\u2013 Kan kaste dem under bussen<\/p>\n
Tunsj\u00f8 sier det ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 mye som st\u00e5r p\u00e5 spill i det kommende toppm\u00f8tet, bortsett fra for Taiwan.<\/p>\n
\u2013 Du kan kanskje spekulere i at Kina \u00f8nsker \u00e5 presse inn andre ting i en forhandling om handelspolitikk, og at Trump g\u00e5r med p\u00e5 det. Mange forsvars- og sikkerhetsanalytikere er bekymret for at Trump kan finne p\u00e5 \u00e5 kaste Taiwan under bussen p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, sier Tunsj\u00f8 til Nettavisen.<\/b><\/p>\n
\u2013 Kanskje Kina klarer \u00e5 lure ut en uttalelse fra Trump som setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved USAs st\u00f8tte til Taiwan, mot at USA for eksempel f\u00e5r en \u00abgod deal\u00bb, sier han.<\/p>\n
Kina har et uttalt \u00f8nske om milit\u00e6r kontroll over Taiwan, og har de siste \u00e5rene trappet opp sin milit\u00e6re aktivitet i Taiwanstredet for \u00e5 legge press p\u00e5 landets myndigheter.<\/p>\n
Les ogs\u00e5: PST: Russland rekrutterer mindre\u00e5rige til spionoppdrag<\/a><\/b><\/p>\n Fakta om Kina og Taiwan<\/p>\n Kina og Taiwan har v\u00e6rt atskilt siden 1949 da kommunistene vant den kinesiske borgerkrigen og overtok makten p\u00e5 fastlandet. De beseirede nasjonalistene s\u00f8kte tilflukt p\u00e5 \u00f8ya Taiwan.<\/p>\n * I praksis har Taiwan fullt selvstyre. Men Kina insisterer fortsatt p\u00e5 at Taiwan skal underlegges Beijing og har truet med \u00e5 invadere \u00f8ya hvis Taiwan formelt erkl\u00e6rer selvstendighet.<\/p>\n * Taiwan har en befolkning p\u00e5 rundt 23,5 millioner mennesker, mens Kina har nesten 1,4 milliarder innbyggere.<\/p>\n * USA regnes som en uformell alliert av Taiwan, som har innf\u00f8rt en demokratisk styreform med valg og flerpartisystem.<\/p>\n * I 1979 anerkjente USA at Taiwan er en del av \u00abett Kina\u00bb, og at regjeringen i Beijing representerer hele Kina. (NTB)<\/p>\n Justerer USAs Taiwan-st\u00f8tte?<\/p>\n USA har i flere ti\u00e5r f\u00f8rt en s\u00e5kalt strategisk tvetydighetspolitikk i Taiwan-sp\u00f8rsm\u00e5let. Det vil si at det er skapt et inntrykk av at det er uvisst om USA faktisk vil stille opp milit\u00e6rt dersom Taiwan blir angrepet av Kina.<\/p>\n USA har en noe uklar, men lovp\u00e5lagt forpliktelse gjennom kongressvedtaket \u00abTaiwan Relations Act\u00bb fra 1979 om \u00e5 bist\u00e5 Taiwan med \u00abforsvarsutstyr og forsvarstjenester\u00bb hvis \u00f8ya blir angrepet.<\/p>\n \u2013 \u00abTaiwan Relations Act\u00bb sier at USA skal gi milit\u00e6r st\u00f8tte til Taiwan, slik at de er i stand til \u00e5 forsvare seg mot Folkerepublikken Kina. Generelt har det v\u00e6rt et overveldende flertall i Kongressen for \u00e5 st\u00f8tte Taiwan. Trump ville f\u00e5tt det krevende om han kastet Taiwan under bussen fullt og helt, sier Tunsj\u00f8.<\/p>\n \u2013 Men det betyr ikke at man ikke kan gj\u00f8re noen justeringer, legger han til.<\/p>\n Tidligere president Joe Biden uttalte flere ganger i sin presidentperiode at USA ville komme Taiwan til milit\u00e6r unnsetning dersom Kina angrep \u00f8ya. Dette ble ansett som et sv\u00e6rt oppsiktsvekkende utspill.<\/p>\n \u2013 Trump har g\u00e5tt tilbake p\u00e5 det Biden sa, som gikk mye lengre enn andre amerikanske presidenter har gjort f\u00f8r ham. Trump tok dette tilbake til det tradisjonelle sporet med tvetydighetspolitikken, sier Tunsj\u00f8.