{"id":235736,"date":"2026-05-12T08:05:19","date_gmt":"2026-05-12T08:05:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/235736\/"},"modified":"2026-05-12T08:05:19","modified_gmt":"2026-05-12T08:05:19","slug":"byfugler-frykter-kvinner-mer-enn-menn-og-forskere-vet-ikke-hvorfor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/235736\/","title":{"rendered":"Byfugler frykter kvinner mer enn menn, og forskere vet ikke hvorfor"},"content":{"rendered":"<p class=\"subtitle \" style=\"\">Hvilket kj\u00f8nn du har, kan p\u00e5virke om en due eller spurv i byen flyr bort, if\u00f8lge en ny studie.<\/p>\n<p>\n        En internasjonal forskergruppe har oppdaget at byfugler, som duer, kj\u00f8ttmeis, gr\u00e5spurv og svarttrost, flykter raskere n\u00e5r kvinner n\u00e6rmer seg enn n\u00e5r menn gj\u00f8r det.<br \/>\n        (Illustrasjonsfoto: Yakobchuk Viacheslav\/Shutterstock\/NTB)\n    <\/p>\n<p>Menn og kvinner med samme h\u00f8yde og kl\u00e6r fikk beskjed om \u00e5 g\u00e5 direkte til fugler i parker i fem europeiske land.\u00a0<\/p>\n<p>Forskerne m\u00e5lte hvor n\u00e6r de kunne komme fuglene f\u00f8r de fl\u00f8y bort.\u00a0<a href=\"https:\/\/phys.org\/news\/2026-04-urban-birds-women-men-scientists.html\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">Det skriver British Ecological Society<\/a>.<\/p>\n<p>Det viste seg at menn i gjennomsnitt kunne komme \u00e9n meter n\u00e6rmere fuglene enn kvinner f\u00f8r de fl\u00f8y bort, if\u00f8lge<a href=\"https:\/\/besjournals.onlinelibrary.wiley.com\/doi\/10.1002\/pan3.70226\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">\u00a0studien<\/a>.<\/p>\n<p>Samme resultat i alle de fem landene<\/p>\n<p>Dette gjaldt for 37 fuglearter og i alle de fem landene der unders\u00f8kelsen ble gjort: Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Polen og Spania.<\/p>\n<p>        De 37 fugleartene i studien<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Svarttrost (Turdus merula)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Ringdue (Columba palumbus)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Skj\u00e6re (Pica pica)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Kj\u00f8ttmeis (Parus major)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Gr\u00e5spurv (Passer domesticus)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Klippedue (Columba livia)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Bokfink (Fringilla coelebs)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Munk (Sylvia atricapilla)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Bl\u00e5meis (Parus caeruleus)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">St\u00e6r (Sturnus vulgaris)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Flaggspett (Dendrocopos major)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">R\u00f8dstrupe (Erithacus rubecula)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Stokkand (Anas platyrhynchos)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Kaie (Corvus monedula)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Gransanger (Phylloscopus collybita)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Pilfink (Passer montanus)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Spettmeis (Sitta europaea)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Middelhavsst\u00e6r (Sturnus unicolor)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">N\u00f8tteskrike (Garrulus glandarius)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Gr\u00e5kr\u00e5ke (Corvus cornix)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Linerle (Motacilla alba)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Stillits (Carduelis carduelis)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\"> Kortklotrekryper (Certhia brachydactyla)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">M\u00e5ltrost (Turdus philomelos)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Gr\u00f8nnfink (Carduelis chloris)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">R\u00f8dstjert (Phoenicurus phoenicurus)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Svartkr\u00e5ke (Corvus corone)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Gr\u00f8nnspett (Picus viridis)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Tyrkerdue (Streptopelia decaocto)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Gulirisk (Serinus serinus)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Stjertmeis (Aegithalos caudatus)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">S\u00f8rnattergal (Luscinia megarhynchos)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Gr\u00e5trost (Turdus pilaris)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Munkeparakitt (Myiopsitta monachus)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Svartr\u00f8dstjert (Phoenicurus ochruros)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Sivh\u00f8ne (Gallinula chloropus)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Svartmeis (Parus ater)<\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">(Kilde: <a href=\"https:\/\/besjournals.onlinelibrary.wiley.com\/doi\/10.1002\/pan3.70226\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Studien <\/a>publisert i British Ecological Society)<\/p>\n<p>Dette tyder p\u00e5 at fuglene kan skille mellom menn og kvinner. Men hvorfor de reagerer forskjellig p\u00e5 kj\u00f8nnene \u2013 og hva de reagerer p\u00e5 \u2013 er if\u00f8lge forskerne fortsatt et mysterium.<\/p>\n<p>\u2013 Jeg tror fullt og fast p\u00e5 resultatene v\u00e5re \u2013 at byfugler reagerer forskjellig basert p\u00e5 kj\u00f8nnet til personen som n\u00e6rmer seg dem. Men vi har rett og slett ikke en endelig forklaring enn\u00e5, sier professor Daniel Blumstein fra University of California, Los Angeles, som er medforfatter av studien.<\/p>\n<p>Noen mulige \u00e5rsaker<\/p>\n<p>If\u00f8lge British Ecological Society har forskerne noen forslag til hva som kan v\u00e6re grunnen. Det kan v\u00e6re feromoner \u2013 alts\u00e5 luktene vi skiller ut, det kan v\u00e6re kroppsfasong eller m\u00e5ten vi beveger oss p\u00e5. Men dette er forel\u00f8pig bare gjetning.<\/p>\n<p>Studien bygger p\u00e5 over 2.700 observasjoner, men forskerne understreker at resultatene fortsatt er forel\u00f8pige og at det trengs mer forskning p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n<p>\u00a9Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no.\u00a0Les\u00a0<a href=\"https:\/\/videnskab.dk\/naturvidenskab\/byfugle-frygter-kvinder-mere-end-maend-og-forskere-ved-ikke-hvorfor\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">originalartikkelen p\u00e5 videnskab.dk her<\/a>.<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1778573119_18_2400178.webp.jpeg\" width=\"332\" height=\"259\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1778573119_73_2400198.webp.jpeg\" width=\"160\" height=\"101\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?<\/p>\n<p data-lab-fontface=\"sanomatSans\" class=\"font-sanomatSans font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert p\u00e5 dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.<\/p>\n<p data-lab-fontface=\"sanomatSans\" class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold font-sanomatSans\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\"><a href=\"https:\/\/www.forskning.no\/newsletter\/subscriptions\" aria-label=\"Meld meg p\u00e5 nyhetsbrev\" class=\"dacBtn bg-btn-color\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Meld meg p\u00e5<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Hvilket kj\u00f8nn du har, kan p\u00e5virke om en due eller spurv i byen flyr bort, if\u00f8lge en ny&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":235737,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-235736","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116560575088502788","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235736","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=235736"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235736\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/235737"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=235736"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=235736"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=235736"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}