Skal stoppe bakterier p\u00e5 avveie<\/p>\n
M\u00e5let er \u00e5 gi genmodifiserte bakterier en innebygd \u00abn\u00f8dbrems\u00bb.<\/p>\n
Hvis bakteriene havner utenfor laboratoriet, fabrikken eller behandlingen de er laget for, skal systemet kunne gj\u00f8re dem ute av stand til \u00e5 overleve.<\/p>\n
Forskerne kaller metoden eEGM. Det er en CRISPR-basert metode som retter seg mot gener bakterien er helt avhengig av.\u00a0<\/p>\n
Endrer startpunktet i genene<\/p>\n
Vanlig CRISPR blir ofte omtalt som en gensaks, fordi teknologien kan klippe i DNA.<\/p>\n
Denne metoden fungerer annerledes.<\/p>\n
Forskerne bruker en variant som kalles base-redigering. Den gj\u00f8r sm\u00e5, m\u00e5lrettede endringer i bakterienes genetiske kode.<\/p>\n
<\/p>\n ABC Nyheter dekker alt om helse<\/p>\n \n Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil \u2013 slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.\n<\/p>\n <\/a><\/p>\n I denne studien endret forskerne startpunktet i gener bakteriene trenger for \u00e5 overleve. N\u00e5r startpunktet blir \u00f8delagt, f\u00e5r ikke bakterien satt i gang produksjonen av livsviktige proteiner.<\/p>\n Dermed mister bakterien evnen til \u00e5 overleve \u2013 uten at DNA-et kuttes opp slik det kan gj\u00f8re med vanlig CRISPR-Cas9.\u00a0<\/p>\n Skrur av knappen<\/p>\n En enkel m\u00e5te \u00e5 forklare det p\u00e5 er at forskerne ikke river i stykker bakterienes bruksanvisning.<\/p>\n De endrer startknappen i noen av de viktigste instruksjonene.<\/p>\n Colourbox\n <\/p>\n Da ligger arvestoffet fortsatt der, men bakterien klarer ikke \u00e5 bruke instruksjonene den trenger for \u00e5 leve.<\/p>\n Seoul National University beskriver metoden som \u00e5 sl\u00e5 av bakterienes \u00abstr\u00f8mknapper\u00bb for overlevelse.\u00a0<\/p>\n Testet p\u00e5 E. coli<\/p>\n Forskerne testet metoden p\u00e5\u00a0flere typer E. coli-bakterier.<\/p>\n Blant dem var en vanlig laboratoriestamme, en stamme som er relevant for industriell bruk, og den probiotiske stammen Nissle 1917.<\/p>\n I fors\u00f8kene rettet forskerne systemet mot tre livsviktige gener samtidig: holA, ftsB og dfp. Da sikkerhetsbryteren ble aktivert, falt antallet bakterier som klarte \u00e5 unnslippe til sv\u00e6rt lave niv\u00e5er.\u00a0<\/p>\n Les ogs\u00e5: Slankemedisin ga overraskende alkohol-effekt<\/a><\/p>\n \u00c9n av 100 millioner<\/p>\n If\u00f8lge studien<\/a>\u00a0klarte h\u00f8yst \u00e9n av 100 millioner bakterier \u00e5 slippe unna under fors\u00f8ket.<\/p>\n Forskerne skriver at systemet ikke ga m\u00e5lbare forstyrrelser i bakterienes produksjon av fremmede proteiner. Det er viktig dersom slike bakterier skal brukes til \u00e5 lage medisiner, enzymer eller andre produkter.\u00a0<\/p>\n Kan f\u00e5 betydning for medisin og industri<\/p>\n Genmodifiserte mikroorganismer brukes allerede i bioteknologi og forskning.<\/p>\n I fremtiden kan de f\u00e5 enda st\u00f8rre betydning i produksjon av legemidler, b\u00e6rekraftige kjemikalier og levende behandlinger i kroppen.<\/p>\n Da blir sikkerhet avgj\u00f8rende.<\/p>\n Forskerne mener den nye metoden kan bli en plattform for tryggere bruk av genmodifiserte mikroorganismer i b\u00e5de industri og biomedisin.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1535521.webp.jpeg\")
<\/p>\n