{"id":237622,"date":"2026-05-14T09:09:13","date_gmt":"2026-05-14T09:09:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237622\/"},"modified":"2026-05-14T09:09:13","modified_gmt":"2026-05-14T09:09:13","slug":"kinas-kamp-for-selvforsyning-urix","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237622\/","title":{"rendered":"Kinas kamp for selvforsyning \u2013 Urix"},"content":{"rendered":"

Vi er lengst s\u00f8r i Kina i Guangdong. Den delen av Kina vi tidligere kalte Kanton.<\/p>\n

I et bakkete landskap, klyver g\u00e5rdssjef Wang Jing oppover. Wang tilh\u00f8rer en ny generasjon ambisi\u00f8se b\u00f8nder i Kina.<\/p>\n

\"Citrus<\/p>\n

Wang Jing med de dyrebare fruktene.<\/p>\n

Foto: Fang Yongbin \/ NRK<\/p>\n

\u2013 Dette blir pen og fyldig frukt. Bare \u00e5 se den gj\u00f8r meg lykkelig. Det er penger som vokser p\u00e5 tr\u00e6r.<\/strong><\/p>\n

Wang Jing dyrker en merkevarebeskyttet regional spesialitet.<\/p>\n

Det er enn\u00e5 noen m\u00e5neder igjen f\u00f8r den lille ruglete frukten er moden.<\/p>\n

M\u00e5let er \u00e5 produsere best mulig chinpi.<\/p>\n

Den h\u00f8stes ikke f\u00f8rst og fremst for kj\u00f8ttet eller saften. Wang legger et t\u00f8rket skall mot en gr\u00f8nn sitrusfrukt.<\/p>\n

P\u00e5 kinesisk heter det chenpi, sitruskall.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Dette er hva frukten blir n\u00e5r den til slutt h\u00f8stes. Det t\u00f8rkete skallet brukes i h\u00f8ykvalitets medisin og mat, forteller Wang.<\/p>\n

Sitruskallet er en hj\u00f8rnestensindustri her i den landlige provinsbyen Jiangmen i Guangdong.<\/p>\n

Skallet t\u00f8rkes, lagres temperert, modnes over \u00e5r, b\u00f8rstes for h\u00e5nd, sorteres og selges.<\/p>\n

\"SItrusfrukten\"T\u00f8rking<\/p>\n

Chenpi selges i ulike t\u00f8rkestadier.<\/p>\n

For Kina handler det om \u00e5 skape verdier. F\u00e5 opp forbruket i sin hjemlige \u00f8konomi.<\/p>\n

Det langsiktige m\u00e5let er klart.<\/strong><\/p>\n

I den globale maktkampen med USA, er strategien \u00e5 gj\u00f8re seg minst mulig avhengig av verden utenfor p\u00e5 flest mulig omr\u00e5der.<\/p>\n

\u00c5 trygge forsyningskjedene p\u00e5 tvers av \u00f8konomien.<\/p>\n

Det handler om databrikker og kunstig intelligens. Om energi og datasentre. Og ikke minst om mat.<\/p>\n

\"Risbonde<\/p>\n

Li Yongxiang passer n\u00f8ye p\u00e5 de mange gr\u00f8nne risskuddene som kommer opp.<\/p>\n

Foto: Fang Yongbin \/ NRK<\/p>\n

Bonde Li Yongxiang sitter p\u00e5 huk langs \u00e5kerlappene med ris.<\/p>\n

\u2013<\/strong> En, to, tre. Hvis jeg ser at skuddene st\u00e5r for tett, m\u00e5 jeg redusere niv\u00e5et p\u00e5 vannet for \u00e5 spre dem mer.<\/strong><\/p>\n

Li og hans familie dyrker 1000 m\u00e5l i et privat kooperativ sammen med 53 andre familier.<\/p>\n

Totalt forpakter de jordlapper tilh\u00f8rende 800 familier.<\/p>\n

Familiene har stort sett flyttet og jobber i byene.<\/p>\n

\u00c5 f\u00e5 litt i leie for jordlappen gir mer mening enn \u00e5 dyrke den selv.<\/p>\n

Li gj\u00f8dsler med bruk av doner.<\/p>\n

Heiet frem av myndighetene driver de stort og effektivt.<\/p>\n

Gj\u00f8dsel fra norske Yara er et sjeldent supplement i ris\u00e5krene.<\/p>\n

N\u00e5 har han f\u00e5tt en sekk. Det statlige landbrukskooperativets kontor i kommunen h\u00f8rte han skulle f\u00e5 bes\u00f8k fra Norge.<\/p>\n

