Det kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til at krigen g\u00e5r d\u00e5rlig for Russland, mener den danske krigshistorikeren Jeppe Trautner.<\/p>\n
\u2013 Putin er en eldre og sv\u00e6rt ideologisk mann. Det kan gj\u00f8re ham irrasjonell i vurderingene av hvordan krigen g\u00e5r og hva som er mulig milit\u00e6rt, sier Trautner til danske B.T<\/a>..<\/p>\n Les ogs\u00e5: Putin truer nytt land: \u2013 Vi ser hva som skjer<\/a><\/b><\/p>\n Sender soldater inn i en kj\u00f8ttkvern<\/p>\n Flere internasjonale medier har omtalt en europeiske etterretningsrapport som mener at Putin i \u00f8kende grad frykter \u00e5 bli utsatt for et attentat, enten fra ukrainsk side eller i forbindelse med et internt kuppfors\u00f8k i Russland.<\/p>\n Kilder som FT<\/a> har snakket med, forteller at Putin f\u00e5r daglige orienteringer om utviklingen i krigen, blant annet om hvilke omr\u00e5der som vinnes eller tapes.<\/p>\n Putin skal if\u00f8lge FT<\/a> bruke rundt 70 prosent av tiden sin p\u00e5 krigen, mens resten g\u00e5r til m\u00f8ter med statsledere og sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til russisk \u00f8konomi.<\/p>\n SEIERSPARADEN: Russlands president Vladimir Putin holder tale under seiersparaden i Moskva l\u00f8rdag 9. mai 2026, under markeringen av 81-\u00e5rsdagen for Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Trautner sier det er naturlig at Putin f\u00f8lger krigen tett, siden han har investert mye politisk prestisje i den. Samtidig peker han p\u00e5 risikoen ved at politiske ledere blir for detaljstyrende i milit\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n \u2013 Akkurat n\u00e5 sender Russland soldatene inn i en kj\u00f8ttkvern, der de blir drept av ukrainske droner. Uten at det gir Russland framgang p\u00e5 slagmarken. Det er en t\u00e5pelig krig som utenfra fremst\u00e5r inkompetent styrt, med de store tapene Russland lider, sier Trautner.<\/p>\n If\u00f8lge CNN<\/a> ansl\u00e5r vestlige land at Russland mister rundt 30.000 drepte og s\u00e5rede soldater i m\u00e5neden.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Putin: Tror Ukraina-krigen g\u00e5r mot slutten<\/a><\/b><\/p>\n \u2013 Kan ikke innr\u00f8mme feil<\/p>\n Trautner mener Putins innblanding kan bidra til at unge menn sendes til fronten til det som i praksis blir en sikker d\u00f8d.<\/p>\n \u2013 En diktator som Vladimir Putin kan ikke ta feil eller innr\u00f8mme feil. Hvis han gj\u00f8r det, viser han svakhet, og det er farlig for en diktator som vil beholde makten. Derfor kan det v\u00e6re vanskelig for diktatoren \u00e5 endre strategi, sier Trautner.<\/b><\/p>\n Han advarer samtidig om at ledere i slike systemer kan risikere \u00e5 f\u00e5 et forskj\u00f8nnet bilde av situasjonen fra sine r\u00e5dgivere.<\/p>\n \u2013 Det kan bety at diktatoren tar helt feilaktige og irrasjonelle beslutninger, sier Trautner.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Putin med Nato-stikk p\u00e5 nedtonet seiersdagsmarkering i Russland<\/a><\/b><\/p>\n Mener noe er i ferd med \u00e5 endre seg i Russland<\/p>\n Kreml-analytiker Tatiana Stanovaya har ogs\u00e5 pekt p\u00e5 tegn til \u00f8kt press i Russland<\/a>. I en analyse skriver hun at det for f\u00f8rste gang p\u00e5 flere \u00e5r kan v\u00e6re tegn til et skifte.<\/p>\n \u2013 Noe er i ferd med \u00e5 endre seg i Russland, skrev hun p\u00e5 X forrige uke.<\/p>\n Stanovaya er en russisk statsviter og en av de mest brukte analytikerne p\u00e5 russisk politikk internasjonalt. Hun er grunnlegger av det russiskbaserte analyseselskapet R. Politik.<\/p>\n Hun viser til interne spenninger, maktkamp blant eliten, frykt for \u00e5 miste kontrollen og \u00f8kt s\u00e5rbarhet for ukrainske angrep.<\/p>\n \u2013 Inntil nylig antok mange at Putin hadde en plan, selv om den bare handlet om \u00e5 holde krigen g\u00e5ende. N\u00e5 vokser tvilen om en slik plan i det hele tatt finnes, skrev Stanovaya.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Natos framtid: \u2013 Det er worst case-scenario<\/a><\/b><\/p>\n Angrep langt inne i Russland<\/p>\n Krigen setter ogs\u00e5 tydeligere spor inne i Russland. Det har v\u00e6rt ukrainske droneangrep dypt inne i landet. For f\u00f8rste gang skal flyalarmen ogs\u00e5 ha g\u00e5tt 2000 kilometer inne i Russland<\/a>, i Khanty-Mansijsk-regionen i Sibir.<\/p>\n Samtidig viser nye tall fra den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War at Russland i april mistet mer territorium enn de erobret i Ukraina. Det skal v\u00e6re f\u00f8rste gang siden Ukrainas offensiv i Kursk i august 2024<\/a>.<\/p>\n Russland-forsker Jakub M. Godzimirski ved Nupi sier til Nettavisen<\/a> at krigen er blitt vanskeligere \u00e5 holde p\u00e5 avstand ogs\u00e5 i Russland.<\/p>\n \u2013 I lang tid kunne mange russere leve ganske normale liv selv om krigen p\u00e5gikk. N\u00e5 kommer konsekvensene n\u00e6rmere folk flest, sier han.<\/p>\n L\u00f8rdag markerte Russland 81-\u00e5rsdagen for seieren over Nazi-Tyskland med parade p\u00e5 Den r\u00f8de plass i Moskva. \u00c5rets parade var b\u00e5de kortere enn vanlig og uten flere pansrede kj\u00f8ret\u00f8y og missiler, blant annet p\u00e5 grunn av frykt for ukrainske droneangrep.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Putins maktshow sl\u00e5r sprekker: \u2013 Et nederlag<\/a><\/b><\/p>\n![\"Russian](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/NTB_e-Y3BEKyzr0.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Pavel Bednyakov \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n