![\"Hell](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/_4577433_650x.jpg\")
<\/p>\nDe f\u00f8rste trailerne, og spesielt det f\u00f8rste dypdykket i spillet i selskap med noen av de ledende figurene bak debutanten Rogue Factors Hell is Us, var rett og slett sl\u00e5ende. Ikke bare var deres visjon om et skj\u00e6ringspunkt mellom Death Stranding-aktig sci-fi og de langt mer virkelige grusomhetene som oppst\u00e5r fra en ondskapsfull, blodig og langvarig borgerkrig umiddelbart spennende for alle som s\u00e5 det, deres oppdrag om \u00e5 holde spilleren i h\u00e5nden og veilede dem s\u00e5 lite som mulig var ogs\u00e5 betimelig og treffende.<\/p>\n
Jeg har n\u00e5 v\u00e6rt inne p\u00e5 Hadea, jeg fullf\u00f8rte spillet p\u00e5 dr\u00f8yt 27 timer, og selv om det helt sikkert er kinks som Rogue Factor ikke har klart \u00e5 stryke ut i denne f\u00f8rste runden, og at Hell is Us derfor dessverre ikke helt lever opp til sine ruvende ambisjoner, er dette likevel en av de mest ambisi\u00f8se spillopplevelsene i 2025. Der Clair Obscur: Expedition 33 er den rosenr\u00f8de fortellingen om et studio som sl\u00e5r langt over sin egen vekt, men som gjennom finesse, strategi og forsiktig man\u00f8vrering produserer et mesterverk, er Hell is Us et litt mer rotete og ikke fullt s\u00e5 presist verkt\u00f8y, men de to studioene tilh\u00f8rer den samme historien. Og det finnes vel ingen st\u00f8rre ros enn det i \u00e5r.<\/p>\n
<\/p>\n
Dette er en annonse:<\/p>\n
Hell is Us er f\u00f8rst og fremst ikke et Soulslike. Bare rolig, selv om markedet oversv\u00f8mmes av stadig flere skaml\u00f8se kloner som er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 kopiere FromSoftwares suksess ved \u00e5 speile designfilosofien deres, g\u00e5r Hell is Us en annen vei. Du utforsker Hadea i tredjeperson og m\u00e5 riktignok nedkjempe skumle monstre underveis ved hjelp av n\u00e6rkampsbaserte kombinasjonsangrep, samtidig som du m\u00e5 holde \u00f8ye med b\u00e5de utholdenheten din og antall fiender i feltet, men dette er raskere, litt mer tilgivende og sk\u00e5ret ut fra en mer vestlig designtradisjon. Det finnes en rekke \u00e5pne soner fylt til randen med fiender, som hver for seg driver spillets overordnede fortelling fremover, men som ogs\u00e5 byr p\u00e5 ressurser, sideoppdrag i form av s\u00e5kalte «Good Deeds» og viktig informasjon om den verdenen du er p\u00e5 vei inn i og pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n
Og hva slags verden er dette? Hadea er vanskelig \u00e5 finne en parallell til, men da jeg beveget meg gjennom dette krigsherjede, dypt moralsk kompromitterte landskapet, tenkte jeg b\u00e5de p\u00e5 folkemordet i Rwanda og de ulike konfliktene som oppsto som f\u00f8lge av Jugoslavias sammenbrudd og oppl\u00f8sning. Dette er ondskapsfullt. Landet er delt mellom to fraksjoner, de hardtarbeidende sabinerne og de mer religi\u00f8se palomistene. Dette er ondskapsfullt p\u00e5 en m\u00e5te som spill sjelden er. Massegraver med lik og gr\u00e5tende foreldre som bare har funnet deler av sine s\u00f8nderbombede barn, eldre mennesker med avrevne lemmer som m\u00e5 mates mens sparsomt opplyste lamper blafrer under fiendens bombardementer, og skolebarn dekket av aske fra artillerigranater som leter etter foreldrene sine. Hell is Us ender opp med \u00e5 fokusere mye mer p\u00e5 sci-fi, og kanskje er den d\u00e5rligere av den grunn, men den narrative veven som holdes sammen av den forferdelige konflikten som har herjet Hadea, er, uansett hvor forferdelig det hele er, et minneverdig bakteppe.<\/p>\n
