{"id":237102,"date":"2026-05-13T16:00:11","date_gmt":"2026-05-13T16:00:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237102\/"},"modified":"2026-05-13T16:00:11","modified_gmt":"2026-05-13T16:00:11","slug":"rekordstore-omrader-tatt-av-skogbranner-i-ar-nrk-klima","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237102\/","title":{"rendered":"Rekordstore omr\u00e5der tatt av skogbranner i \u00e5r \u2013 NRK \u2013 Klima"},"content":{"rendered":"<p>Saken oppsummert<\/p>\n<ul>\n<li>Rundt halvannen million km\u00b2 har brent i \u00e5rets f\u00f8rste fire m\u00e5neder, et omr\u00e5de 50 prosent st\u00f8rre enn normalt.<\/li>\n<li>Afrika og Asia har opplevd de verste brannene, med Afrika alene ansvarlig for over halvparten av det brente arealet.<\/li>\n<li>Ekstrem t\u00f8rke og raske overganger fra regn til t\u00f8rke bidrar til brannene, spesielt i Afrika.<\/li>\n<li>Argentina og Chile har ogs\u00e5 v\u00e6rt hardt rammet, med tap av liv og \u00f8deleggelse av unike skogomr\u00e5der.<\/li>\n<li>El Ni\u00f1o kan forverre brannfaren globalt, kombinert med klimaendringer som intensiverer ekstremv\u00e6r.<\/li>\n<li>Forskere advarer om at klimaendringer, ikke El Ni\u00f1o alene, er den st\u00f8rste \u00e5rsaken til \u00f8kende brannrisiko.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Rundt halvannen million kvadratkilometer ble tatt av flammer fra januar til april i \u00e5r. Det viser en gjennomgang gjort av World Weather Attribution (WWA).<\/p>\n<p>\u2013 \u00c5rets brannsesong har f\u00e5tt en veldig rask start, sier forsker Theodore Keeping ved Imperial College London til AFP.<\/p>\n<p>Omr\u00e5dene som er brent s\u00e5 langt er 50 prosent st\u00f8rre enn det normale for samme periode.<\/p>\n<p><strong>Det er ogs\u00e5 20 prosent mer enn tidligere toppnoteringer siden m\u00e5lingene startet i 2012.<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Brannbiler og hus\" title=\"Foto: Kim Kyung-Hoon \/ REUTERS,NTB\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Brannfolk kjemper mot en skogbrann i Japan 26. april i \u00e5r. Brannen var en av de st\u00f8rste i moderne japansk historie.<\/p>\n<p>Foto: Kim Kyung-Hoon \/ REUTERS,NTB<\/p>\n<p>Afrika og Asia<\/p>\n<p>De verste brannene har v\u00e6rt i Afrika og Asia.<\/p>\n<p>Halvparten av brannene var i Afrika, der 850.000 kvadratkilometer ble brent. Det er 23 prosent h\u00f8yere enn den tidligere rekorden.<\/p>\n<p>Brannene i Afrika skyldes i stor grad unormalt raske overganger fra perioder med ekstremt mye regn til perioder med ekstrem t\u00f8rke.<\/p>\n<p><strong>Regnet f\u00f8rer til at gress og str\u00e5 vokser raskt, noe som gir mat til flammene n\u00e5r det t\u00f8rker.<\/strong><\/p>\n<p>Ogs\u00e5 i Asia har det v\u00e6rt unormalt mye branner; 40 prosent mer enn tidligere registrert.<\/p>\n<p>    \u2190<\/p>\n<ul data-scroll-container=\"\" role=\"list\" aria-label=\"Bildegalleri\">\n<li><img alt=\"Utbrente biler etter at skogbranner har rasert boligomr\u00e5der i Lirquen i Chile s\u00f8ndag.\"  width=\"3840\" height=\"2555\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>Utbrente bilar etter at skogbrannar har rasert bustadomr\u00e5de i Lirquen i Chile s\u00f8ndag.<\/p>\n<p> Foto: AP <\/li>\n<li><img alt=\"En hund f\u00e5r hjelp med oksygenmaske p\u00e5 en mobil veterin\u00e6r klinikk s\u00f8ndag etter \u00e5 ha pustet inn r\u00f8yk i skogbrannene i Chile.\"  width=\"3840\" height=\"2551\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>Ein hund f\u00e5r hjelp med oksygenmaske p\u00e5 ein mobil veterin\u00e6rklinikk s\u00f8ndag etter \u00e5 ha pusta inn r\u00f8yk i skogbrannane i Chile.<\/p>\n<p> Foto: Reuters <\/li>\n<li><img alt=\"Deler av Concepcion i Chile s\u00e5 s\u00f8ndag ut som en krigssone etter brannene.\"  width=\"3840\" height=\"2880\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>Delar av Concepcion i Chile s\u00e5g s\u00f8ndag ut som ei krigssone etter brannane.<\/p>\n<p> Foto: AFP <\/li>\n<li><img alt=\"Politi med likposer etter at folk ble tatt av flammene i Concepcion i Chile.\"  width=\"3840\" height=\"2560\" loading=\"lazy\"\/>\n<p>Politi med likposar etter at folk blei tatt av flammane i Concepcion i Chile.<\/p>\n<p> Foto: Reuters <\/li>\n<\/ul>\n<p>\u2192<\/p>\n<p>Argentina og Chile<\/p>\n<p>I Chile mistet minst 21 mennesker livet da det br\u00f8t ut kraftige branner n\u00e6r byen Concepci\u00f3n.<\/p>\n<p>Brannene kom av en kombinasjon av vind, t\u00f8rke og en p\u00e5g\u00e5ende heteb\u00f8lge.<\/p>\n<p>P\u00e5 den argentinske sida av Andesfjellene er over 150 km\u00b2 tatt av flammene.<\/p>\n<p><strong>Noen av de eldste tr\u00e6rne i verden \u2013 de opptil 3600 \u00e5r gamle patagoniasypressene \u2013 var blant de som ble tatt av brannene.<\/strong><\/p>\n<p>Europas verste i fjor<\/p>\n<p><strong>I Europa er enn\u00e5 ikke brannsesongen i gang for fullt. Men i fjor opplevde Europa sitt verste brann\u00e5r noen gang.<\/strong><\/p>\n<p>Totalt ble 10.345 km\u00b2 tatt av flammene i de 27 EU-landene.<\/p>\n<p>Aldri f\u00f8r har det brent mer enn 10.000 km\u00b2 i l\u00f8pet av ett \u00e5r.