{"id":237088,"date":"2026-05-13T15:36:17","date_gmt":"2026-05-13T15:36:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237088\/"},"modified":"2026-05-13T15:36:17","modified_gmt":"2026-05-13T15:36:17","slug":"ny-bok-om-mussolini","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237088\/","title":{"rendered":"Ny bok om Mussolini"},"content":{"rendered":"

Antonio Scurati: \u00abM \u2013 Europas siste dager\u00bb<\/p>\n

I 1938 begynner nedturen for Benito Mussolini. Han blir forvandlet til slave.<\/p>\n

\n FASCISTER: Benito Mussolini og Adolf Hitler var allierte under andre verdenskrig. Her er de fotografert sammen i juni 1940. Foto: Handout\/The National Archives\/AFP\n <\/p>\n

Romanverket \u00abM\u00bb, i fem bind, kan framst\u00e5 som et paradoks:
\nHvorfor er det roman og ikke sakprosa? Hvorfor ikke biografi? Sp\u00f8rsm\u00e5let melder
\nseg stadig gjennom hundrevis av boksider.<\/p>\n

I bind 3, som n\u00e5 er ute p\u00e5 norsk, har Antonio Scurati tatt et
\nsjumils steg fra 1932, slutten av forrige bind. Vi begynner i 1938 med Hitlers overd\u00e5dige
\nstatsbes\u00f8k til Roma, Napoli og Firenze. Her f\u00e5r Der F\u00fchrer beundre
\nkunstskattene, nyte godv\u00e6ret og sammen med sine barske kamerater frekventere
\nItalias dekadente, lurvete aristokrati som har omfavnet Il Duces fascisme med
\nbegeistring.<\/p>\n

Mussolinis folkeoppr\u00f8rske fascisme viste seg \u00e5 skjenke den
\nabsolutte overklassen et lettelsens sukk. Hitlers nazisme \u2013 som i
\nutgangspunktet var en kopi av den populistiske bevegelsen \u2013 viste seg ogs\u00e5
\nraskt \u00e5 fungere som forsikring mot r\u00f8de oppr\u00f8reres storml\u00f8p mot pengemakt og oligarki.\u00a0<\/p>\n

I boka m\u00f8ter vi raskt motsetningene, under middagen hos kongen i Roma.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Roman<\/p>\n

\n Forlag:<\/p>\n

Cappelen Damm<\/strong>\n <\/p>\n

\n Oversetter:<\/p>\n

Birgit Owe Svihus<\/strong>\n <\/p>\n

\n Utgivelses\u00e5r:<\/p>\n

2026<\/strong>\n <\/p>\n

\u00abGenial metode\u00bb<\/p><\/blockquote>\n

Se alle anmeldelser<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ANERKJENT: Antonio Scurati er en italiensk forfatter og akademiker, og jobber til daglig som professor i litteratur og skrivekunst ved IULM-universitetet i Milano. Han har skrevet en rekke romaner og sakprosa-b\u00f8ker. N\u00e5 er han aktuell med tredje bind i en serie om Mussolini. Foto: Linda Hindrum\/Cappelen Damm\n <\/p>\n

Overraskende innsikter\t<\/p>\n

Gjennom iscenesettelse av episodene fra statsbes\u00f8ket,
\nvideref\u00f8rer Antonio Scurati sin n\u00e6rmest geniale metode fra de forrige bindene.\u00a0<\/p>\n

Han tegner opp et dypt, bredt og vidstrakt portrett av Mussolini \u2013 \u00absmedens
\ns\u00f8nn\u00bb \u2013 og hans omgivelser som gir oss overraskende innsikter \u2013 selv for dem
\nsom allerede har fordypet seg i epokens id\u00e9er og begivenheter.<\/p>\n

Ved \u00e5 la utallige kilders f\u00f8rsteh\u00e5ndsberetninger forvandles
\ntil skarpt tegnede scener av b\u00e5de hverdagslige og verdensforvandlende \u00f8yeblikk,
\ntrer selve mannen M fram p\u00e5 en m\u00e5te som b\u00e5de er skremmende og s\u00f8rgelig patetisk,
\nmen framfor alt oppklarende.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Demokratiets lynraske kollaps<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Verkebyllen<\/p>\n

Skjedde det ingenting i de \u00e5ra Scurati hopper over mellom romanens
\nbind 2 og 3? \u00c5 jo, fryktelig mye. Ikke minst erobringen av Etiopia der
\nfolkemordet delvis foreg\u00e5r med forbudte gasser i meningsl\u00f8se massakrer av
\nirrelevante sivile. Etiopia-krigen er fortsatt en svulmende verkebyll i den
\nitalienske overklassens selvforst\u00e5else, men den blir ikke etterg\u00e5tt i detalj
\nher.<\/p>\n

