{"id":237777,"date":"2026-05-14T12:32:22","date_gmt":"2026-05-14T12:32:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237777\/"},"modified":"2026-05-14T12:32:22","modified_gmt":"2026-05-14T12:32:22","slug":"floro-historie-floro-radio-ein-bauta-for-fiskarane-pa-kysten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/237777\/","title":{"rendered":"Flor\u00f8, Historie | Flor\u00f8 Radio \u2013 ein \u00abbauta\u00bb for fiskarane p\u00e5 kysten"},"content":{"rendered":"\n

Det var stor stas hjemme p\u00e5 V\u00e5gs\u00f8y p\u00e5 70-tallet n\u00e5r telefonen ringte, og personen som snakket sa at det var fra Flor\u00f8 Radio og at han hadde en samtale fra en av de lokale fiskeb\u00e5tene, V\u00e5gs\u00f8y-b\u00e5ter som eksempelvis \u00abStadhav\u00bb eller \u00abVestliner\u00bb, b\u00e5ter som den gangen kunne v\u00e6re p\u00e5 fiske ute i Nordsj\u00f8en.<\/p>\n

Og s\u00e5 ble samtalen satt over, og deretter h\u00f8rte mor eller den som tok telefonen en kjent stemme, og at det var far som ringte hjem.<\/b><\/p>\n

De fleste som har levd en stund, ikke minst de som har v\u00e6rt fiskere eller v\u00e6rt p\u00e5r\u00f8rende til fiskere, er kjent med Flor\u00f8 Radio, en kystradiostasjon beliggende i Flor\u00f8, og som opprinnelig l\u00e5 et par etasjer opp i det s\u00e5kalte \u00abMeieribygget\u00bb midt i Flor\u00f8 sentrum.<\/p>\n

Denne kystradiostasjonen hadde stor betydning for fiskefl\u00e5ten p\u00e5 Vestlandet, og var vel kjent blant fiskere og deres p\u00e5r\u00f8rende, ogs\u00e5 i V\u00e5gs\u00f8y.<\/p>\n

V\u00e5gs\u00f8y hadde den gangen en stor fl\u00e5te med fiskeb\u00e5ter, b\u00e5ter som var bemannet med fiskere fra kommunen.<\/p>\n

Men de fleste har neppe v\u00e6rt innenfor d\u00f8rene p\u00e5 stasjonen i Flor\u00f8, og har derfor ikke verken sett eller h\u00f8rt hvordan denne stasjonen ble operert fra innsiden. Det er det jeg skal fortelle om her.<\/p>\n

Veien til sommerjobben<\/p>\n

N\u00e5r jeg kom hjem for ferie og avspasering etter en tur ute til sj\u00f8s, kunne det noen ganger bli kjedelig p\u00e5 Raudeberg. Det var jo ikke alltid at jeg kom hjem n\u00e5r de andre hadde ferie, og da ble det lite \u00e5 foreta seg. Men dette hadde jeg planer om \u00e5 endre p\u00e5.<\/p>\n

I den tiden jeg var til sj\u00f8s som radiotelegrafist p\u00e5 70-tallet, fikk jeg tilsendt lokalavisa hjemmefra, Fjordenes Tidende.<\/p>\n

Ved ankomst Japan i januar 1976, fikk jeg en bunke eksemplarer av avisen, og i en av disse fant jeg en annonse fra Televerket ved telesjefen i F\u00f8rde. Der s\u00f8kte Televerket etter en radiovikar for v\u00e5ren og sommeren 1976 til Flor\u00f8 Radio.<\/p>\n

Jeg syntes dette kunne v\u00e6re b\u00e5de spennende og utfordrende, en fin avveksling til telegrafistjobben om bord, og jeg bestemte meg for \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 jobben. Det var ikke tid for \u00e5 f\u00e5 tak i det offisielle s\u00f8knadsskjemaet til Televerket, s\u00e5 jeg sendte i stedet en s\u00f8knad via et telegram over Rogaland Radio, og hadde et godt h\u00e5p om at det ville v\u00e6re tilstrekkelig.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Annonsen som endra sommarplanane. Det var denne utlysinga i Fjordenes Tidende forfattaren fann i ein avisebunke i Japan i januar 1976
\n Foto: Ivar Haug\n <\/p>\n

En reise mot fast grunn<\/p>\n

Det var jo en liten usikkerhet hvis jeg skulle f\u00e5 tilbud om jobben, at jeg ikke skulle rekke hjem i tide. Men i henhold til skipets antatte seilingsplan, hadde jeg en sikkerhetsmargin p\u00e5 2-3 uker. Dessuten m\u00e5tte jeg f\u00e5 et positivt svar tidsnok til \u00e5 kunne si opp jobben om bord i henhold til kontrakten.<\/p>\n