\u2013 Vi f\u00e5r egentlig ikke tak i norsk gj\u00f8dsel her. Selv om vi hadde f\u00e5tt tak i det, ville det v\u00e6re for dyrt \u00e5 bruke, sier bonden Li.<\/p>\n

\"Risbonde

Moderne teknologi forenkler gj\u00f8dslingen.<\/p>\n

Kinas tilsynelatende endel\u00f8se rismarker skjuler en utfordring.<\/p>\n

Kina har om lag 20 prosent av jordens befolkning, men ikke mer enn 9 prosent av jordens dyrkbare mark.<\/p>\n

USA har for eksempel seks ganger s\u00e5 mye dyrkbar mark per innbygger.<\/p>\n

Det viser statistikkene til FNs mat- og landbruksorganisasjon<\/a> og Verdensbanken<\/a>.<\/p>\n

\"bonde<\/p>\n

Spisepause i \u00e5keren, med kokt ris p\u00e5 menyen. <\/p>\n

Foto: Fang Yinze \/ NRK<\/p>\n

Kina er n\u00e6r selvforsynt med ris og hvete.<\/p>\n

De produserer selv 95 prosent av det kineserne spiser.<\/p>\n

Dyrkingen av mais er \u00f8kt kraftig, men ettersp\u00f8rselen s\u00e6rlig til dyrefor \u00f8ker mer enn det de klarer \u00e5 dyrke,<\/p>\n

\"Risbonde<\/p>\n

Bonden er stolt av driften til kooperativet.<\/p>\n

Foto: Fang Yongbin \/ NRK<\/p>\n

Soyab\u00f8nner er hvor Kina virkelig er s\u00e5rbare. Soya er en viktig proteinkilde i form av olje og dofu (tofu), og i dyrefor.<\/p>\n

Kina importerer 80 prosent av hva de forbruker. Det aller meste fra USA og Brasil.<\/p>\n

Li Yongxiang forst\u00e5r viktigheten av \u00e5 ha nok mat.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Jeg mener selvforsyning er veldig viktig. Som bonde skj\u00f8nner jeg at uten selvforsyning, kan du ikke opprettholde stabilitet.<\/p>\n

\"Fotograf<\/p>\n

Li st\u00f8tter m\u00e5let om \u00f8kt matproduksjon i Kina.<\/p>\n

Foto: Fang Yongbin \/ NRK<\/p>\n

Et annet omr\u00e5de der Kina er selvforsynt, er kunstgj\u00f8dsel.<\/p>\n

Stengingen av Hormuzstredet har f\u00f8rt til en global prisoppgang p\u00e5 kunstgj\u00f8dsel.<\/strong><\/p>\n

Qatar, Saudi-Arabia og De arabiske emirater er ogs\u00e5 store produsenter av gj\u00f8dsel.<\/p>\n

Landene er rike p\u00e5 naturgass, som er den viktigste kilden til hydrogen, som igjen er den viktigste r\u00e5varen til flere typer gj\u00f8dsel.<\/p>\n

En tredjedel av all verdens gj\u00f8dsel og r\u00e5varer til gj\u00f8dsel som fraktes sj\u00f8veien, er n\u00e5 stengt inne.<\/strong><\/p>\n

\"yara\"<\/p>\n

Ansatte ved Yara-fabrikken laster ut r\u00e5varer som skal brukes i produksjonen. <\/p>\n

Foto: Philip Alan Lote \/ NRK<\/p>\n

Kina er skjermet fra den globale prisoppgangen.<\/p>\n

De henter r\u00e5stoff til gj\u00f8dselproduksjonen fra kull, og har mer enn nok.<\/p>\n

Det er tre \u00e5r siden Yara \u00e5pnet en fabrikk i Huaibei, som ligger i Anhui-provinsen sentralt i Kina.<\/strong><\/p>\n

Den gode tilgangen p\u00e5 r\u00e5stoff og de lave prisene, gj\u00f8r det vanskelig for utenlandske akt\u00f8rer \u00e5 konkurrere p\u00e5 det kinesiske markedet.<\/p>\n

Et steg for \u00e5 f\u00e5 en sterkere posisjon, er \u00e5 produsere gj\u00f8dsel i Kina med kinesiske r\u00e5varer.<\/p>\n

Og \u00e5 satse p\u00e5 delen av landbruket som produserer dyrere varer.<\/p>\n

\"Fabrikksjefen<\/p>\n

Marshall Huang er fabrikksjef hos Yara i Huaibei.<\/p>\n

Foto: Philip Alan Lote \/ NRK<\/p>\n

Mye av gj\u00f8dslet som importeres fra andre land til Kina, er gj\u00f8dsel som tilsettes direkte i jorda.<\/p>\n

