{"id":237681,"date":"2026-05-14T10:15:14","date_gmt":"2026-05-14T10:15:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237681\/"},"modified":"2026-05-14T10:15:14","modified_gmt":"2026-05-14T10:15:14","slug":"foler-du-at-det-spoker-forskere-kan-ha-funnet-en-forklaring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237681\/","title":{"rendered":"F\u00f8ler du at det sp\u00f8ker? Forskere kan ha funnet en forklaring"},"content":{"rendered":"<p class=\"subtitle t19\" style=\"\">Forskere i Canada finner en ny effekt av uh\u00f8rlig lyd, men britisk ekspert peker p\u00e5 viktigere forklaringer.<\/p>\n<p>\n        To personer st\u00e5r ved en tom lekeplass i tett t\u00e5ke, mens m\u00f8rke hus og gjerder skimtes i bakgrunnen.<br \/>\n        (Foto: Shutterstock \/ NTB)\n    <\/p>\n<p>Kjenner du ubehag n\u00e5r du vandrer rundt i et gammelt hus? Tror du p\u00e5 det<br \/>\nparanormale, vil du kanskje tenke at det skyldes et sp\u00f8kelsesn\u00e6rv\u00e6r. Men en ny<br \/>\nstudie peker p\u00e5 en annen forklaring: En lyd du ikke kan h\u00f8re.<\/p>\n<p>Denne typen<br \/>\nlyd kan komme fra mange kilder, som nordlys, maskiner, v\u00e6r, trafikk og r\u00f8r i<br \/>\ngamle bygg. Den heter infralyd, og har en frekvens under 20 Hz, som er lavere<br \/>\nenn det \u00f8ret v\u00e5rt kan oppfatte. Likevel kan vi f\u00f8le den, if\u00f8lge en studie fra<br \/>\nUniversity of Alberta.<\/p>\n<p>Stresstestet studenter<\/p>\n<p>Forskerne i<br \/>\nCanada unders\u00f8kte effekten av infralyd p\u00e5 36 studenter. Deltakerne fikk h\u00f8re<br \/>\nenten behagelig eller ubehagelig musikk. Samtidig ble halvparten utsatt for<br \/>\ninfralyd p\u00e5 18 Hz, uten \u00e5 vite det.<\/p>\n<p>Deretter ble<br \/>\nstudentene bedt om \u00e5 beskrive f\u00f8lelsene sine, og forskerne tok spyttpr\u00f8ver f\u00f8r<br \/>\nog etter testen.<\/p>\n<p>Det forskerne<br \/>\nfant ut, var at spyttet til gruppen som hadde h\u00f8rt infralyd inneholdt h\u00f8yere<br \/>\nniv\u00e5er av kortisol \u2013 stresshormonet. Gruppen f\u00f8lte ogs\u00e5 mer irritasjon, mindre<br \/>\ninteresse og opplevde musikken som tristere.<\/p>\n<p>\u2013 Tolker det som bevis<\/p>\n<p>Chris French, pensjonert professor i psykologi ved University of London, sier til<br \/>\nforskning.no:<\/p>\n<p>\u2013 I denne<br \/>\nspesifikke studien fant de en effekt p\u00e5 folks stressniv\u00e5. Det de foresl\u00e5r, er<br \/>\nat hvis du allerede tror p\u00e5 sp\u00f8kelser og befinner deg p\u00e5 et sted der det finnes<br \/>\nen infralydkilde, s\u00e5 kan du tolke dette som bevis p\u00e5 en hjems\u00f8kelse eller en<br \/>\nform for paranormal aktivitet, sier han.<\/p>\n<p>French har forsket p\u00e5 s\u00e5kalt anomalistisk psykologi, som er studier av avvikende opplevelser hos tilsynelatende normale mennesker. Han har studert mange ulike paranormale fenomener folk mener de har opplevd, som sp\u00f8kelser, psykiske evner, UFO-bortf\u00f8ringer og astrologi.\u00a0<\/p>\n<p>Den gamle<br \/>\nhypotesen om infralyd og det overnaturlige<\/p>\n<p>French forteller<br \/>\nat ideen om at noen paranormale opplevelser kunne skyldes infralyd er langt fra<br \/>\nny. Det var nemlig Vic Tandy, som var ingeni\u00f8r og foreleser for<br \/>\ninformasjonsteknologi ved Coventry University, som kom opp med den.<\/p>\n<p>French<br \/>\nforteller at Tandy f\u00f8rst fikk ideen da han selv opplevde noe. Han jobbet<br \/>\ni en gammel fabrikk der det var mange rapporter om merkelige opplevelser. Han<br \/>\ntrodde ikke noe p\u00e5 det, men en dag opplevde han det selv.\u00a0<\/p>\n<p>Det var da Tandy<br \/>\nville finne en logisk forklaring, og fant til slutt en skjult infralydkilde i<br \/>\nfabrikken. <\/p>\n<p>            Ledige stillinger<\/p>\n<p class=\"ingress align-center mobile_text_align_align-center\"><a href=\"https:\/\/stilling.forskning.no\/\" target=\"_blank\" class=\"dacBtn bg-btn-color\" rel=\"nofollow noopener\">Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n<p>\u2013 Og der<br \/>\nkommer hele ideen fra: at kanskje infralyd kunne ha denne effekten p\u00e5<br \/>\nmennesker, og at det i noen hjems\u00f8kte steder kunne finnes en skjult kilde til<br \/>\ninfralyd, sier French.