Gikk alt etter planen, kunne jeg m\u00f8nstre av ved ankomst Drammen i midten av mars, og tiltre i Flor\u00f8 i begynnelsen av april, 2-3 uker etter hjemkomsten.<\/p>\n

10. februar gikk vi fra Hiroshima i Japan med kurs for Drammen, Norge. Suezkanalen hadde blitt gjen\u00e5pnet, og vi fikk ordre fra befrakterne om \u00e5 sette kursen mot Suez, g\u00e5 den veien for f\u00f8rste gang i min tid til sj\u00f8s.<\/p>\n

To dager senere mottok jeg svar fra Televerket, jeg hadde f\u00e5tt jobben p\u00e5 Flor\u00f8 Radio, og kunne si opp jobben om bord. Da vi passerte Singapore 18. februar, var vi i rute med god margin. Og da vi 3. mars gikk ut av Suezkanalen ved Port Said, var jeg blitt overbevist om at jeg ville rekke jobben i Flor\u00f8.<\/p>\n

15. mars ankom vi Drammen, jeg m\u00f8nstret av, og ble hentet av mine foreldre. Jeg ville n\u00e5 ha nesten tre uker med ferie f\u00f8r jeg skulle starte p\u00e5 et nytt og spennende prosjekt, v\u00e6re ekspedit\u00f8r p\u00e5 en av Norges mange kystradiostasjoner, Flor\u00f8 Radio.<\/p>\n

Bak spakene i Meieribygget<\/p>\n

Det var en nerv\u00f8s og ikke minst spent kar som ankom Flor\u00f8 5. april, gikk opp trappene i det gamle meieribygget og banket p\u00e5 d\u00f8ra. Da jeg kom inn d\u00f8ra, ble jeg m\u00f8tt av bestyreren, Klakegg, en hyggelig eldre kar som n\u00e6rmet seg pensjonsalderen.<\/p>\n

Der inne ble jeg overveldet av et ekspedisjonslokale fylt av mottakere, telefonr\u00f8r, knapper og knotter fordelt p\u00e5 mange forskjellige paneler. Langs arbeidspultene satt det tre ekspedit\u00f8rer fullt opptatt med \u00e5 kommunisere ut p\u00e5 \u00ablufta\u00bb, to p\u00e5 mellomb\u00f8lge, og en p\u00e5 VHF-kanalene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Full konsentrasjon ved ekspedisjonspulten. Som radiovikar i 1976 fekk forfattaren hendene fulle med \u00e5 kople opp samtalar mellom skip og land.
\n Foto: Ivar Haug\n <\/p>\n

Her var det tre ekspedisjonspulter for mellomb\u00f8lge telefoni, og en pult for ekspedisjon av VHF.<\/p>\n

I tillegg til disse kunne man kommunisere direkte p\u00e5 n\u00f8d- og kallekanaler, 2182 kilohertz p\u00e5 mellomb\u00f8lge og kanal 16 p\u00e5 VHF. I et annet rom hadde de ogs\u00e5 en telexmaskin, der det hele tiden tikket inn meldinger.<\/p>\n

Jeg lurte en stund p\u00e5 hvordan jeg skulle klare \u00e5 sette meg inn i alt dette \u00abvirvaret\u00bb, men jeg regnet med at jeg ville f\u00e5 tilstrekkelig oppl\u00e6ring til klare det. Jeg ble presentert for mine nye kollegaer, og en av disse var fra nabokommunen Selje. S\u00e5 fikk jeg signere noen ansettelsespapirer, f\u00f8r jeg deretter ble plassert ved siden av en av ekspedit\u00f8rene for \u00e5 ta fatt p\u00e5 oppl\u00e6ringen.<\/p>\n

Her var det ikke snakk om \u00e5 kaste bort verdifull tid.<\/p>\n

Hverdag og sambandstype<\/p>\n

P\u00e5 stasjonen jobbet de i en turnus som var fordelt p\u00e5 dagvakter, kveldsvakter og nattevakter. P\u00e5 dagvakten var det full bemanning, p\u00e5 tidlig kveld var det to p\u00e5 vakt, og p\u00e5 sen kveld og natt var man helt alene. Det siste var jeg sv\u00e6rt spent p\u00e5.<\/p>\n