Burde den v\u00e6rt det? Den blir nevnt, og byllen ligger i
\nbakgrunnen og pumper ogs\u00e5 her, men Scurati bedriver ikke biografi eller
\noversiktsverk. Slikt finnes det allerede mye av. Scurati skriver roman. Gigantisk,
\nover mange tusen sider.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sjokkerende detaljer om Hitlers d\u00f8d<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hvorfor roman? <\/p>\n

Ved \u00e5 benytte iscenesettelser der vi ser hvordan akt\u00f8rer kler
\nseg, hva de spiser og ikke spiser (Mussolini hadde store ford\u00f8yelsesproblemer),
\nhvordan de formulerer seg i private brev og avlyttede telefonsamtaler, i
\nraseriutbrudd og selvmedlidende ansvarsfraskrivelser, f\u00e5r Scurati fram begivenhetene
\ni en annen skikkelse enn vi er vant til.<\/p>\n

Og i dette bindet, det midterste i verket, blir det
\ntydeligere enn noensinne hvordan relasjonen mellom Mussolini og Hitler,
\nmesteren og l\u00e6rlingen, snur seg og blir den mest d\u00f8delige pakten Europa har
\nm\u00e5ttet oppleve.\u00a0<\/p>\n

Disippelen gj\u00f8r mesteren til slave. Titalls millioner
\nutenforst\u00e5ende blir ofret for titaniske id\u00e9er om herrefolk og tjenere,
\noppdiktede raser og sadistiske tvangstiltak, primitiv metafysikk og trangsynt
\nanti-humanisme. <\/p>\n

De to \u00abf\u00f8rerne\u00bb vil overg\u00e5 hverandre i selvnytende triumfer, og
\nderes tevlinger p\u00e5 bredden av katastrofenes krater gir frysninger inn i en tid
\nder slike g\u00e6rninger igjen herjer v\u00e5r traumatiserte planet.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Omgitt av elskerinner<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Manner seg opp<\/p>\n

Vi m\u00f8ter Mussolini mens han manner seg opp til \u00e5 konfrontere
\nHitler, f\u00f8r han nok en gang blir overvunnet av germanerens talestr\u00f8mmer,
\ntekniske kl\u00f8kt og krigsteft.\u00a0<\/p>\n

Mussolini blir en klovneskikkelse fra operascenen,
\nikledd fancy kostymer i svulstige kulisser, i voldsomme gester og retoriske
\nkakofonier. Den germanske asketen Hitler \u2013 som forguder sin forl\u00f8per \u2013 er
\nderimot smigrende, lumsk, l\u00f8gnaktig, manipulerende og p\u00e5 sitt paradoksale vis
\nfull av b\u00e5de kj\u00e6rlighet og forakt mot alt italiensk.<\/p>\n

P\u00e5 denne m\u00e5ten blir Scuratis verk \u2013 som i dette bindet
\nstrekker seg fra de inng\u00e5r den milit\u00e6re pakten i 1938 fram til Italia melder
\nseg til krigen i juni 1940 \u2013 ogs\u00e5 et bidrag til fordypelse i hat\/kj\u00e6rlighet-relasjonen
\nmellom de to kulturene.\u00a0<\/p>\n

Germania har en ulykkelig kj\u00e6rlighetslengsel mot Italia
\n\u2013 slik vi ser hos Goethe, Thomas Mann og Wagner \u2013 mens Italia gjerne n\u00e6rer
\nfrykt og avsky mot tyskhetens asketiske idealisme, livsfornektende effektivitet
\nog n\u00e5del\u00f8se offervilje.\u00a0<\/p>\n

\u00abDas Ewige Heilige Wirtschaftswunder\u00bb opp mot \u00abLa Dolce
\nVita\u00bb.<\/p>\n

Betydelig bragd<\/p>\n

I mine omtaler av de tidligere bindene i romanen, har jeg
\nikke kommentert oversettelsene. Ikke fordi de er uviktige, men fordi jeg
\nbaserte meg p\u00e5 lesning av originalen. Ogs\u00e5 her er originalen grunnlaget, men
\njeg syntes n\u00e5 at det var p\u00e5 sin plass \u00e5 lese tilstrekkelig mye norsk tekst til
\n\u00e5 kunne gi oversettelsen en egen terning. Ogs\u00e5 den ble terning 6.\u00a0<\/p>\n

Scurati skriver
\nb\u00e5de tungt og lett, elegant formulert, syntaktisk innfl\u00f8kt med finstemte detaljer.
\nBirgit Owe Svihus har utf\u00f8rt en betydelig bragd.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Antonio Scurati: \u00abM \u2013 Europas siste dager\u00bb I 1938 begynner nedturen for Benito Mussolini. Han blir forvandlet til…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":237089,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[58],"tags":[150,124,4426,15045,71,30,28,29,72],"class_list":["post-237088","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-underholdning","tag-bok","tag-bokanmeldelse","tag-bokmerker","tag-bokvaren-2026","tag-entertainment","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-underholdning"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116568010815402966","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237088","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=237088"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237088\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/237089"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=237088"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=237088"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=237088"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}