Bilen parkeres i gangavstand fra et hemmelig tilholdssted n\u00e6r tvillingbyene Slovjansk og Kramatorsk i Donetsk-regionen. Ingen \u00f8nsker \u00e5 vekke mistanke om det som skjer bak vinduene i bygningen, som er dekket med sponplater.<\/p>\n
Russiske styrker har overv\u00e5kingsdroner i luften og jakter disse stedene med glidebomber og droner. NRK befinner seg mindre enn to mil fra dem, sammen med soldater fra Azovbrigadens luftvernenhet.<\/p>\n
Her gj\u00f8r de sine siste tilpasninger f\u00f8r dronene sendes ut til fronten. N\u00e5r det til enhver tid er droner i luften, m\u00e5 de arbeide raskt og smart.<\/p>\n
\u2013 Dette er noen kreative grep vi har tatt, sier \u00abLink\u00bb til NRK.<\/p>\n
Videoen viser en ukrainsk drone avskj\u00e6re en russisk FPV-drone i luften, men ikke p\u00e5 det som n\u00e5 regnes som vanlig m\u00e5te.<\/p>\n
Sm\u00e5 skritt \u2013 hele tiden<\/p>\n
Soldaten med kallenavnet \u00abLink\u00bb holder frem en liten, granatlignende gjenstand.<\/p>\n
Sprengstoffet og metallfragmentene er byttet ut med et lite nett p\u00e5 3×3 meter.<\/p>\n
\u2013 Vi er fortsatt p\u00e5 et tidlig stadium av utviklingen, s\u00e5 det vil v\u00e6re behov for mer testing, men det har allerede v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt vellykkede operasjoner.\n<\/p>\n
<\/p>\n
Denne FPV-dronen utstyres med gjenstanden i front, som b\u00e6rer en gr\u00f8nn granatlignende gjenstand med et nett p\u00e5 innsiden. <\/p>\n
Foto: Fredrik Holme Tombra \/ NRK<\/p>\n
Nettet kan enten skytes mot andre droner i luften fra kort avstand eller s\u00e5 kan det slippes over russernes sovedroner, som landes langs veiene i p\u00e5vente av m\u00e5l.<\/p>\n
Ukrainas evne til \u00e5 forsvare seg mot de tusenvis av russiske dronene som flyr over slagmarken daglig, er helt sentral for \u00e5 kunne st\u00e5 imot Russlands angrepskrig.<\/p>\n
Innovasjon har flere ganger gitt dem et overtak, men ting endrer seg fort. Noen m\u00e5neder etter et v\u00e5pen var effektivt, kan det kastes p\u00e5 dyngen. Sm\u00e5 fremskritt gj\u00f8res nesten daglig.<\/p>\n
\u00c5pner for gjenbruk<\/p>\n
\u00abLink\u00bb holder frem en annen nyvinning \u2013 ett metallr\u00f8r som fungerer som et haglel\u00f8p. Det ser primitivt ut. N\u00e5r dronen er innenfor syv til ti meters avstand av fiendens droner, s\u00e5 smeller det.\n<\/p>\n
Azovbrigaden har utstyrt en drone med et haglel\u00f8p, som de jakter russiske droner med fra luften. Den skyter sm\u00e5 fragmenter mot russernes droner for \u00e5 sette den ut av kurs eller utl\u00f8se sprengladningen i luften, slik at den ikke n\u00e5r m\u00e5let.<\/p>\n
Sm\u00e5 haglekuler sprer seg i h\u00e5p om \u00e5 sette dronen ut av kurs eller utl\u00f8se sprengladningen den b\u00e6rer.<\/p>\n
Videoene tyder p\u00e5 at det fungerer.<\/p>\n
\u2013 Ja, men det krever ekstremt dyktige piloter, forklarer \u00abLink\u00bb.<\/p>\n
Fordelen med metodene er at selve leveringssystemet \u2013 dronen \u2013 kan gjenbrukes. De drar ikke ut p\u00e5 selvmordsaksjoner, der de sprenger seg selv.\n<\/p>\n
<\/p>\n
Her er dronen utstyrt med et metallr\u00f8r som fungerer som et v\u00e5penl\u00f8p. Den utstyres med pakken som holdes til venstre, som er fylt med sm\u00e5 fragmenter som skal bidra til \u00e5 \u00f8delegge russiske droner i luften. <\/p>\n
Foto: Fredrik Holme Tombra \/ NRK<\/p>\n
Hvorfor er dette viktig?<\/p>\n
De aller fleste av russernes angrepsdroner tas ut p\u00e5 den m\u00e5ten, men det koster b\u00e5de penger og legger press p\u00e5 logistikken n\u00e5r de m\u00e5 ha nye droner hele tiden. For \u00e5 avskj\u00e6re en russisk drone kreves det to til fire vanlige avskj\u00e6ringsdroner.<\/p>\n
Ukraina avsk\u00e5rne 33.000 ubemannede luftfart\u00f8y i mars, if\u00f8lge forsvarsminister Mykhajlo Fedorov. Russlands fordel er kvantiteten i personell og dermed antall droner de kan ha i luften.<\/p>\n
Azovkorpset er ansvarlig for en stor porsjon av Donetsk-regionen. De registrerer n\u00e5 rundt 350 Molnija-droner daglig i sektoren de dekker. I tillegg kommer rundt 300 FPV-droner.<\/p>\n
