{"id":237455,"date":"2026-05-14T04:20:14","date_gmt":"2026-05-14T04:20:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237455\/"},"modified":"2026-05-14T04:20:14","modified_gmt":"2026-05-14T04:20:14","slug":"karsten-warholms-intervaller-forbloffer-ekstremt-interessant","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237455\/","title":{"rendered":"Karsten Warholms intervaller forbl\u00f8ffer: \u2013 Ekstremt interessant"},"content":{"rendered":"\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_64s2r_85 _unordered_145nj_106 text-sans-m\">\n<li class=\"_item_145nj_30\">Karsten Warholm gj\u00f8r comeback etter VM-smellen med konkurranser i kinesiske Shanghai og Xiamen.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Gjennom oppkj\u00f8ringen har Warhom trent to-tre ganger i uken med den samme intervallen, men kroppen tilpasser seg den sv\u00e6rt ulikt.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Eksperten Marius Bakken mener Warholms evne til \u00e5 skifte fra aerob til anaerob kapasitet er mystisk og uforklarlig.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Bakken stempler 400 meter hekk som den kanskje aller mest krevende anaerobe \u00f8velsen. <\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Etter VM-fiaskoen i Tokyo (femteplass og skade i leggen) og \u00e5tte m\u00e5neder med trening er Warholm endelig klar for comeback: 16. mai 16. mai L\u00f8rdag klokken 14.41 p\u00e5 NRKl\u00f8per han 300 meter hekk i Diamond League-\u00e5pningen i Shanghai og 400 meter hekk i Xiamen 23. mai. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Gjennom store deler av oppkj\u00f8ringen har Warholm l\u00f8pt opptil 20 intervaller p\u00e5 2 minutter, med start hvert tredje minutt, to til tre ganger i uken.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Intervallene l\u00f8pes p\u00e5 terskelfartterskelfartTerskelfart er den h\u00f8yeste farten du kan holde over tid uten at kroppen gradvis \u00abstivner\u00bb av \u00f8kende melkesyre. For mange mosjonister tilsvarer terskelfart omtrent farten de kan holde i 45\u201360 minutter i konkurranse. med progressivt \u00f8kende tempo. Terskelfart er det raskeste du kan l\u00f8pe over tid uten at kroppen gradvis stivner av \u00f8kende melkesyre.<\/p>\n<p>Terskelfart, laktat &amp; kroppens to motorer for utholdenhet<\/p>\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_6fko5_9 _list_12fix_10 _unordered_145nj_106 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\">\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Terskelfart<\/strong> er den h\u00f8yeste farten du kan holde over tid uten at kroppen gradvis \u00abstivner\u00bb av \u00f8kende melkesyre. For mange mosjonister tilsvarer terskelfart omtrent farten de kan holde i 45\u201360 minutter i konkurranse.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Aerob utholdenhet<\/strong> er kroppens seige system, der kroppen bruker oksygen effektivt. Dette er systemet som jobber n\u00e5r du l\u00f8per lengre turer og har kontroll p\u00e5 terskelen. Du kan holde p\u00e5 i en ganske lang periode.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Anaerob kapasitet<\/strong> er kroppens eksplosive system, der kroppen lager energi uten tilstrekkelig oksygen. Dette er systemet som jobber n\u00e5r du sprinter eller l\u00f8per harde, korte intervaller. Du kan bare holde p\u00e5 i en kort og begrenset periode.<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Laktat<\/strong> er m\u00e5ling av hvor mye melkesyre kroppen produserer. Det gj\u00f8res som regel ved at man tar en m\u00e5ling av blodet raskest mulig etter at en intervall er ferdig. Jo mer du tar i, jo mer laktat. <\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">For de aller fleste vil 20 x 2 minutter p\u00e5 terskelfart v\u00e6re en \u00f8kt som f\u00f8rst og fremst utvikler den <strong class=\"_strong_145nj_25\">aerobeaerobeAerob utholdenhet er kroppens seige system, der kroppen bruker oksygen effektivt. Dette er systemet som jobber n\u00e5r du l\u00f8per lengre turer og har kontroll p\u00e5 terskelen. Du kan holde p\u00e5 i en ganske lang periode. <\/strong>kapasiteten \u2013 <strong class=\"_strong_145nj_25\">kroppens seige system.