta | Advarer om renta: \u2013 Ekstremt svak virkning"},"content":{"rendered":"\n

(Nettavisen<\/a>): Etter rentehoppet torsdag er det flere som sp\u00f8r seg om dette er riktig medisin for \u00e5 f\u00e5 ned prisveksten.<\/p>\n

Noen mener vi trenger minst et rentehopp til, mens andre frykter at \u00f8kt rente vil presse fram enda h\u00f8yere l\u00f8nnsvekst og dermed virke stikk motsatt av hensikten, som er \u00e5 f\u00e5 ned prisveksten.<\/p>\n

Politikere i opposisjon, som H\u00f8yres Nikolai Astrup, var raskt ute med \u00e5 skylde p\u00e5 regjeringen for at den ikke har gjort \u00abnok\u00bb for \u00e5 \u00abstramme inn \u00f8konomien\u00bb.<\/p>\n

Men hva betyr det egentlig \u00e5 \u00abstramme inn\u00bb eller \u00abkj\u00f8le ned\u00bb \u00f8konomien?<\/p>\n

Les ogs\u00e5: <\/b>Renta: Frykter l\u00f8nnsfiasko<\/a><\/p>\n

\u2013 Skadelig for samfunnet<\/p>\n

Samfunns\u00f8konom Olav Sletteb\u00f8, som arbeider med nasjonalregnskap-statistikk i SSB, etterlyser en debatt om kostnaden ved \u00e5 insistere p\u00e5 at inflasjonen skal ned p\u00e5 to prosent, som er Norges Banks vedtatte m\u00e5l.<\/p>\n

\u00abLavere temperatur i \u00f8konomien\u00bb er nemlig bare en litt penere m\u00e5te \u00e5 si h\u00f8yere arbeidsledighet og lavere sysselsetting p\u00e5, p\u00e5peker Sletteb\u00f8<\/p>\n

\u2013 Det kan av og til h\u00f8res ut som \u00f8konomer \u00f8nsker seg h\u00f8yere ledighet, for da f\u00e5r vi ned inflasjonen?<\/p>\n

\u2013 Ja, det er et utbredt syn innen faget.<\/p>\n

Men teorien holder ikke alltid vann, fremholder han:<\/p>\n

\u2013 En tidligere amerikansk finansminister, Larry Summers (under Billl Clinton, red.anm.), mente i 2022 at USA trengte 10 millioner nye arbeidsledige for \u00e5 f\u00e5 ned inflasjonen, men han tok feil.<\/p>\n

Inflasjonen kom ned uten at ledigheten steg noe s\u00e6rlig, sier Sletteb\u00f8.<\/p>\n

\u2013 Teorien er alts\u00e5 omdiskutert. Og det finnes s\u00e5 vidt jeg vet ikke dekning i norske data for at h\u00f8y ledighet m\u00e5 til for \u00e5 knekke inflasjonen. <\/b>Det er skadelig for samfunnet om mange som kunne jobbet, ikke f\u00e5r gjort det. N\u00e5 er det folk i sin beste alder som ryker, folk i sent 40- og 50-\u00e5rene, som kanskje ikke s\u00e5 lett f\u00e5r seg ny jobb igjen.<\/p>\n

Les ogs\u00e5<\/b>: N\u00e5del\u00f8s Spetalen: \u2013 St\u00f8re t\u00f8mmer folks lommeb\u00f8ker<\/a><\/p>\n

\"Olav<\/p>\n

Slakter Norges Bank<\/p>\n

Mange vil bli st\u00e5ende utenfor arbeidsmarkedet resten av sine liv, tror Sletteb\u00f8, som sp\u00f8r seg om den prioriteringen er verdt kostnaden.<\/p>\n