<\/p>\n<p>El Ni\u00f1o<\/p>\n<p>Brannene s\u00e5 langt i \u00e5r har skjedd uten at store deler av jordkloden er oppvarmet av v\u00e6rfenomenet El Ni\u00f1o.<\/p>\n<p>Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har advart om at en kraftig versjon av El Ni\u00f1o kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 utvikle seg.<\/p>\n<p>Forrige gang det var en sterk El Ni\u00f1o \u2013 i 2023 og 2024 \u2013 var de to varmeste \u00e5rene som er m\u00e5lt.<\/p>\n<p><strong>\u2013 Faren for skadelige ekstrembranner kan bli den h\u00f8yeste vi har sett om en sterk El Ni\u00f1o utvikler seg, sier Keeping.<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Varmekart fra Copernicus for april 2026\" title=\"Foto: European Union, Copernicus Climate Change Service Data\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Varmekartet fra Copernicus for april 2026 viser en av de varmeste april-m\u00e5neder som er m\u00e5lt. Det kan f\u00e5 konsekvenser for branner utover sommeren.<\/p>\n<p>Foto: European Union, Copernicus Climate Change Service Data<\/p>\n<p>\u2013 Grunn til \u00e5 f\u00e5 panikk<\/p>\n<p>Friederike Otto er professor i klimaendringer ved Imperial College London og en av grunnleggerne av WWA.<\/p>\n<p>Hun sier at kombinasjonen av klimaendringer og en sterk El Ni\u00f1o kan f\u00f8re til \u00abekstremv\u00e6r vi ikke har sett f\u00f8r\u00bb.<\/p>\n<p>Otto mener at El Ni\u00f1o ikke er \u00aben grunn til \u00e5 f\u00e5 panikk\u00bb ettersom der er et naturlig v\u00e6rfenomen som \u00abkommer og g\u00e5r\u00bb.<\/p>\n<p><strong>\u2013 Klimaendringene er grunnen til \u00e5 f\u00e5 panikk. De blir verre og verre og verre, sier Friederike Otto.<\/strong><\/p>\n<p>          Temperatur i verden siden 1880<br \/>\n      sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020+0,5\u00b0Csammenlignet med normalen?Trykk for forklaring normaltemperatur<\/p>\n<p>1880<\/p>\n<p>1900<\/p>\n<p>1920<\/p>\n<p>1940<\/p>\n<p>1960<\/p>\n<p>1980<\/p>\n<p>2000<\/p>\n<p>2020<\/p>\n<p><a class=\"klimastatus-link-2rXk0X svelte-bswcvn\" href=\"https:\/\/www.nrk.no\/klima\/status\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">G\u00e5 til NRKs Klimastatus<br \/>\n      <\/a>Hvorfor er de fleste \u00e5rene bl\u00e5 og kaldere enn normalen?<\/p>\n<p>Dette er fordi alle \u00e5rene n\u00e5 sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av v\u00e6r i 30-\u00e5rsperioden 1991-2020. Disse 30 \u00e5rene har v\u00e6rt uvanlig varme. De fleste andre \u00e5r blir derfor kaldere enn normalt.<\/p>\n<p>Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse \u00e5rene var det relativt kaldt. Det begynner \u00e5 bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gj\u00f8r at vi kan sammenlignet v\u00e6ret med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.<\/p>\n<p>Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi sammenligne v\u00e6ret i Norge med andre land og vi kan m\u00e5le endringer over hele kloden.<\/p>\n<p>Hvordan kan man regne ut \u00e9n temperatur for hele verden?<\/p>\n<p>Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke. <\/p>\n<p>Det gj\u00f8res m\u00e5linger med termometre b\u00e5de p\u00e5 land og p\u00e5 havoverflaten (p\u00e5 havet er termometrene festet til b\u00f8yer). Noen steder st\u00e5r termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne \u00e5 gi m\u00e5lingene ulik vekt, slik at alle omr\u00e5der f\u00e5r like stor betydning:<\/p>\n<p>Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter p\u00e5 5\u00b0 x 5\u00b0 og regner ut \u00e9n temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver m\u00e5ned eller for hvert \u00e5r. De kan ogs\u00e5 lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og s\u00f8rlige halvkule. Rutene p\u00e5 polene er mindre enn langs ekvator p\u00e5 grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne ogs\u00e5 hensyn til i regnestykket sitt.<\/p>\n<p>Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner p\u00e5 litt andre m\u00e5ter enn NOAA. Derfor er det gjerne sm\u00e5 forskjeller p\u00e5 de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.<\/p>\n<p>Publisert<\/p>\n<p>13.05.2026, kl. 16.57<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Saken oppsummert Rundt halvannen million km\u00b2 har brent i \u00e5rets f\u00f8rste fire m\u00e5neder, et omr\u00e5de 50 prosent st\u00f8rre&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":237103,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-237102","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116568105111635317","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237102","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=237102"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237102\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/237103"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=237102"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=237102"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=237102"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}