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Men hos Warholm skjer noe paradoksalt, if\u00f8lge Marius Bakken, som var Norges beste langdistansel\u00f8per p\u00e5 2000-tallet: Kroppen hans g\u00e5r sv\u00e6rt raskt over til \u00e5 bruke den <strong class=\"_strong_145nj_25\">anaerobe<\/strong><strong class=\"_strong_145nj_25\">anaerobe<\/strong>Anaerob kapasitet er kroppens eksplosive system, der kroppen lager energi uten tilstrekkelig oksygen. Dette er systemet som jobber n\u00e5r du sprinter eller l\u00f8per harde, korte intervaller. Du kan bare holde p\u00e5 i en kort og begrenset periode. kapasiteten \u2013<strong class=\"_strong_145nj_25\"> kroppens eksplosive system <\/strong>\u2013 p\u00e5 denne \u00f8kten.<\/p>\n<p><img alt=\"Slik pleier det \u00e5 se ut n\u00e5r Karsten Warholm l\u00f8per intervaller, mens trener Leif Olav Alnes holder orden p\u00e5 melkesyre og fart.  Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4941\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/42e30c9d-9170-3593-9a60-5cbd8be68d72.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"7613\"\/>Slik pleier det \u00e5 se ut n\u00e5r Karsten Warholm l\u00f8per intervaller, mens trener Leif Olav Alnes holder orden p\u00e5 melkesyre og fart.  Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Bakken mener dette er n\u00e6rmest uforklarlig. I sin <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/forbruker\/i\/zOA9PK\/trening-for-loep-slik-trener-du-de-tre-siste-dagene-foer-10km\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:zOA9PK\" class=\"_link_145nj_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">ferske bok<\/a> \u00abL\u00f8ping \u2013 raskere og skadefri for alle niv\u00e5er\u00bb skriver han:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">\u00abDet ekstremt interessante er f\u00f8lgende: S\u00e5 fort Karsten begynner \u00e5 l\u00f8pe mer anaerobe og sv\u00e6rt intensive trenings\u00f8kter utover vinteren, er det nesten som \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp. LaktatdataLaktatdataM\u00e5ling av hvor mye melkesyre kroppen produserer. Det gj\u00f8res som regel ved at man tar en m\u00e5ling av blodet raskest mulig etter at en intervall er ferdig. Jo mer du tar i, jo mer laktat.  viser at kroppen p\u00e5 disse 20&#215;2 minutter-\u00f8ktene begynner langt tidligere \u00e5 velge en anaerob l\u00f8sningsvei, med raskt stigende laktat uten at det kan forklares p\u00e5 noen fornuftig fysiologisk m\u00e5te. Til det skjer endringen for raskt\u00bb<\/strong>, skriver Bakken.<\/p>\n<p><img alt=\"Marius Bakken har av magasinet Kondis blitt kalt \u00abLandsfaderen for den norske modellen\u00bb av utholdenhetstrening. Mange ut\u00f8vere i ulike idretter har hatt stor suksess med \u00e5 trene p\u00e5 en lignende m\u00e5te som Bakken gjorde.  Foto: Morten S. Hopperstad \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4032\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/a1a1b776-e6d5-3c81-8b56-a73ab691c037.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3024\"\/>Marius Bakken har av magasinet Kondis blitt kalt \u00abLandsfaderen for den norske modellen\u00bb av utholdenhetstrening. Mange ut\u00f8vere i ulike idretter har hatt stor suksess med \u00e5 trene p\u00e5 en lignende m\u00e5te som Bakken gjorde.  Foto: Morten S. Hopperstad \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det er vanlig \u00e5 m\u00e5le laktat underveis i intense trenings\u00f8kter for l\u00f8pere, langrennsl\u00f8pere og syklister. Og h\u00f8y laktat p\u00e5 terskel-intervaller kan v\u00e6re et faresignal om d\u00e5rlig form eller at noe ikke stemmer for kroppen. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Men n\u00e5r Warholm begynner \u00e5 utvikle h\u00f8ye laktatverdier p\u00e5 disse \u00f8ktene, er det heller et positivt tegn p\u00e5 at han tar til seg treningen etter planen og skrur p\u00e5 det anaerobe systemet som han bruker mest i konkurranse. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 N\u00e5r sesongen kommer n\u00e6rmere og du har f\u00e5tt mer syretrening, s\u00e5 er det lettere \u00e5 trigge det anaerobe systemet. Det vil si at du f\u00e5r h\u00f8yere laktat tidligere. Men det er ikke fordi at du er d\u00e5rligere trent, det er fordi at det anaerobe systemet sl\u00e5r seg p\u00e5 mye raskere, forklarer Alnes.<\/p>\n<p><img alt=\"Warholm har ogs\u00e5 brukt varmerom i treningen sin.  Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3592\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/f9a35638-48d7-3304-ade2-135dd82452a3.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"5392\"\/>Warholm har ogs\u00e5 brukt varmerom i treningen sin.  Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Bakken kaller 400 meter hekk kanskje den aller mest krevende anaerobe \u00f8velsen man kan gj\u00f8re. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Jeg har helt ekstrem respekt for Leif Olav og Karsten. Det de holder p\u00e5 med er det ytterste man kan tenke seg av trening og presisjon, skriver Bakken i en melding til VG.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Han har en teori som rimer p\u00e5 det Alnes forteller: At kroppen p\u00e5 instinkt vil velge energisystemet som oppleves mest rasjonelt \u00e5 bruke i konkurranse eller p\u00e5 en t\u00f8ff \u00f8kt, basert p\u00e5 hva slags trening den har v\u00e6rt gjennom nylig.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er derfor det er lett \u00e5 g\u00e5 seg vill n\u00e5r man ser m\u00e5lingene av melkesyren. For p\u00e5 samme intensitet s\u00e5 kan det se veldig forskjellig ut avhengig av hvilket system man bruker, uten at det egentlig er s\u00e5 forskjellig. Det er dette som kompliserer det, og da blir ofte folk fortvilet fordi de skj\u00f8nner ikke hva som har skjedd, sier Alnes.<\/p>\n<p>Karsten Warholm<\/p>\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_6fko5_9 _list_12fix_10 _unordered_145nj_106 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\">\n<li class=\"_item_145nj_30\">Alder: 30 \u00e5r (f\u00f8dt 28. februar 1996 i Ulsteinvik)<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Favoritt\u00f8velse: 400 meter hekk<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">H\u00f8yde: 1,87 m<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Klubb: Dimna<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Trener: Leif Olav Alnes<\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_12fix_11 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_145nj_25\">Meritter p\u00e5 400 m hekk utend\u00f8rs:<\/strong><\/p>\n<ul class=\"_list_145nj_3 _list_6fko5_9 _list_12fix_10 _unordered_145nj_106 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\">\n<li class=\"_item_145nj_30\">OL: Ett gull (2021), ett s\u00f8lv (2024)<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">VM: Tre gull (2017, 2019, 2023)<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">EM: Tre gull (2018, 2022, 2024)<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Diamond League: Tre sammenlagttitler (2019, 2021 og 2025)<\/li>\n<li class=\"_item_145nj_30\">Har verdensrekorden p\u00e5 400 meter hekk med 45,94 og p\u00e5 300 meter hekk med 32,67.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det aerobe systemet er viktig for restitusjonen. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det som gjerne skjer hvis du g\u00e5r raskt p\u00e5 igjen med hard trening etter \u00e5 ha trent mye med melkesyre, er at kroppen venner seg til at du alltid skal bruke den anaerobe kapasiten f\u00f8rst. Og m\u00e5let og s\u00e5nn vi tenker, er at den aerobe kapasiteten skal gj\u00f8re at du kan hente deg inn fortere mellom \u00f8ktene, sier Warholm. <\/p>\n<p><img alt=\"Warholm kombinerer mer seige type \u00f8kter med rene sprint\u00f8kter.  Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4447\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/6f8c861e-a2fb-30d7-aabc-9f9dc862d4b2.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"6795\"\/>Warholm kombinerer mer seige type \u00f8kter med rene sprint\u00f8kter.  Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Alnes og Warholm har stor bevissthet rundt det \u00e5 trene kroppens to motorer og samspillet mellom dem. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det \u00e5 trigge de aerobe kvalitetene og balansere med de anaerobe er egentlig kjernen av det vi driver med for \u00e5 f\u00e5 en lengre karriere og ha et bedre fundament \u00e5 bygge prestasjoner p\u00e5, sier Warholm.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Warholm slo gjennom med VM-gull i 2017. N\u00e5 satser han mot Los Angeles-OL i 2028. Da er verdensrekordholderen (45,94 fra OL-gullet i Tokyo 2021) 32 \u00e5r.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Man har sett at ut\u00f8vere som jobber med ekstremt mye syre f\u00e5r korte karrierer p\u00e5 toppen. Det er dessverre veldig vanlig, uten at man egentlig vet grunnen til det, sier Alnes.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Treningsbelastningen overv\u00e5kes og finjusteres hver dag. Skader kommer som regel ved for br\u00e5 endringer i treningen eller for hard trening. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Du bygger i millimeter, men du river ned i meter. S\u00e5 hvis du gj\u00f8r en br\u00f8ler, s\u00e5 blir regningen mye h\u00f8yere enn bel\u00f8nningen ved \u00e5 gj\u00f8re det riktig, sier Alnes. <\/p>\n<p><img alt=\"Leif Olav Alnes.  Foto: Hallgeir V\u00e5genes \/ VG\" class=\"_image_jw3bv_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3717\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/671747c7-684c-3f65-a29d-ed902fa03fd5.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"5148\"\/>Leif Olav Alnes.  Foto: Hallgeir V\u00e5genes \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00c5 trene til 400 meter hekk er en balansekunst fordi det er en hybrid\u00f8velse av hurtighet og utholdenhet. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Derfor best\u00e5r Warholms trening av b\u00e5de opptil 20&#215;2 minutters-intervaller, som kan stemples som kondisjonstrening, med sprinttrening. Eksempelvis har han spurtet 2 x 200 meter raskt etter hverandre i fire omganger med hjelp av en <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/sport\/i\/d4Jdlj\/karsetn-warholms-sparkesykkel-trekk-veldig-genial-loesning\" data-track-element-type=\"Link\" data-track-id=\"link:d4Jdlj\" class=\"_link_145nj_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">sparkesykkel hver fredag foran 2026-sesongen.<\/a><\/p>\n<p class=\"_paragraph_145nj_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Vi holder alltid f\u00f8rst og fremst kontroll p\u00e5 \u00e5 trene hurtigheten. For det er den som fort blir \u00f8delagt. Trener du bare utholdenhet, forsvinner hurtigheten. Og utholdenheten er ikke noe farlig n\u00e5r du trener s\u00e5 mye som Karsten. Det er mye farligere \u00e5 miste hurtigheten, sier Alnes.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Karsten Warholm gj\u00f8r comeback etter VM-smellen med konkurranser i kinesiske Shanghai og Xiamen. Gjennom oppkj\u00f8ringen har Warhom trent&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":237456,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[423,2196,2197,30,28,29,83,82,18049],"class_list":{"0":"post-237455","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-friidrett","9":"tag-karsten-warholm","10":"tag-leif-olav-alnes","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway","14":"tag-sport","15":"tag-sports","16":"tag-vgloping"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116571015136605180","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237455","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=237455"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237455\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/237456"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=237455"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=237455"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=237455"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}