<\/p>\n<p>Problemer med teorien<\/p>\n<p>French mener at<br \/>\ndet kan godt hende det finnes noe i denne teorien, men han p\u00e5peker samtidig at det finnes noen problemer med<br \/>\nden:<\/p>\n<p>\u2013 Fors\u00f8k<br \/>\np\u00e5 \u00e5 studere effekten av infralyd direkte p\u00e5 mennesker har gitt sv\u00e6rt blandede<br \/>\nresultater. Noen ganger rapporterer folk effekter, slik som i denne studien, og andre<br \/>\nganger finner man ingen effekter, sier han.<\/p>\n<p>Han sier at det<br \/>\ner en god, men relativt liten studie:<\/p>\n<p>\u2013 Jeg har<br \/>\ningen spesiell grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 resultatene, men vi \u00f8nsker st\u00f8rre studier som<br \/>\ngjentar resultatene f\u00f8r vi trekker for sterke konklusjoner. <\/p>\n<p>Folk blir redde for \u00e5 bli sett som gale<\/p>\n<p>Lars Birger Davan er doktorgradsstipendiat i sosiolog ved OsloMet. Han har tidligere gjort\u00a0feltarbeid i en dagligvarehandel som folk opplevde som hjems\u00f8kt. Han syns det er et veldig interessant funn at infralyd kan ha en fysiologisk og psykologisk effekt p\u00e5 oss.<\/p>\n<p>Davan sier at det ikke er usannsynlig at dette kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til en s\u00e5kalt overnaturlig opplevelse, men har en innvending. Det er nemlig ikke bare uro og ubehag som rapporteres av personer som har hatt en<br \/>\nslik paranormal opplevelse. Han forteller at han jobbet i en gammel butikk der mange hadde<br \/>\nmerkelige opplevelser. Der rapporterte de ansatte disse negative f\u00f8lelsene i<br \/>\nbegynnelsen.<\/p>\n<p>\u2013 Mange sa at<br \/>\ndet f\u00f8rste de merket var symptomer som vondt i hodet og uro. Det passer jo<br \/>\nveldig godt med denne forklaringen. Men da de snakket med hverandre og lagde<br \/>\nsin egen forklaring, ble disse fenomenene noe positivt for dem, sier han.<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/2664374.webp.jpeg\" width=\"480\" height=\"274\" alt=\"Gr\u00e5 rotte p\u00e5 hvit benk ved pasta og matrester.\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>\n            Er det et sp\u00f8kelse eller er det en mus?<br \/>\n            (Foto: Shutterstock \/ NTB)\n        <\/p>\n<p>Det Davan<br \/>\njobbet med denne gangen var de sosiale grensene for hvordan vi oppfatter<br \/>\nvirkeligheten.<\/p>\n<p>\u2013 Det finnes<br \/>\nnoen ganske harde rammer p\u00e5 hva du kan mene eksisterer, sier han.<\/p>\n<p>Han forteller<br \/>\nat de ansatte ikke ville snakke om det de opplevde, fordi de var redde for \u00e5<br \/>\nbli sett som gale, men at det \u00e5 endelig snakke om det, snudde en negativ<br \/>\nerfaring til noe positivt.<\/p>\n<p>\u2013 S\u00e5 det motsier<br \/>\nartikkelen, fordi hvis det kom fra infralyd s\u00e5 hadde det forblitt negativt,<br \/>\nsier han.<\/p>\n<p>N\u00e5r mus og tro kan forklare det overnaturlige<\/p>\n<p>Det er mange tilfeller hvor folk har<br \/>\nfunnet en logisk forklaring til deres merkelige opplevelser. French beskriver sin<br \/>\nfavoritt, som var en omtalt sak i britiske medier for noen \u00e5r siden:<\/p>\n<p>\u2013 Det var en mann som hadde et lite<br \/>\nverksted i hageskuret sitt. Han pleide \u00e5 g\u00e5 inn der, holde<br \/>\np\u00e5 med sm\u00e5ting, la verkt\u00f8y og deler ligge p\u00e5 arbeidsbenken, l\u00e5se og g\u00e5 inn i<br \/>\nhuset. Og hver morgen han kom tilbake og alt var ryddet bort. Han klarte ikke \u00e5<br \/>\nforst\u00e5 hva som foregikk.<\/p>\n<p>Til<br \/>\nslutt satte han opp et videokamera, og det viste seg \u00e5 v\u00e6re en mus. En liten<br \/>\nhusmus dukket opp og la sm\u00e5 deler tilbake i en boks, sier han.