{"id":235222,"date":"2026-05-11T16:36:16","date_gmt":"2026-05-11T16:36:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/235222\/"},"modified":"2026-05-11T16:36:16","modified_gmt":"2026-05-11T16:36:16","slug":"nasa-vil-sende-atomdrevet-fartoy-til-mars-innen-2028","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/235222\/","title":{"rendered":"NASA vil sende atomdrevet fart\u00f8y til Mars innen 2028"},"content":{"rendered":"

Verden<\/p>\n

NASA h\u00e5per teknologien kan bli et vendepunkt for bemannede Mars-ferder.<\/p>\n

\n Illustrasjon av NASAs planlagte SR-1 Freedom for testing av nukle\u00e6r elektrisk framdrift.
\n Skjermdump fra NASAs AMERICA UNDERWAY IN SPACE ON NUCLEAR POWER-presentasjon\n <\/p>\n

NASA<\/a> vil sende et nytt romfart\u00f8y mot Mars i slutten av 2028 for \u00e5 teste nukle\u00e6r elektrisk framdrift i praksis. Oppdraget har f\u00e5tt navnet Space Reactor-1 Freedom, forkortet SR-1, og skal etter planen bruke en liten atomreaktor til \u00e5 produsere str\u00f8m til elektriske motorer.\u00a0<\/p>\n

M\u00e5let er \u00e5 bruke kjernekraft som en stabil og kraftig str\u00f8mkilde langt fra Jorden.<\/p>\n

If\u00f8lge SpaceNews skal reaktoren levere rundt 20 kilowatt elektrisk kraft og bruke HALEU, en type lavanriket uran. Str\u00f8mmen skal blant annet drive framdriftssystemer hentet fra NASAs tidligere planer for m\u00e5nestasjonen Gateway. <\/p>\n

\"Romfart\u00f8y<\/p>\n

\n MARVL skal dele opp kj\u00f8lesystemet i en nukle\u00e6r elektrisk motor i mindre deler som kan settes sammen robotisk i rommet. Bildet er en illustrasjon av hvordan systemet kan se ut ferdig montert.
\n NASA\/Tim Marvel\n <\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Kalte opp m\u00e5nekrater etter kona<\/a><\/p>\n

Kan kutte reisetiden<\/p>\n

\u00c5rsaken er enkel: Mars ligger langt unna, og kjemiske raketter krever enorme mengder drivstoff. NASA har lenge pekt p\u00e5 at nukle\u00e6r elektrisk framdrift kan bruke drivstoff langt mer effektivt enn tradisjonelle raketter.\u00a0<\/p>\n

Teknologien gir lav skyvekraft, men kan akselerere et romfart\u00f8y jevnt over lang tid. Det kan gi kortere og mer fleksible Mars-ferder. NASA har tidligere uttalt at m\u00e5let for bemannede Mars-ferder er \u00e5 f\u00e5 den totale reisetiden s\u00e5 n\u00e6r to \u00e5r som praktisk mulig. <\/p>\n

Samtidig er teknologien krevende. En slik motor m\u00e5 kvitte seg med store mengder varme. NASA Langley jobber derfor med MARVL, et konsept der store radiatorer bygges opp av mindre deler i rommet, i stedet for \u00e5 presses inn under \u00e9n rakettnese.\u00a0<\/p>\n

Fullt utbygget kan kj\u00f8lesystemet bli p\u00e5 st\u00f8rrelse med en fotballbane. <\/p>\n

<\/p>\n

Banebrytende: P\u00e5 vingene for f\u00f8rste gang<\/p>\n

nyheter<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ny motor testet med litium<\/p>\n

NASA har ogs\u00e5 nylig testet<\/a> en kraftig elektrisk motor ved Jet Propulsion Laboratory i California. Motoren bruker litiumdamp og magnetiske felt til \u00e5 akselerere plasma.\u00a0<\/p>\n