\u2013 De som n\u00e5 faller utenfor, er ikke en synlig gruppe i norsk offentlighet. Vi h\u00f8rer lite fra dem, men de er jo mer enn tall i en statistikk. De har familier \u00e5 fors\u00f8rge. Hvor mange tusen m\u00e5 skyves ut av arbeidsmarkedet for \u00e5 n\u00e5 et temmelig arbitr\u00e6rt m\u00e5l om to prosent prisvekst?<\/p>\n

Sletteb\u00f8 tar dermed oppgj\u00f8r med Norges Banks vedtatte inflasjonsm\u00e5l:<\/p>\n

\u2013 Det finnes ingen faglig dokumentasjon p\u00e5 at to prosent inflasjon er noe \u00abbedre\u00bb enn tre prosent, for eksempe<\/b>l.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:<\/b> Topp\u00f8konom: \u2013 Blir ikke kaldkvelt<\/a><\/p>\n

\u2013 Renta treffer skjevt<\/p>\n

\u2013 Men er det ikke ogs\u00e5 slik at en h\u00f8yere rente ogs\u00e5 er et tegn p\u00e5 at \u00f8konomien g\u00e5r godt?<\/p>\n

\u2013 Frontfaget g\u00e5r godt, men st\u00e5r for bare en liten del av den samlede sysselsettingen i Norge. Det er frontfaget som n\u00e5 driver h\u00f8y l\u00f8nns- og prisvekst (frontfaget representerer eksportindustrien, red. anm).<\/p>\n

Dette er ikke en \u00abbug\u00bb, men en \u00abfeature\u00bb, mener samfunns\u00f8konomen.<\/p>\n

\u2013 H\u00f8ye l\u00f8nnsoppgj\u00f8r vedvarer til arbeidernes andel av verdiskapingen er tilbake p\u00e5 sitt historiske snitt. Deretter faller l\u00f8nns- og inflasjonsimpulsen herfra bort. Derfor er det neppe n\u00f8dvendig \u00e5 tvinge fram \u00f8kt ledighet i norsk bygge- og anleggsn\u00e6ring for \u00e5 f\u00e5 ned inflasjonen.<\/p>\n

I en lang periode har kronekursen v\u00e6rt svak, og dette har tjent industrien fordi det da blir billigere \u00e5 importere fra Norge.<\/p>\n

Men Norges Bank \u00f8nsker en sterk krone, siden det virker s\u00e5kalt \u00abinnstrammende\u00bb.<\/p>\n

Det betyr at det blir dyrere \u00e5 kj\u00f8pe norsk, og dermed mindre penger i kassa for norske eksportbedrifter. Med det betyr ogs\u00e5 at arbeidsplasser vil bli rammet:<\/p>\n

\u2013 Renta treffer skjevt. Noen n\u00e6ringer rammes s\u00e6rlig hardt, som bygg og anlegg. I denne n\u00e6ringen har sysselsettingen v\u00e6rt fallende siden 2022, sier Sletteb\u00f8.<\/p>\n

Boligkj\u00f8p og oppussing p\u00e5virkes raskt av renta: lav rente fyrer opp og h\u00f8y rente demper b\u00e5de privatmarkedet og ettersp\u00f8rselen fra kommunene, poengterer han.<\/p>\n

Mange andre er derimot sysselsatt i n\u00e6ringer som p\u00e5virkes lite av inflasjon, for eksempel ansatte i offentlig sektor, som utgj\u00f8r en tredel av alle sysselsatte.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:<\/b> Frykter rentehopp: \u2013 Har t\u00f8yd strikken langt<\/a><\/p>\n

\u2013 Er det lurt \u00e5 \u00f8ke dosen?<\/p>\n

SSB-\u00f8konomen er skeptisk til at rentev\u00e5penet i det hele tatt fungerer s\u00e5 godt som mange tror.<\/p>\n

\u2013 Resultatene taler for seg. Vi har hatt 14 rentehevinger. N\u00e5 har vi Europas d\u00e5rligste sysselsettingsutvikling, nest etter Finland, og fortsatt inflasjon godt over m\u00e5let. Det skyldes at virkningen av renta p\u00e5 inflasjonen er ekstremt svak.<\/b><\/p>\n