Det tilsvarer snaut 20.000 m\u00e5l.<\/p>\n
Kontroll under bakken<\/p>\n
P\u00e5 et godt skjult sted under bakken sitter tre soldater foran en rekke med skjermer, som gir dem sanntidsinformasjon om hvor fiendens droner er p\u00e5 vei.<\/p>\n
Innenfor et tidsrom p\u00e5 en snau time under bakken har den ene soldaten reist seg flere ganger for \u00e5 f\u00f8re statistikk over avskj\u00e6ringer manuelt. Tidspunkt, enhet og navn p\u00e5 dronen.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r russerne oppdager aktivitet ved en av posisjonene v\u00e5re, s\u00e5 tar det ikke lang tid f\u00f8r de angriper i flokk. Da kan det komme ti-tolv droner p\u00e5 rappen, forklarer \u00abMyron\u00bb.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\u00abMyron\u00bb s\u00f8rger for at enhetene ved frontlinjen hele tiden har best mulig sjanse til \u00e5 forsvare seg mot innkommende trusler. <\/p>\n
Foto: Fredrik Holme Tombra \/ NRK<\/p>\n
Han er kommand\u00f8r for Azovbrigadens luftvernenhet.<\/p>\n
Skjermene kan vise video fra b\u00e5de russiske droner de har snappet opp signalet fra, slik at de tidlig kan varsle og avskj\u00e6re dem. For \u00e5 forsvare byene Kramatorsk og Slovjansk, som er mindre enn 20 kilometer fra frontlinjen, m\u00e5 ogs\u00e5 luftforsvaret v\u00e6re tett p\u00e5 fronten.<\/p>\n
Kilde: Institute for the Study of War<\/p>\n
Aktiviteten over soldatene i luftrommet langs frontlinjen er konstant \u2013 og det finnes ingen snarvei til \u00e5 bygge et godt luftforsvar.<\/p>\n
\u2013 Det tar rundt 3\u20134 m\u00e5neder i avdeling til soldatene er dyktige piloter. Treningsfeltet kan ikke forberede dem p\u00e5 alt som venter dem ved fronten av elektronisk krigf\u00f8ring og forstyrrelser. Det er det kun fronten som kan, sier \u00abMyron\u00bb.<\/p>\n
Norsk hjelp p\u00e5 vei<\/p>\n
Azovbrigaden mottar mesteparten av utstyret sitt gjennom det ukrainske forsvarsdepartementet, men st\u00f8tte utenfra er essensielt for \u00e5 drive innovasjon og ivareta akutte behov.<\/p>\n
Den norske organisasjonen Fritt Ukraina samarbeider med Azov for en stor leveranse av frontn\u00e6r luftvernst\u00f8tte til infanteriet denne v\u00e5ren. De kaller det sivilt luftvern.<\/p>\n
\u2013 Norske bidrag fra helt vanlige mennesker og bedrifter bidrar til \u00e5 forsvare frontlinjen i Donetsk. VI svarer direkte p\u00e5 behovene til enhetene og leverer raskt og m\u00e5lrettet, sier generalsekret\u00e6r Natalia Golis i Fritt Ukraina, som var i Donetsk for \u00e5 m\u00f8te enhetene, l\u00e6re og undertegne avtalen med partnerne.<\/p>\n
<\/p>\n
Natalia Golis fjernet f\u00f8rst den skuddsikre vesten etter \u00e5 ha kj\u00f8rt mange mil fra Kramatorsk. Sikkerhetssituasjonen er vanskelig og droner angriper kj\u00f8ret\u00f8y langs veiene inn mot byen. <\/p>\n
Foto: Fredrik Holme Tombra \/ NRK<\/p>\n
M\u00e5let for v\u00e5ren 2026 er 100 millioner kroner fra norsk side til luftvern og bakkedroner, som s\u00e5 skal matches av ukrainsk side.<\/p>\n
S\u00e5 langt har de samlet inn 78 millioner kroner.<\/p>\n
Publisert<\/p>\n
12.05.2026, kl. 21.28<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Bilen parkeres i gangavstand fra et hemmelig tilholdssted n\u00e6r tvillingbyene Slovjansk og Kramatorsk i Donetsk-regionen. Ingen \u00f8nsker \u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":236321,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-236320","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116563331496517095","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/236320","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=236320"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/236320\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/236321"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=236320"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=236320"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=236320"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}