Gj\u00f8dsel som blandes i vann og spres gjennom vanning, er typen Yara satser p\u00e5 i Huaibei,<\/p>\n

Men over 90 prosent av det den norske gj\u00f8dselgiganten selger i Kina, er fremdeles av den importerte typen.<\/p>\n

Fabrikken i Huaibei Anhui kan levere mer enn de gj\u00f8r.<\/p>\n

\u2013 Den \u00e5rlige kapasiteten er 60.000 tonn, men den faktiske produksjonen er lavere. Om ettersp\u00f8rselen \u00f8ker, kan vi legge p\u00e5 et skift nummer to, sier fabrikksjef Marshall Huang.<\/p>\n

\"\"\/

Fabrikken har kapasitet til \u00e5 doble produksjonen.<\/p>\n

Fang Yongbin\/NRK<\/p>\n

De kunne ha forsynt land i Asia som Vietnam, Filippinene, India og Indonesia.<\/p>\n

Store markeder som Yara i dag leverer til fra sine andre fabrikker i verden.<\/p>\n

Yara f\u00e5r forel\u00f8pig ikke lov \u00e5 eksportere gj\u00f8dsel fra fabrikken i Kina.<\/p>\n

Kinas m\u00e5l om selvforsyning gir strenge eksportregler.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Det er en viktig sak for myndighetene \u00e5 sikre nok mat i Kina, for Kina, sier Roberto Puzzo, som er konsernsjef for Yara Kina.<\/p>\n

\u2013 Vi \u00f8nsker \u00e5 delta og bidra til regjeringens planer for matsikkerhet og selvforsyning.<\/p>\n

I et av de lokale utslagene i Jiangmen, diskuterer innehaver Chen Tinghuan med Yao Jikun, Yaras kinesiske direkt\u00f8r for samfunnskontakt.<\/p>\n

\"yara<\/p>\n

Innehaver Chen Tinghuan (t.v.) hjelper en kunde ut med en gj\u00f8dselsekk.<\/p>\n

Foto: Fang Yongbin \/ NRK<\/p>\n

\u2013 Konkurransen kommer mest fra kinesiske merker, sier butikkinnehaver Chen om gj\u00f8dselmarkedet.<\/p>\n

\u2013 Den er intens, nesten drepende.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Kina produserer nok gj\u00f8dsel og nok prisgunstig gj\u00f8dsel for kinesiske b\u00f8nder, forklarer Yara-direkt\u00f8ren Yao Jikun.<\/p>\n

\u2013 S\u00e5 for oss er fokuset p\u00e5 \u00e5 skape \u00f8kt verdi for bonden mer enn prisen p\u00e5 selve produktet.<\/strong><\/p>\n

Ved \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 dyrere og bedre gj\u00f8dsel, kan b\u00f8ndene selge landbruksvarene de produserer med h\u00f8yere fortjeneste.<\/p>\n

\"Kvinner<\/p>\n

I Jiangmen er foredlingen av chenpi en hj\u00f8rnestensindustri. Her b\u00f8rstes fruktene rene. <\/p>\n

Foto: Fang Yongbin \/ NRK<\/p>\n

Sitrusskallmarkedet i Jiangmen trekker nysgjerrige fra hele Kina.<\/p>\n

Noen \u00e5rganger er sett p\u00e5 som langsiktige investeringer.<\/strong><\/p>\n

En kvinnelig butikkinnehaver tar et skall ut av en glasskrukke.<\/p>\n

\u2013 Denne koster 12.000 yuan kiloen.<\/p>\n

Det tilsvarer 16.000 norske kroner per kilo.<\/p>\n

\u2013 Et skall som dette koster 50 yuan (70 kroner), fortsetter hun.<\/p>\n

\"SItrusfrukten<\/p>\n

T\u00f8rkede chenpi brukes som smakstilsetter i mat og som ingrediens i medisin. <\/p>\n

Foto: Fang Yongbin \/ NRK<\/p>\n

Sitrusbonde Wang Jing, st\u00f8tter Kinas ambisjon om \u00e5 mette b\u00e5de mager og mer kj\u00f8pesterke markeder i landet.<\/p>\n

\u2013 Ved \u00e5 oppn\u00e5 selvforsyning, unng\u00e5r vi \u00e5 bli kontrollert eller kvalt. Vi trenger ikke lenger basere oss p\u00e5 at andre skal f\u00f8 oss.<\/strong><\/p>\n

Interessert i mer utenriks? H\u00f8r den siste podkasten fra Urix:<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Vi er lengst s\u00f8r i Kina i Guangdong. Den delen av Kina vi tidligere kalte Kanton. I et…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":237623,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-237622","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237622","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=237622"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237622\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/237623"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=237622"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=237622"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=237622"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}