\nav gulr\u00f8tter kan spores over 2.000 \u00e5r tilbake i tid. Og i Norge kom den rundt 1660, if\u00f8lge\u00a0Store Norske Leksikon.<\/a><\/p>\n
Du
\nhar kanskje h\u00f8rt myten om at gulr\u00f8tter er bra for synet?<\/p>\n
Eller at du blir bedre til \u00e5 se i m\u00f8rket hvis du spiser gulr\u00f8tter?<\/p>\n
Men
\ndet stemmer ikke \u2013 i hvert fall ikke slik du kanskje tror.<\/p>\n
Viktig for synet, men litt overdrivelse<\/p>\n
\u2013 Det vi vet, er at gulr\u00f8tter inneholder pigmentet betakaroten, som omdannes til
\nA-vitamin i kroppen v\u00e5r. Men det gjelder ikke bare gulr\u00f8tter. Mange matvarer er
\nrike p\u00e5 dette, som for eksempel r\u00f8d paprika, ruccola, egg, fet fisk og
\nmelkeprodukter, forteller Ellen Svarverud. Hun
\ner f\u00f8rsteamanuensis ved Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge.<\/p>\n
A-vitamin spiller en sentral rolle i menneskers synsevne, men ogs\u00e5 for \u00e5 opprettholde et godt immunforsvar,\u00a0if\u00f8lge Store norske leksikon<\/a>.<\/p>\n \u2013 Dette er et sv\u00e6rt viktig n\u00e6ringsstoff. Ved mangel p\u00e5 A-vitamin kan man oppleve \u2013 Likevel \n Ellen Svarverud arbeider ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge Opprinnelig ikke oransje<\/p>\n Gulroten Men Det Gulroten \n I dette nederlandske maleriet, datert 1655-1665, blir gulr\u00f8tter solgt p\u00e5 et marked. En Under Under angrepene gikk Storbritannia i \u00abblackout\u00bb. Lys ble skrudd av for \u00e5 ikke bli sett av de tyske bombeflyene.<\/p>\n For I \n Etter de nattlige bombeangrepene l\u00e5 flere deler av London i ruiner. Her sitter tre barn utenfor det som var huset deres i \u00d8st-London, september 1940. Men teknologien m\u00e5tte holdes skjult.<\/p>\n Derfor Historien Assisterende \u2013 Selv om det britiske luftfartsdepartementet var villige til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 historien, hadde de aldri som m\u00e5l \u00e5 bruke det for \u00e5 lure tyskerne.<\/p>\n \u2013 Den tyske etterretningstjenesten var sv\u00e6rt klar over v\u00e5re bakkebaserte radarinstallasjoner og ville ikke bli overrasket over at det fantes radar i fly, forteller Legate til Scientific American.<\/p>\n Selv om tyskerne kanskje ikke bet p\u00e5 l\u00f8gnen, var det alts\u00e5 andre som gjorde det.<\/p>\n \n En av flere Dig for Victory-plakater som ble brukt av britiske myndigheter under krigen. Propaganda til folket<\/p>\n Myten ble nemlig godt tatt imot hjemme i Storbritannia. Og Under De Det En amerikansk korrespondent i London skriver for\u00a0The New York Times<\/a>\u00a0i 1942 at landbruks- og matministeren, Lord Woolston, sier at \u00aba carrot a day keeps the blackout at bay\u00bb.<\/p>\n Samtidig Et glimt av sannhet<\/p>\n Du f\u00e5r alts\u00e5 ikke bedre nattsyn av \u00e5 spise ekstra gulr\u00f8tter.<\/p>\n Og selv om historien startet som propaganda, har den vist seg overraskende robust.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg tror at mennesker har en tendens til \u00e5 Kilder:<\/p>\n \u00a0K. Annabelle Smith; oppdatert av Meilan Solly: Carrots Can’t Help You See in the Dark. Here’s How a World War II Propaganda Campaign Popularized the Myth. Smithsonian Magazine<\/a>. 2026<\/p>\n
\nat nattsynet blir d\u00e5rligere, sier Svarverud.<\/p>\n
\nDe fleste i Norge f\u00e5r i seg nok A-vitamin gjennom sitt vanlige kosthold. \u00c5