Du er R\u00e9mi, en soldat som ble hentet ut av Hadea som guttunge, men som n\u00e5 vender tilbake for \u00e5 spore opp sin far og mor. Det er midt i denne jakten at disse merkelige, uhyggelige skapningene plutselig dukker opp fra katakomber, huler og underjordiske templer under landet p\u00e5 en mystisk m\u00e5te, noe som kompliserer R\u00e9mis s\u00f8ken, og det er slik Hell is Us driver deg fremover.<\/p>\n
![\"Hell](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/disturbinghellis_4492063_650x.jpg\")
<\/p>\n
Dette er en annonse:<\/p>\n
Det er ikke en historie uten feil, og et av hovedkritikkpunktene er at nettopp fordi Hell is Us er mer \u00e5pent i sin natur, kan historien mangle fremdrift i visse deler. I likhet med Death Stranding 2: On the Beach leveres eksposisjon, settstykker og utforskende dialog i biter, men selv om det ikke er den pang-slutten Kojima trakk ut av ermet, har Hell is Us fordelen av \u00e5 v\u00e6re fascinerende bare for \u00e5 v\u00e6re i Hadea, og selv om handlingen har en tendens til \u00e5 g\u00e5 litt p\u00e5 tomgang, er det et bevis p\u00e5 et godt mysterium. I tillegg leverer Elias Toufexis en solid prestasjon her som den noe f\u00f8lelsesl\u00f8se R\u00e9mi, s\u00e5 alt i alt er det nok av narrativ motivasjon \u00e5 finne, selv om det hele stinker litt av uoppfylt potensial.<\/p>\n
Som nevnt best\u00e5r Hadea av soner som du reiser til via den stj\u00e5lne APC-en din. Du utforsker disse sonene og m\u00f8ter desperate sjeler underveis som du kan velge \u00e5 hjelpe, samtidig som du dreper mystiske monstre som gir deg ressurser til \u00e5 oppgradere v\u00e5pen og utstyr. Legg til noen enkle, men tilfredsstillende g\u00e5ter, og du har en ganske grei, om enn ikke tradisjonell, pakke, ikke sant? Det er i spillets totale mangel p\u00e5 nyttige, veiledende brukergrensesnittelementer at det blir mer interessant. Det finnes ikke noe kart, ingen mark\u00f8rer \u00e5 f\u00f8lge, ingen indeks over alt du har l\u00e6rt. Alt er opp til deg, og hvis du kommer over en n\u00f8kkel formet som en slange, er det som regel opp til deg \u00e5 huske hvor den slangeformede l\u00e5sen som passer til den, befinner seg. Hvert av spillets Good Deeds, sideoppdrag om du vil, best\u00e5r utelukkende av \u00e5 lytte til hva menneskene rundt deg trenger, og s\u00e5 tenke p\u00e5 dem selv mens du plukker opp det de har nevnt tidligere. Koder til d\u00f8rer, l\u00f8sninger p\u00e5 fysikkbaserte g\u00e5ter og hint finner du i dokumentene du samler inn, og de er ikke samlet p\u00e5 en mer oversiktlig m\u00e5te et sted i spillets brukergrensesnitt. Det er ikke det at det skal en Robert Langdon til for \u00e5 tyde disse g\u00e5tene, og du trenger heller ikke sitte med et hjemmelaget oppslagsverk som i Lorelei and the Laser Eyes, men Hell is Us tvinger deg til \u00e5 tenke, selv om det blir irriterende.<\/p>\n
![\"Hell](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/_4351043_650x.png\")
<\/p>\n
Og det blir det til tider, for spillets kategoriske avvisning av selv den minste form for notater kan ofte bryte ned realismen i stedet for \u00e5 forsterke den. Hvis en soldat trenger en bestemt type medisin, ville R\u00e9mi sannsynligvis husket det eller skrevet det ned. Men n\u00e5r du finner denne medisinen, aner han ikke hva han skal gj\u00f8re med den. Noen vil nok synes at alle aspekter av denne designfilosofien er forfriskende, men det er som om Rogue Factor har g\u00e5tt litt for langt, selv om ideen er bunnsolid.<\/p>\n