<\/p>\n<p>French er enig<br \/>\ni at infralyd kunne v\u00e6re \u00e9n av de faktorene som f\u00e5r folk til \u00e5 tolke<br \/>\nopplevelser sterkere enn de ellers ville gjort, men at den er i s\u00e5 fall ikke<br \/>\nden viktigste. Han nevner to psykologiske faktorer som han synes er mye<br \/>\nviktigere:<\/p>\n<p>\u2013 For det f\u00f8rste: tidligere tro. Hvis<br \/>\ndu allerede tror p\u00e5 sp\u00f8kelser og g\u00e5r rundt i et gammelt, skummelt herskapshus, er<br \/>\ndet mye mer sannsynlig at du vil rapportere en eller annen form for uvanlig<br \/>\nopplevelse, en f\u00f8lelse av tilstedev\u00e6relse, frysninger nedover ryggen eller<br \/>\nlignende, sier han.<\/p>\n<p>Han legger til at den andre faktoren er<br \/>\nkontekst:<\/p>\n<p>\u2013 Det har blitt gjort studier der<br \/>\ngrupper av mennesker har blitt invitert til \u00e5 g\u00e5 rundt i et omr\u00e5de. Halvparten<br \/>\nav dem fikk beskjed om at det var rapportert paranormal aktivitet der, mens den<br \/>\nandre halvparten ikke fikk vite noe. Du kan sikkert gjette hvilken gruppe som<br \/>\nrapporterte flest uvanlige opplevelser, forteller han.<\/p>\n<p>Litt<br \/>\nuheldig kobling<\/p>\n<p>Davan mener at<br \/>\nstudien i seg selv er veldig interessant, og at det var ikke n\u00f8dvendig \u00e5 snakke<br \/>\nom det overnaturlige her. <\/p>\n<p>\u2013 Vi er utsatt<br \/>\nfor infralyd p\u00e5 veldig mange m\u00e5ter i v\u00e5re hektiske urbane liv. Effekten av det<br \/>\ner et superinteressant omr\u00e5de hvor det burde forskes mer p\u00e5. Derfor tror jeg<br \/>\ndet hjelper verken forskningen eller v\u00e5r forst\u00e5else av verden \u00e5 koble det til<br \/>\ndet overnaturlige. Jeg tror ikke det er en heldig kobling de gj\u00f8r for seg selv.<\/p>\n<p>Han tenker at<br \/>\ndenne koblingen kan skyldes stigmaet rundt det \u00e5 oppleve paranormale fenomener.<br \/>\nDet vestlige samfunnet liker ikke ting som ikke kan forklares med en gang.<\/p>\n<p>\u2013 Det tror jeg vi samfunnsforskere har en<br \/>\nstor jobb med \u00e5 unders\u00f8ke videre ogs\u00e5, sier han.<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1778753713_292_2400226.webp.jpeg\" width=\"284\" height=\"185\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1778753714_841_2400224.webp.jpeg\" width=\"74\" height=\"85\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>Opptatt av hva som <br \/>skjer i samfunnet?<\/p>\n<p data-lab-fontface=\"sanomatSans\" class=\"font-sanomatSans font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Utdanning, familie, \u00f8konomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert p\u00e5 i nyhetsbrev fra forskning.no.<\/p>\n<p data-lab-fontface=\"sanomatSans\" class=\"font-sanomatSans font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\"><a href=\"https:\/\/www.forskning.no\/newsletter\/subscriptions\" aria-label=\"Meld meg p\u00e5 nyhetsbrev\" class=\"dacBtn bg-btn-color\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Meld meg p\u00e5 <\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Forskere i Canada finner en ny effekt av uh\u00f8rlig lyd, men britisk ekspert peker p\u00e5 viktigere forklaringer. To&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":237682,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-237681","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116572411151894443","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237681","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=237681"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237681\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/237682"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=237681"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=237681"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=237681"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}