\nspise store mengder gulr\u00f8tter vil derfor ikke gi bedre nattsyn, forteller
\nSvarverud.\u00a0<\/p>\n
\nlever myten videre. Og forklaringen p\u00e5 hvorfor den oppstod, finner vi ikke i
\nern\u00e6rings- eller \u00f8yeforskning, men i krigspropaganda.<\/p>\n![\"Kvinne](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/2656807.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n (Foto: Julie D\u00f8nnem Lillevik \/ Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge)\n <\/p>\n
\ner opprinnelig fra Sentral-Asia og Midt\u00f8sten. Araberne tok den med til
\nSpania, og deretter spredte den seg til resten av Europa.<\/p>\n
\nden oransje gulroten vi kjenner best til i dag var ikke alltid vanlig. De var
\nblant annet lilla, gule og hvite.<\/p>\n
\nvar p\u00e5 1600-tallet at nederlandske b\u00f8nder dyrket fram den popul\u00e6re oransje
\ngulroten.<\/p>\n
\nble mer og mer utbredt, men det var under andre verdenskrig at den
\nskulle f\u00e5 den popul\u00e6re statusen den har i dag.<\/p>\n![\"Historisk](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/2656035.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n (Illustrasjonsfoto: Rijksmuseum, Public Domain)\n <\/p>\n
\nl\u00f8gn fra krigen<\/p>\n
\nandre verdenskrig ble Storbritannia utsatt for bombeangrep om natten av tyske
\nfly. Denne perioden blir kalt Blitzen\u00a0og varte fra september 1940 til mai
\n1941.<\/p>\n
\n\u00e5 stoppe tyskerne tok britene blant annet i bruk en ny og topphemmelig teknologi: en radar som kunne bli med opp i fly.<\/p>\n
\n1940 ble John Cunningham, med kallenavnet Cat’s Eyes, den f\u00f8rste
\nbritiske piloten til \u00e5 skyte ned et tysk fly ved hjelp av den nye radaren.<\/p>\n![\"Tre](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/2656848.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n (Foto: AP \/ NTB)\n <\/p>\n
\nfant britiske myndigheter p\u00e5 en alternativ forklaring: Pilotene var s\u00e5 gode til
\n\u00e5 se i m\u00f8rket fordi de spiste mye gulr\u00f8tter.<\/p>\n
\nble spredt i aviser og ved propaganda og fikk raskt feste.<\/p>\n
\nkurator ved Royal Air Force Museum i London, Bryan Legate, ga sine tanker rundt propagandaen til magasinet\u00a0Scientific American<\/a> i 2014.<\/p>\n![\"Vintage](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/2656031.webp.jpeg\")
<\/p>\n
\n Foto: Rawpixel.com \/ Shutterstock \/ NTB\n <\/p>\n
\ndet var her den virkelig tok av.<\/p>\n
\nkrigen var det matmangel, og britiske myndigheter pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 spise mer av
\ndet som var lett tilgjengelig og som de kunne dyrke selv i hagen. Blant annet gulr\u00f8tter.<\/p>\n
\nsatte derfor i gang kampanjen Dig for Victory. For \u00e5 fremme gulroten hevdet plakater og
\nkampanjer at gulr\u00f8tter \u00abhjelper deg \u00e5 se i m\u00f8rket\u00bb.<\/p>\n
\nbritiske landbruks- og matdepartementet publiserte flere gulrot-oppskrifter. Hver dag sendte BBC radioprogrammet The Kitchen Front som kom med nye oppskrifter og tips.\u00a0<\/p>\n
\nble tegneseriefigurer som \u00abDoctor Carrot\u00bb brukt for \u00e5 gj\u00f8re budskapet
\nmer popul\u00e6rt.<\/p>\n
\nakseptere noe som sant hvis det samsvarer med det de allerede tror. Vi vet at
\ngulr\u00f8tter er sunt og da er det lett \u00e5 tenke at jo mer vi spiser, jo bedre blir
\ndet, sier Svarverud.<\/p>\n