Kampsystemet er ogs\u00e5 solid, om ikke litt ensformig. Det finnes ganske mange v\u00e5pentyper, som hver og en kan oppgraderes med ressurser fra en spesiell smed, pluss fire runer som gir deg et hav av forskjellige evner, og fire ekstra plasser til dronen din. Det finnes typer som Ecstasy og Rage, og dette gjelder b\u00e5de v\u00e5pen og runer, som presser deg mot spesifikke spillestiler. Hvis du spiller p\u00e5 en vanskeligere vanskelighetsgrad, krever det at du er p\u00e5 t\u00e5 hev og har en klar visjon om hvordan du skal angripe hvert sett med fiender. Det er raskere, mer responsivt og smidigere enn et Souls-lignende spill, og det f\u00f8les som regel ganske bra. Problemet oppst\u00e5r n\u00e5r du innser at byggemulighetene dine er noe begrensede, men kanskje f\u00f8rst og fremst fordi spillet egentlig bare har fem fiendetyper, som stort sett takles p\u00e5 samme m\u00e5te uansett niv\u00e5. Det betyr at du utvikler \u00e9n tiln\u00e6rming, \u00e9n modus operandi, og du holder deg til den fra time 3 til time 25. Det er ikke en dealbreaker, for kampene f\u00f8les bra hele veien, men progresjonen kunne trengt en overhaling, og spesielt fiendene kunne trengt mer variasjon.<\/p>\n
![\"Hell](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/hellisus_3766413_650x.jpg\")
<\/p>\n
Skuffende progresjon og byggekunst b\u00f8r ikke overses, og det har konsekvenser for spillets samlede vurdering. Men samtidig er det verdt \u00e5 merke seg at Hell is Us virkelig pr\u00f8ver ut nye strategier og utforsker nye horisonter med sin setting, sin fortellerteknikk og sin merkelige kombinasjon av sv\u00e6rt realistiske tragedier og mer sl\u00e5ende science fiction. Dette forsterkes ogs\u00e5 av den fra start til slutt ganske tiltalende estetikken, som riktignok ikke leverer detaljer p\u00e5 Naughty Dog-niv\u00e5, men som skaper stemningsfulle, effektfulle og til tider rett og slett vakre omgivelser. Hadea kunne aldri eksistert i virkeligheten, men man f\u00f8ler seg naturlig tiltrukket av de gigantiske fjellene, de dype blomsterkledde dalene og de brennende landsbyene. I tillegg leverer St\u00e9phane Primeau en pulserende filmmusikk som passer godt til den sl\u00e5ende kombinasjonen av borgerkrig og dyp sci-fi; det fungerer virkelig.<\/p>\n
Hell is Us er utvilsomt et av \u00e5rets mest ambisi\u00f8se spill, og det kan anbefales av den grunn alene. Det blir bare bedre ettersom Rogue Factor faktisk oppn\u00e5r mange av sine sentrale m\u00e5l her, og skaper en sl\u00e5ende setting, et velfungerende kampsystem mot fiender med dyp mytologi bak seg, og en fantastisk visuell profil i tillegg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"De f\u00f8rste trailerne, og spesielt det f\u00f8rste dypdykket i spillet i selskap med noen av de ledende figurene…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":23660,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-23659","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/23659","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=23659"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/23659\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/23660"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=23659"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=23659"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=23659"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}