{"id":237491,"date":"2026-05-14T05:41:24","date_gmt":"2026-05-14T05:41:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237491\/"},"modified":"2026-05-14T05:41:24","modified_gmt":"2026-05-14T05:41:24","slug":"putin-trenger-desperat-en-suksesshistorie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237491\/","title":{"rendered":"\u2013 Putin trenger desperat en \u00absuksesshistorie\u00bb"},"content":{"rendered":"

Verden<\/p>\n

De russiske styrkene st\u00e5r fast p\u00e5 slagmarken i Ukraina. Samtidig blir det stadig tettere mellom de ukrainske angrepsdronene i russisk luftrom. Midt i dette har Putin kunngjort at den russiske krigsmaskinen har gjennomf\u00f8rt en ny v\u00e5pentest.<\/p>\n

\n Russlands president Vladimir Putin under en medaljeseremoni i februar
\n Mikhail Metzel \/ NTB\n <\/p>\n

Tidligere denne uken varslet Russland at de har testet det interkontinentale atommissilet Sarmat \u2013 ogs\u00e5 kjent som \u00abSatan 2\u00bb. If\u00f8lge Russlands president Vladimir Putin kan missilet ha en rekkevidde p\u00e5 over 35.000 kilometer og v\u00e6re stridsklart innen utgangen av \u00e5ret.<\/p>\n

Den russiske fullskalakrigen mot Ukraina er n\u00e5 inne i sitt femte \u00e5r.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Putin trenger desperat en \u00absuksesshistorie\u00bb som kan trekke oppmerksomheten bort fra det faktum at Russland sliter mer enn p\u00e5 lenge p\u00e5 slagmarken i Ukraina.<\/p>\n

Det sier Kristian \u00c5tland til ABC Nyheter. Han forsker p\u00e5 russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).<\/p>\n

\u2013 Russland mister n\u00e5 flere soldater i strid enn de klarer \u00e5 rekruttere, selv med lukrative signeringsbonuser, og landets v\u00e6pnede styrker st\u00e5r slik sett overfor et voksende bemanningsproblem. Dette kan p\u00e5 sikt f\u00e5 store konsekvenser for landets evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re offensive operasjoner, sier \u00c5tland.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Slik s\u00e5 det ut da Russland tester Sarmat tidligere denne uken.
\n Det russiske forsvarsdepartementet \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n

Samtidig blir Russland angrepet p\u00e5 hjemmebane. Ved hjelp av droner klarer Ukraina \u00e5 ramme oljelagre og annen infrastruktur dypt inne p\u00e5 russisk territorium.<\/p>\n

\u2013 Dette bidrar til \u00e5 undergrave forestillingen om Russland som en mektig og us\u00e5rbar stormakt, og det gj\u00f8r krigens konsekvenser stadig mer synlig for den jevne russer. I denne situasjonen pr\u00f8ver Putin etter beste evne \u00e5 opprettholde fortellingen om Russland som en milit\u00e6rt dominerende stormakt ved \u00e5 fortelle at landet har, eller er i ferd med \u00e5 skaffe seg v\u00e5pen som er \u00abuovervinnelige\u00bb.<\/p>\n

<\/p>\n

\u2013 I denne konkurransen vinner helt sikkert Moskva<\/p>\n

nyheter<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Designet for \u00e5 omg\u00e5 vestlige forsvarssystemer<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Kristian \u00c5tland er sjefsforsker ved FFI
\n FFI\n <\/p>\n

Sarmat er et interkontinentalt ballistisk missil som p\u00e5 sikt er ment \u00e5 erstatte de eldre SS-18-rakettene som ble utviklet under den kalde krigen. Til forskjell fra de andre rakettene i det n\u00e5v\u00e6rende russiske arsenalet er det en sv\u00e6rt tung rakett med flytende brensel, stor b\u00e6reevne og sv\u00e6rt lang rekkevidde.<\/p>\n

\u2013 Sarmat er designet for \u00e5 kunne omg\u00e5 moderne vestlige missilforsvarssystemer, blant annet ved \u00e5 fly i uvanlige baner og levere et betydelig antall man\u00f8vrerbare stridshoder,<\/p>\n

\u2013 Hvilke signaler kan Kreml fors\u00f8ke \u00e5 sende med Sarmat-testen?<\/p>\n

\u2013 Det prim\u00e6re publikumet for det TV-sendte videom\u00f8tet 12. mai, der sjefen for de strategiske rakettstyrkene redegjorde for Putin om den vellykkede Sarmat-oppskytningen fra Plesetsk, var nok Russlands egen befolkning, sier \u00c5tland.<\/p>\n