I testen n\u00e5dde prototypen 120 kilowatt, over 25 ganger effekten til de elektriske motorene p\u00e5 NASA-sonden Psyche. P\u00e5 sikt vil NASA opp mot 500 kilowatt til \u00e9n megawatt per motor. En bemannet Mars-ferd kan kreve flere slike motorer og 2\u20134 megawatt effekt. <\/p>\n

\"To<\/p>\n

\n Prototype-motoren er plassert i JPLs vakuumanlegg for kondenserbare metall-drivmidler (CoMeT), et unikt anlegg utviklet for \u00e5 teste motorer som bruker metalldamp som drivmiddel p\u00e5 en trygg m\u00e5te, som del av mulige elektriske framdriftssystemer i megawatt-klassen.
\n NASA\/JPL-Caltech\n <\/p>\n

Skal ogs\u00e5 sende helikoptre<\/p>\n

SR-1 Freedom skal ikke bare teste framdrift. N\u00e5r fart\u00f8yet kommer til Mars, etter planen omtrent ett \u00e5r etter oppskytning, skal det slippe av SkyFall: tre sm\u00e5 helikoptre basert p\u00e5 Ingenuity, helikopteret som fl\u00f8y sammen med Perseverance-roveren.\u00a0<\/p>\n

De skal unders\u00f8ke mulige landingsomr\u00e5der for framtidige astronauter og lete etter tegn til vannis under overflaten. <\/p>\n

\"Liten<\/p>\n

\n NASAs Mars-helikopter Ingenuity ble fotografert av Perseverance-roverens Mastcam-Z, kort tid etter helikopterets 50. flyvning.
\n NASA\/JPL-Caltech\/ASU\/MSSS\n <\/p>\n

NASA understreker at dette fortsatt er et teknologisk demonstrasjonsoppdrag. Historien er full av atomdrevne romprosjekter som aldri kom lenger enn tegnebrettet. Likevel viser de nye testene at romorganisasjonen n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 ta teknologien fra PowerPoint til rommet.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: USA slipper UFO-dokumenter: \u2013 Uten sidestykke<\/a><\/p>\n

Har brukt atomkraft i rommet f\u00f8r<\/p>\n

Atomkraft i rommet er ikke nytt, men teknologien NASA n\u00e5 vil teste skiller seg fra det meste som har v\u00e6rt brukt tidligere. Mange kjente romsonder, blant dem Voyager, New Horizons og Mars-roverne Curiosity og Perseverance, har brukt radioisotopgeneratorer.\u00a0<\/p>\n

\"Teknikere<\/p>\n

\n Voyager-sondene brukte radioisotopgeneratorer til \u00e5 generere str\u00f8m.
\n NASA\/JPL-Caltech\n <\/p>\n

De lager str\u00f8m fra varmen som oppst\u00e5r n\u00e5r plutonium-238 brytes naturlig ned, og fungerer mer som langlivede atom-batterier enn som reaktorer. USA har bare skutt opp \u00e9n faktisk atomreaktor i rommet: SNAP-10A i 1965, som if\u00f8lge det amerikanske energidepartementet var den f\u00f8rste og eneste amerikanske atomreaktoren i verdensrommet.\u00a0<\/p>\n

NASA-materiale viser samtidig at Sovjetunionen sendte opp en rekke romreaktorer, s\u00e6rlig til milit\u00e6re satellitter. Det nye med SR-1 Freedom er at NASA vil bruke en reaktor til \u00e5 drive elektriske motorer p\u00e5 en ferd mot Mars \u2013 ikke bare til \u00e5 holde instrumenter i gang langt fra solen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Verden NASA h\u00e5per teknologien kan bli et vendepunkt for bemannede Mars-ferder. Illustrasjon av NASAs planlagte SR-1 Freedom for…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":235223,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-235222","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116556922092251383","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235222","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=235222"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235222\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/235223"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=235222"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=235222"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=235222"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}