Faktisk trekker renta opp boligrelaterte priser, som utgj\u00f8r en tredjedel av total inflasjon, fastsl\u00e5r Sletteb\u00f8.<\/p>\n

\u2013 Samtidig er bivirkningene p\u00e5 arbeidsmarkedet smertefulle. Er det lurt \u00e5 stadig \u00f8ke dosen av en medisin som har svak effekt, men kraftige bivirkninger, uansett hva som er \u00e5rsak til inflasjonen? <\/b><\/p>\n

\u2013 Neppe optimalt<\/p>\n

Sletteb\u00f8 trekker en parallell til USA p\u00e5 1980-tallet, da Paul Volcker f\u00f8rte en stram pengepolitikk. Inflasjonen gikk ned, men arbeidsledigheten ble sv\u00e6rt h\u00f8y:<\/p>\n

\u2013 Konsekvensene var dr\u00f8ye. Langvarig knekte samfunn, bitterhet, misn\u00f8ye og folk som ble kastet ut av arbeidslivet for godt.<\/p>\n

Er det ett land der ettersp\u00f8rselsstyring via rentehevinger skulle funke, m\u00e5tte det v\u00e6re Norge, fordi mange har h\u00f8y gjeld og flytende rente. Men effekten uteblir, mener Sletteb\u00f8.<\/p>\n

\u2013 Derfor trenger vi en systemdebatt. Skal vi finstyre ned mot to prosent hvis kostnaden er elendig sysselsetting? Eller kunne pengepolitikken v\u00e6rt litt mer fleksibel? Det har langvarige negative konsekvenser for nasjonen hvis sysselsettingen faller. Vi har ogs\u00e5 et svakt storting og masse penger p\u00e5 bok – s\u00e5 faren er at vi ender vi opp med flere d\u00e5rlig utredede redningspakker som konsekvens. Det er neppe samfunns\u00f8konomisk optimalt, det vi n\u00e5 holder p\u00e5 med.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: <\/b>Refser regjeringen etter rente\u00f8kningen<\/a><\/p>\n

Ida Wolden Bache: \u2013 N\u00f8dvendig<\/p>\n

I forbindelse med rentebeslutningen torsdag, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache til Nettavisen at det er n\u00f8dvendig \u00e5 heve renten for \u00e5 s\u00f8rge for at finansmarkedene har tillit til inflasjonsm\u00e5let i Norge.<\/p>\n

Hvis det ikke skjer, tror hun langt flere vil miste jobben:<\/p>\n

\u2013 Tilliten til inflasjonsm\u00e5let kan ikke tas for gitt, det er viktig \u00e5 bevare den tilliten. I finansmarkedene, for eksempel, s\u00e5 er det mange som tar for gitt at vi vil reagere n\u00e5r det blir utsikter til h\u00f8y inflasjon. Og hvis vi over tid ikke reagerer systematisk p\u00e5 det, ja, s\u00e5 risikerer vi at den tilliten glipper.<\/p>\n

Det f\u00e5r negative konsekvenser, mener sentralbanksjefen:<\/p>\n

\u2013 Det kan f\u00f8re til en svekkelse av kronekursen, som igjen kan f\u00f8re til h\u00f8yere prisvekst. Det kan i sin tur gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 prisveksten ned igjen, s\u00e5 vi m\u00e5 \u00f8ke renten mye mer, og det vil medf\u00f8re st\u00f8rre kostnader i form av tapte arbeidsplasser.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"(Nettavisen): Etter rentehoppet torsdag er det flere som sp\u00f8r seg om dette er riktig medisin for \u00e5 f\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":234500,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,241,29,14,16,2336,1010,1510,26,27],"class_list":{"0":"post-234499","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norges-bank","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-personlig-okonomi","24":"tag-renta","25":"tag-story","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116552097674978655","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/234499","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=234499"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/234499\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/234500"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=234499"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=234499"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=234499"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}