<\/p>\n \u2013 Dette ble tolket i Beijing som at Trump kanskje er villig til \u00e5 gi opp st\u00f8tten til Taiwan, at det kanskje kan komme en eller annen form for uttalelse om mindre st\u00f8tte til Taiwan eller kanskje avslutte v\u00e5pensalget til Taiwan, sier han.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Etterretning: Russland trenger ett \u00e5r for \u00e5 starte Nato-krig<\/a><\/b><\/p>\n Taiwan Relations Act <\/p>\n SPENT I TAIWAN: Taiwanske styrker, som klargj\u00f8r en mineleggingsb\u00e5t p\u00e5 et hemmelig sted, simulerer mulige scenarioer for en kinesisk invasjon i 2027 under \u00f8yens \u00e5rlige krigsspill, mens Beijing fortsatt opprettholder milit\u00e6rt press mot Taipei. \u2013 Da blir det ekstra ille<\/p>\n Utenrikskorrespondent Damien Cave i The New York Times skriver i en analyse<\/a> at mange mellomstore asiatiske land frykter at president Trump vil kunne bytte bort amerikanske sikkerhetsgarantier mot bedre \u00f8konomiske betingelser i en hestehandel med Xi.<\/p>\n Tunsj\u00f8 sier dette er en reell bekymring.<\/p>\n \u2013 Mange land i \u00d8st-Asia og S\u00f8r\u00f8st-Asia f\u00f8ler nok litt p\u00e5 det som vi gj\u00f8r i Europa, at sikkerhetsgarantiene fra USA er mer usikre enn f\u00f8r. Men akkurat i den regionen er det vanskelig \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye annet, sier Tunsj\u00f8.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r den norske regjeringen snakker om at vi har f\u00e5tt en ny garderingsstrategi i sikkerhetspolitikken, inneb\u00e6rer det at vi fortsatt skal samarbeide med USA, men at vi ogs\u00e5 skal ha flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 innen nordisk og europeisk forsvarssamarbeid, sier professoren.<\/p>\n Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re (Ap) la fram Norges \u00abgarderingsstrategi\u00bb i sin sikkerhetspolitiske redegj\u00f8relse til Stortinget<\/a> tidligere i \u00e5r. St\u00f8re sa den gang at Norge m\u00e5 prioritere enda tydeligere samarbeid med nordeuropeiske partnere.<\/p>\n \u2013 S\u00f8r-Korea, Japan eller Filippinene har ikke denne muligheten. Det betyr at hvis du ikke har amerikanske garantier, har du ikke et alternativ slik vi har i Europa med Nato og EU. De kan bygge opp eget forsvar og sikkerhet, men har ingen andre muligheter til \u00e5 gardere seg. De er litt mer avhengig av USA enn Europa er, p\u00e5peker Tunsj\u00f8.<\/p>\n \u2013 Det gj\u00f8r nok at de f\u00f8ler litt ekstra p\u00e5 det n\u00e5r det blir den usikkerheten rundt Trump. Da blir det ekstra ille n\u00e5r man ikke har noe annet \u00e5 falle tilbake p\u00e5, sier Tunsj\u00f8.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Hemmelig CIA-notat: Iran kan holde ut i flere m\u00e5neder<\/a><\/b><\/p>\n Har tatt konkrete grep<\/p>\n Storavisen skriver i analysen at flere land i regionen allerede har tatt konkrete grep som illustrerer deres frykt for at USA skal snu dem ryggen sikkerhetspolitisk:<\/p>\n Polen skal snart starte egen produksjon av s\u00f8rkoreanske stridsvogner, mens Australia kj\u00f8per krigsskip fra Japan. Canada skal sende uran til India, samtidig som India tilbyr kryssermissiler til Vietnam.<\/p>\n USA har utplassert rundt 53.000 amerikanske soldater i Japan og 24.000 i S\u00f8r-Korea. Trump har tidligere truet med \u00e5 trekke milit\u00e6rt personell<\/a> fra disse to landene.<\/p>\n Nylig besluttet Trump \u00e5 trekke ut 5000 utstasjonerte amerikanske soldater fra Tyskland.<\/p>\n\n
![\"This](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/NTB_oyYILHgDHSA.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: HANDOUT\n <\/p>\n