{"id":236071,"date":"2026-05-12T14:56:15","date_gmt":"2026-05-12T14:56:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/236071\/"},"modified":"2026-05-12T14:56:15","modified_gmt":"2026-05-12T14:56:15","slug":"jens-stoltenbeg-revidert-nasjonalbudsjett-kraftig-varsel-fra-stoltenberg-ma-kutte-90-milliarder-pa-ett-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/236071\/","title":{"rendered":"Jens Stoltenbeg, Revidert nasjonalbudsjett | Kraftig varsel fra Stoltenberg: M\u00e5 kutte 90 milliarder p\u00e5 ett \u00e5r"},"content":{"rendered":"\n

I regjeringens forslag til revidert statsbudsjett legges det opp til \u00e5 bruke 579 milliarder kroner i \u00e5r. Det er en \u00f8kning p\u00e5 nesten 167 milliarder kroner p\u00e5 to \u00e5r.<\/p>\n

Det betyr at mer enn 1 av 4 kroner (26 prosent) som staten bruker, n\u00e5 hentes ut fra oljefondet.<\/p>\n

I praksis betyr det at statens forbruk er fullstendig prisgitt at oljefondet forblir stort \u2013 og helst voksende.<\/b><\/p>\n

Det har samtidig f\u00e5tt regjeringen til \u00e5 sp\u00f8rre seg: Hva skjer hvis man f\u00e5r et stort krakk i verdens b\u00f8rser?<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Hvorfor har Warren Buffet 3800 milliarder kroner i kontanter?<\/a><\/b><\/p>\n

Kutt p\u00e5 170 milliarder fra et \u00e5r til det neste<\/p>\n

Siden Norge har en regel om at vi kan bruke 3 prosent av fondets verdi hvert \u00e5r, sl\u00e5r et verdifall i fondet direkte ut i statens handlingsrom.<\/p>\n

Regjeringen har regnet p\u00e5 at hvis det kommet et krakk som under finanskrisen<\/b>.<\/p>\n

\u2013 Denne tilpasningen gir en kraftig reduksjon i pengebruken i neste budsjett\u00e5r p\u00e5 over 170 milliarder kroner, skriver finansminister Jens Stoltenberg i Revidert nasjonalbudsjett.<\/p>\n

Blir krakket like stort som p\u00e5 1970-tallet, er det snakk 100 milliarder som m\u00e5 kuttes f\u00f8rste \u00e5ret, og hele 234 milliarder som m\u00e5 kuttes i det andre \u00e5ret.<\/b><\/p>\n

Det kommer ikke til \u00e5 skje. If\u00f8lge regjeringen har man historisk brukt tre \u00e5r p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg.<\/p>\n

\u2013 Da f\u00e5r vi ikke et like kraftig fall i pengebruken, men fortsatt behov for innstramminger p\u00e5 nesten 90 milliarder kroner f\u00f8rste \u00e5ret. Det tilsvarer for eksempel nesten hele utdanningsbudsjettet for i \u00e5r, p\u00e5peker Stoltenberg.<\/p>\n

Tallene til regjeringen forutsetter at markedene vil komme seg tilbake i l\u00f8pet av en h\u00e5ndfull \u00e5r, og at rentepapirer vil holde seg i verdi.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

Senterpartiet om nytt klimakrav: \u2013\u00a0Dr\u00f8yt forslag\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Les ogs\u00e5: <\/b><\/p>\n

Mener staten ikke kan la det skje<\/p>\n

Et budsjettkutt p\u00e5 90 milliarder kroner er derimot mer enn hva regjeringen mener det er mulig \u00e5 f\u00e5 til.<\/p>\n

\u2013 Det er krevende \u00e5 gjennomf\u00f8re store kutt i budsjettene p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r, og hensynet til stabile og forutsigbare velferdstjenester og skatter tilsier at man burde bruke noe lengre tid p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg et fondsfall enn en \u00f8kning i fondet, skriver departementet, og kaller en slik tiln\u00e6rming \u00abgradvis asymmetrisk\u00bb<\/p>\n

Ved en slik tiln\u00e6rming ser de for seg med \u00e5 kutte 20 milliarder f\u00f8rste \u00e5r, 60 milliarder andre \u00e5r og 80 milliarder tredje \u00e5r.<\/p>\n

Kommunene f\u00e5r en skikkelig smell<\/p>\n

Et eventuelt fall vil komme p\u00e5 toppen av at regjeringen regner med at kommunene vil f\u00e5 voldsomt mye h\u00f8yere utgifter som f\u00f8lge av en aldrende befolkning.<\/p>\n

\u2013 For kommunenes del inneb\u00e6rer dette blant annet at ressursbruken fremover m\u00e5 vris fra tjenester som retter seg mot yngre innbyggere til tjenester som retter seg mot eldre, skriver Stoltenberg.<\/p>\n

Selv om det blir mindre kostnader til barn, er \u00f8kningen betydelig st\u00f8rre for den eldre delen av befolkningen.<\/p>\n

Stoltenberg bekymrer seg for at utgiftene til barnehager, som er den st\u00f8rste kostnaden for barn, ikke faller mer. Modellene viser at reduksjonen i antall barn siste ti\u00e5r skulle gitt en reduksjon i barnehageutgifter p\u00e5 8,3 milliarder kroner.<\/p>\n

\u2013 Den faktiske utviklingen i utgiftene til barnehage har imidlertid g\u00e5tt i motsatt retning<\/p>\n

\u2013 I samme periode \u00f8kte utgiftene reelt sett med om lag 8 prosent., tilsvarende om lag 5,7 mrd. 2026-kroner. Avviket mellom beregnet og faktisk utgiftsutvikling utgj\u00f8r om lag 14 mrd. 2026-kroner, p\u00e5peker Stoltenberg.<\/p>\n

En analyse viser at kommuner med god r\u00e5d ikke reduserer utgiftene n\u00e5r antall barn faller.<\/p>\n

\u2013 Forskjellene i tilpasninger mellom kommuner kan tyde p\u00e5 at kommuner med reelle \u00f8konomiske begrensninger i st\u00f8rre grad tvinges til \u00e5 omstille tjenestetilbudet n\u00e5r demografien endrer seg, mens kommuner med sterk \u00f8konomi har st\u00f8rre mulighet til \u00e5 skjerme tjenestene. P\u00e5 lengre sikt kan dette tenkes \u00e5 gi \u00f8kte forskjeller i innretning p\u00e5 tjenestetilbudet mellom kommuner, s\u00e6rlig n\u00e5r de demografiske endringene forsterkes fremover.<\/p>\n

Hopp over karusellen.<\/a><\/p>\n

Innholdskarusell med 20 artikler.<\/p>\n