Han viser til at seansen fant sted tre dager etter den tradisjonsrike seiersdagen for andre verdenskrig 9. mai, som i \u00e5r ble markert med en sv\u00e6rt nedskalert milit\u00e6rparade p\u00e5 Den r\u00f8de plass, helt uten kj\u00f8ret\u00f8yer, stridsvogner og raketter.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Dette bildet delt av Kreml viser general Sergej Karakajev rapportere om testen overfor Putin. Karakajev er sjef for de strategiske rakettstyrkene.
\n Mikhail Metzel \/ Sputnik \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n

\u2013 Putin kan ha \u00f8nsket \u00e5 rette opp inntrykket som ble skapt av Russland som en svekket og s\u00e5rbar milit\u00e6rmakt, sier \u00c5tland og legger til:<\/p>\n

\u2013 Samtidig kan han ha \u00f8nsket \u00e5 sende et tydelig signal til omverdenen, og ikke minst andre atommakter. Ved \u00e5 offentliggj\u00f8re det som angivelig var en vellykket test av et avansert og slagkraftig kjernefysisk v\u00e5pensystem, ville Putin trolig vise at landet fortsatt besitter en betydelig strategisk avskrekkingsevne, uavhengig av utfordringene p\u00e5 slagmarken i Ukraina.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Norges nye kampmaskin skal avskrekke Russland<\/a><\/p>\n

\u2013 Fremst\u00e5r som alt annet enn en suksesshistorie<\/p>\n

Hvorvidt systemet faktisk vil v\u00e6re operativt allerede mot slutten av \u00e5ret, slik det ble hevdet tirsdag denne uken, gjenst\u00e5r \u00e5 se, sier \u00c5tland.<\/p>\n

\u2013 Dette har v\u00e6rt lovet flere ganger tidligere, uten at v\u00e5penet er blitt satt i tjeneste, og det er grunn til \u00e5 tro at det kan komme flere forsinkelser eller utsettelser. V\u00e5penets testrulleblad fremst\u00e5r for \u00f8vrig som alt annet enn en suksesshistorie.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

Roper varsko: \u2013 Forbereder seg p\u00e5 \u00e5 angripe<\/p>\n

nyheter<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Sist gang et Sarmat-missil ble fors\u00f8kt skutt opp Plesetsk i Arkhangelsk-regionen i september 2024 eksploderte det p\u00e5 p\u00e5 oppskytningsrampen<\/p>\n

\u2013 Den eneste vellykkede testen som jeg kjenner til, i tillegg til den p\u00e5 tirsdag, fant sted i april 2022, sier FFI-forskeren.<\/p>\n

If\u00f8lge den amerikanske tenketanken CSIS<\/a> er missilet 35,3 meter lang, har en diameter p\u00e5 tre meter og en oppgitt utskytningsvekt p\u00e5 208 tonn. CSIS oppgir rekkevidden til 10.000 til 18.000 kilometer, alts\u00e5 lavere enn Putins p\u00e5stand om mulig rekkevidde 35.000 kilometer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Bildet viser russiske soldater som birdro til \u00e5 gjennomf\u00f8re Sarmat-testen denne uken.
\n Det russiske forsvarsdepartementet \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n

Den russiske atomtriaden<\/p>\n

I likhet med USA opererer Russland med et tredelt atomv\u00e5pensystem, kjent som en triade. Dette inneb\u00e6rer at de har styrker p\u00e5 b\u00e5de land, sj\u00f8 og i luften som kan avfyre atomv\u00e5pen.\u00a0<\/p>\n

Sarmat-missilet er landbasert. De russiske luftstyrkene har flere typer strategiske bombefly som kan b\u00e6re atomv\u00e5pen. P\u00e5 sj\u00f8en har Russland flere titalls strategiske atomub\u00e5ter som b\u00e6rer ballistiske atommissiler. Store deler av det maritime arsenalet er lokalisert p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya, rett \u00f8st for Finnmark.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: \u2013 Amerikanerne har har hull i luftvernet<\/a><\/p>\n

Siden Russland og landets president Vladimir Putin gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022 har flere Kreml-embetsmenn inkludert presidenten selv kommet med trusler om bruk av atomv\u00e5pen.\u00a0<\/p>\n

Truslene har gjerne kommet n\u00e5r det har g\u00e5tt d\u00e5rlig p\u00e5 slagmarken eller at vestlige allierte har besluttet \u00e5 sende ulike v\u00e5pen til Ukraina.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: \u2013 Forlater makten i h\u00e5ndjern eller kiste<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Verden De russiske styrkene st\u00e5r fast p\u00e5 slagmarken i Ukraina. Samtidig blir det stadig tettere mellom de ukrainske…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":237492,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-237491","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116571333376755081","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237491","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=237491"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237491\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/237492"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=237491"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=237491"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=237491"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}