![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/89c2e176-2cc6-3dcf-b9db-1e71b2934fe2.jpeg\")
Tegning: Marvin Halleraker<\/p>\n Tegning: Marvin Halleraker<\/p>\n
Statsminister Nigel Farage i 10 Downing Street. Det er marerittet som n\u00e5 rir de to s\u00e5kalte styringspartiene i landet. <\/p>\n
Publisert: 13.05.2026 13:07<\/p>\n
Britenes statsminister Keir Starmer blir enten sittende eller sparket av sine egne i partiet Labour. Det er et drama som blir avgjort i l\u00f8pet av noen timer eller dager. Men det er en annen og st\u00f8rre sak som diskuteres etter lokalvalgene i Storbritannia der Labour gikk til bunns og populistene i Reform UK til topps: <\/p>\n
Overlever den gamle og urettferdige valgordningen, som gjennom generasjoner har v\u00e6rt s\u00e5 god \u00e5 ha for Labour og det konservative Tory-partiet? Eller m\u00e5 den legges helt om for \u00e5 hindre at s\u00e5nne som Reform-lederen Nigel Farage kommer til makten?<\/p>\n
Tradisjonelt er det de mindre partiene som har ropt ut om den store urettferdigheten ved valg. Starmer og Labour fikk bare 33 prosent av stemmene ved valget for to \u00e5r siden. Men det var nok til \u00e5 vinne hele 66 prosent av setene i parlamentet. Reform UK fikk 14 prosent av stemmene, men bare fem av de 650 plassene.<\/p>\n
Det er den enkle st\u00f8rstemann-tar-alt-ordningen i enmannskretser som gj\u00f8r dette mulig. Den kandidaten som f\u00e5r flest stemmer, tar mandatet. Partiene som kommer p\u00e5 andre- og tredjeplass, f\u00e5r ingenting. Punktum.<\/p>\n
![\"Nei](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1ea05f7f-ee38-37d1-a097-0dfe6c84f393.jpeg\")
Nei til EU. Nei til innvandring. Nigel Farages hjertesaker har sl\u00e5tt an. Foto: Nathan Howard \/ SchibstedEr blitt taktisk tvilsomt<\/p>\n
Med jevne mellomrom blir det foresl\u00e5tt \u00e5 g\u00e5 over til proporsjonal representasjon som i Norden og mange andre europeiske land. Da f\u00e5r parlamentet en sammensetning som langt bedre gjenspeiler hva velgerne har stemt. <\/p>\n
Labour og De konservative har hele tiden avvist dette, av to grunner. For det f\u00f8rste har de to partiene tjent grovt p\u00e5 ordningen selv. For det andre mener de at ettpartiregjeringer med klare flertall bak seg gir bedre og tydeligere styring.<\/p>\n
Men n\u00e5 tvinges de til \u00e5 tenke nytt p\u00e5 grunn av den store fremgangen til Farage og hans Reform UK. Det ble det st\u00f8rste partiet av alle, med 27 prosent av stemmene ved lokalvalgene i mai. Ogs\u00e5 De gr\u00f8nne p\u00e5 venstreflanken og Liberaldemokratene i sentrum tok jafs p\u00e5 Labours bekostning.<\/p>\n
Skulle Reform UK en dag bli klart st\u00f8rste parti ogs\u00e5 i riksvalg, kan britene ende opp med Farage som statsminister og rent flertall bak seg i parlamentet. Det er et skrekkscenario som knapt er til \u00e5 b\u00e6re for sosialdemokrater og konservative som har tatt sine roller som \u00abstyringspartier\u00bb som en selvf\u00f8lge.<\/p>\n
Forholdstallsvalget blir redningen? <\/p>\n
\u00c5 demme opp for ytre h\u00f8yre er langt fra bare et britisk problem. Problemstillingen er den samme i Tyskland, Frankrike, Nederland og andre land. S\u00e5 derfor titter britene over til valgordningene p\u00e5 det europeiske fastlandet.<\/p>\n
Proporsjonale valg vil ikke bremse fl\u00f8ypartiers vekst. Alternativ for Tyskland (AfD) har hatt galluptall p\u00e5 h\u00f8yde med Farage og Reform UK. Men selv om s\u00e5nne partier kan oppn\u00e5 20, 25 og noen ganger 30 prosent p\u00e5 m\u00e5lingene, er sannsynligheten liten for at de vokser videre helt til 45 eller 50 prosent. Med en proporsjonal valgordning vil de dermed heller ikke n\u00e6rme seg noe flertall i nasjonalforsamlingen og retten til \u00e5 danne regjering alene. <\/p>\n
De andre partiene vil til sammen v\u00e6re sterke nok til \u00e5 holde dem unna. Om n\u00f8dvendig kan tradisjonelle hovedmotstandere danne regjering sammen, slik kristeligdemokratene og sosialdemokratene nok en gang har gjort det i Tyskland.<\/p>\n
![\"Gj\u00f8r](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/6f7058d1-7388-352a-afd4-2bda42ae0916.jpeg\")
Gj\u00f8r Storbritannia storartet igjen. Reform UK er tungt inspirert av president Donald Trumps Maga-bevegelse. Foto: Thomas Krych \/ APDristig strategi<\/p>\n
Men s\u00e5nne elefantbryllup demper ikke misn\u00f8yen p\u00e5 flankene. Kanskje tvert imot. N\u00e5r de store folkepartiene sl\u00e5r sine pjalter sammen, \u00e5pner det seg et st\u00f8rre rom for protestpartier b\u00e5de p\u00e5 venstre og h\u00f8yre side. <\/p>\n
S\u00e5 sosialdemokraten Starmer st\u00e5r overfor den samme grunnleggende utfordringen som den kristeligdemokratiske regjeringssjefen Friedrich Merz i Tyskland. Starmer og Merz m\u00e5 vise at ogs\u00e5 de gamle og tilsynelatende s\u00e5 kjedelige partiene kan l\u00f8se problemene som gj\u00f8r velgerne s\u00e5 rasende.<\/p>\n
Det er lenge til neste parlamentsvalg. Den t\u00f8rre advokaten Starmer har tre \u00e5r p\u00e5 seg til \u00e5 vekke begeistring \u2013 hvis han da ikke straks blir felt. I sin tale mandag sa han at de sm\u00e5 skritts tid er forbi. Han vil ta store grep for \u00e5 hjelpe folk i hverdagen. Men han klarte ikke der og da \u00e5 fylle disse sv\u00e6re grepene med konkret innhold. Det st\u00f8rste og viktigste han nevnte, var kanskje det om \u00e5 knytte seg n\u00e6rmere til EU igjen. Ta Storbritannia inn i sentrum av europeisk politikk.<\/p>\n
Det er modig, visjon\u00e6rt og har st\u00f8tte fra veldig mange. Et flertall av britene mener n\u00e5 at det var uklokt \u00e5 melde landet ut av EU. Men f\u00e5r Starmer sl\u00e5tt ned oppslutningen om Reform UK p\u00e5 denne m\u00e5ten?<\/p>\n
Farage var en ledende brexit-aktivist som fikk landet til \u00e5 bryte med Brussel. N\u00e5 satser Starmer p\u00e5 \u00e5 forklare folk at brexit var en fiasko. En st\u00f8rre fiasko enn Starmer selv. Det kan briste eller kanskje b\u00e6re.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Tegning: Marvin Halleraker Statsminister Nigel Farage i 10 Downing Street. Det er marerittet som n\u00e5 rir de to…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":236982,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-236981","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116567405519813767","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/236981","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=236981"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/236981\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/236982"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=236981"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=236981"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=236981"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}