{"id":235299,"date":"2026-05-11T17:55:14","date_gmt":"2026-05-11T17:55:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/235299\/"},"modified":"2026-05-11T17:55:14","modified_gmt":"2026-05-11T17:55:14","slug":"anmeldelse-call-of-the-elder-gods","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/235299\/","title":{"rendered":"Anmeldelse: Call of the Elder Gods"},"content":{"rendered":"

Det er tidvis, ofte, n\u00e6r garantert, \u00e5 bli litt skuffa av \u00ablovecraftiana\u00bb i spill. Om man har for eksempel lest b\u00f8kene, alts\u00e5.<\/p>\n

Mine beste erfaringer i spillformatet har v\u00e6rt rollespillene med penn-og-papir, som med en god \u00abGM\u00bb kan sette den riktige stemningen og balansere terror med historiefortelling. Noen av mine fineste rollespill\u00f8yeblikk har v\u00e6rt i det universet. Men det formatet har noe Lovecraft lente seg mye p\u00e5, og som dataspill ikke har i samme grad: Et stort hull uten bilder og lyd, som du er n\u00f8dt til \u00e5 fylle selv med ditt eget hode. <\/p>\n

Hodet ditt er skumlere enn det meste. <\/p>\n

Frykt og terror<\/strong> <\/p>\n

H.P. Lovecraft<\/strong> var en plaget mann, og var redd for mye. En dyp skrekk han klarte videreformidle med mystiske kultister fra okkult belastede steder som fiskerlandsbyer, samt fremmedord for bygg med kurver heller enn rette linjer. Resultatet var sjangeren \u00abkosmisk terror\u00bb.<\/p>\n

Det er en stadig str\u00f8m av fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 formidle kosmisk terror i spillformat, der noen virkelig ser ut til \u00e5 kun ville melke merkevaren for \u00e5 appellere til den overraskende store fanbasen til pulp fra 30-tallet.<\/p>\n

Jeg fyrer opp ethvert spill som lover skrekk fra bak stjernene, i dypet, fra en annen tid eller i andre dimensjoner med en viss litter\u00e6r skepsis, som sikkert er irriterende for omverdenen. <\/p>\n

\u00abMen jeg har lest b\u00f8kene\u00bb er ikke alltid like sjarmerende, jeg innser dette.<\/p>\n

I \u00e5r er ikke noe unntak innen tetthet med lovecraft-spill: For et par uker siden kom et mysteriespill satt i det m\u00f8rke dypet langt inn i fremtiden, et spill Gamers egen \u00d8ystein<\/strong> ga en sjuer, les anmeldelsen her.<\/a> <\/p>\n

Og n\u00e5 alts\u00e5 The Call of the Elder Gods. Ogs\u00e5 et mysteriespill, men en litt mer rolig tone.<\/p>\n

Vi m\u00e5tte naturligvis anmelde begge.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hint over alt i spillet, denne psykiateren er liberal med reseptblokka<\/p>\n

Oda Rygh\/gamer.no\n <\/p>\n

Settingen<\/strong> <\/p>\n

The Call of the Elder Gods er satt sent p\u00e5 50-tallet midt i McCarthyismen og med noen historiske etterd\u00f8nninger etter krigen. De to hovedfigurene er en fysikkstudent som leter etter svar p\u00e5 hva som skjedde med faren sin p\u00e5 en mystisk ekspedisjon og hva som skjedde under tiden hun hadde et hukommelsestap, og en arkeologiprofessor som ganske motvillig blir med p\u00e5 reisen.<\/p>\n

Spillets stemning er en del selvbevisst og meta. I tillegg til hovedfigurene har vi en fortellerstemme som gir bakgrunnsinformasjon, og som b\u00e5de demper skrekkaspektet, p\u00e5peker at det er skikkelig kleint med kultister som driver egypt-cosplay, men ogs\u00e5 punkterer litt den f\u00f8lelsen der du som spiller blir irritert over valg figurene tar n\u00e5r du vet mer enn dem.<\/p>\n

Innimellom f\u00f8les disse bruddene p\u00e5 den fjerde veggen p\u00e5tvunget og det \u00f8delegger stemninga.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Vi reiser blant annet til idylliske Svalbard<\/p>\n

Oda Rygh\/gamer.no\n <\/p>\n

Vanskelighetsgrad<\/strong> <\/p>\n

Noen av g\u00e5tene er ganske strevsomme kryssreferanseproblemer, der du heldigvis automatisk f\u00e5r hintene du finner skriblet ned i en notatblokk inne i spillet.<\/p>\n

Om du st\u00e5r helt fast kan du i en meny be om mer og mer \u00e5penbar hjelp til l\u00f8sningen. Men det er litt skuffende \u00e5 ikke f\u00e5 det til helt selv…<\/p>\n

For deg som likte \u00e5 ha fysisk notatblokk i Blue Prince, og hater deg selv bittelitt, finnes det en kjempevanskelig-modus uten noe hjelp i det hele tatt. Du f\u00e5r ikke notatblokk inne i spillet med automatisk hintete ledetr\u00e5der, noe som gj\u00f8r Enigma-maskiner, symboler og matematikk i andre tallsystemer, og g\u00e5ter med en haug ulike faktorer mer enn nok utfordrende.<\/p>\n

Sm\u00e5feil<\/strong> <\/p>\n

Min nye men middels PC krasjet gjennom hele spillet.<\/p>\n

Jeg velger \u00e5 ikke trekke noe for dette, da utviklerne aldri hadde h\u00f8rt om problemet da vi kontaktet dem og jeg mistenker at det ikke er mulig \u00e5 teste alle mulige kombinasjoner av maskinvare for et lite studio. De hadde ogs\u00e5 lovnader om oppdateringer underveis i pressepakken jeg fikk sammen med anmelderkopien.<\/p>\n

For alt jeg vet er l\u00f8sningen \u00e5 tegne mystiske tegn rundt tastaturet ved fullm\u00e5ne.<\/p>\n

Om problemet dukker opp hos andre spillere blir det nok fikset ganske raskt.<\/p>\n

Det var derimot vilt irriterende hvor mye styr det var \u00e5 snu rundt p\u00e5 objekter inne i spillet, musehastigheten var snegletreg. <\/p>\n

Irriterende tukling med musa<\/p>\n

Oda Rygh\/gamer.no\n <\/p>\n

Historien<\/strong> <\/p>\n

Forskningen og utgravningen av hva som hadde skjedd har en lettere tone enn mange andre Lovecraft-spill. Du f\u00e5r ikke gr\u00f8ss og sniking som i klassikeren Dark Corners of the Earth, men det er heller ikke humor, i motsetning til en annen av favorittene mine, det tekstbaserte velg-ditt-eget-eventyr The Innsmouth Case.<\/p>\n

Jeg likte overraskelsene, reisene til ulike eksotiske steder og de forstyrrende dr\u00f8mmene. Figurene har litt dybde, og det gode stemmeskuespillet bidro til at jeg trodde p\u00e5 b\u00e5de arkeologen, studenten og fortellerstemmen.<\/p>\n

<\/p>\n