Men n\u00e5 hadde jeg v\u00e6rt den eneste radioekspedit\u00f8r om bord p\u00e5 et skip ute p\u00e5 havet, s\u00e5 jeg regnet med at dette ogs\u00e5 skulle g\u00e5 seg til.<\/p>\n

Stasjonen hadde ogs\u00e5 hjulpet med til \u00e5 skaffe meg en hybel i Flor\u00f8, slik at jeg kunne ha et sted \u00e5 sove og slappe av under turnusene. P\u00e5 frivaktene tok jeg likevel turen hjem til Raudeberg, kj\u00f8rte enten via Svelgen, og Isane-St\u00e5rheim, eller via Bremanger til Oldeide- M\u00e5l\u00f8y. Enkelte ganger tok jeg ogs\u00e5 Fylkesb\u00e5tane\u2019s \u00abSunnfjord\u00bb fra M\u00e5l\u00f8y til Flor\u00f8.<\/p>\n

Det tok ikke mange dagene med oppl\u00e6ring f\u00f8r jeg var i aktivitet som fullverdig ekspedit\u00f8r. Samtalene ble normalt formidlet p\u00e5 s\u00e5kalt duplex-samband. Duplex-samband var n\u00e5r skip og stasjon hadde forskjellige frekvenser, p\u00e5 kanaler, og man kunne snakke og h\u00f8re samtidig.<\/p>\n

Det mer gammeldagse sambandet var p\u00e5 simplex, med en frekvens. N\u00e5r man opererte p\u00e5 simplex, og man trykket p\u00e5 mikrofonen p\u00e5 telefonr\u00f8ret, kunne man ikke h\u00f8re den andre n\u00e5r man selv snakket. Etter at man hadde snakket ferdig, m\u00e5tte man da si \u00abover\u00bb, slippe opp mikrofonen, og kunne da h\u00f8re den andre snakke tilbake.<\/p>\n

Et vindu mot verden<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder Flor\u00f8 Radio, s\u00e5 hadde jeg noen assosiasjoner tilbake til 50-tallet, da jeg satt klistret til radioen hjemme og fulgte med p\u00e5 fiskerib\u00f8lgen. P\u00e5 fiskerib\u00f8lgen h\u00f8rte vi fiskeb\u00e5ter kommunisere med hver andre, samt ringte hjem eller rapporterte fangster.<\/p>\n

Men jeg oppdaget snart at denne jobben var mye mer enn \u00e5 operere p\u00e5 fiskerib\u00f8lgen.<\/p>\n

Flor\u00f8 Radio var en travel kystradiostasjon, med trafikk hele d\u00f8gnet. Stasjonens prim\u00e6roppgave var \u00e5 formidle telefonsamtaler fra og til sj\u00f8farende. Dette var kystg\u00e5ende fart\u00f8yer som Hurtigruten, lastefart\u00f8yer, lokale passasjerb\u00e5ter og lyst b\u1ea3ter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Eit imponerande \u00abvirvar\u00bb av teknikk. Slik s\u00e5g arbeidsplassen ut, fylt med mottakarar, telefonr\u00f8yr, knappar og knotter som batt kysten saman.
\n Foto: Ivar Haug\n <\/p>\n

Videre var Flor\u00f8 den mest brukte stasjonen for fiskefl\u00e5ten, som brukte stasjonen for \u00e5 ringe hjem eller rapportere fangster.<\/p>\n

Det var heller ikke uvanlig at fiskeeksport\u00f8rene i M\u00e5l\u00f8y ringte til fiskeb\u00e5ter ute p\u00e5 fiskefeltet for \u00e5 h\u00f8re hvordan det gikk med fisket og n\u00e5r de var ventende i havn igjen med rommet fullt av fisk. Det var ogs\u00e5 kontakt med fiske- og fangstb\u00e5ter oppe ved Svalbard, og b\u00e5de i \u00d8stisen og i Vestisen, p\u00e5 begge sider av Gr\u00f8nland, n\u00e5r det var gunstige forhold for kommunikasjon.<\/p>\n

Om natten kunne man ogs\u00e5 bli kontaktet av skip i Middelhavet, og noen ganger helt borte ved Bermuda. Dette var kun mulig under sv\u00e6rt gunstige forhold.<\/p>\n

I 1976 var det full oljeaktivitet ute i Nordsj\u00f8en, og vi hadde omfattende kontakt med faste oljeinstallasjoner nede p\u00e5 Ekofiskfeltet, boreplattformer, boligplattformer, r\u00f8rleggingsfart\u00f8y, standby skip, seismiske skip, taub\u00e5ter, survey- og supply-b\u00e5ter, samt flere andre spesialskip der ute.<\/p>\n

Vi formidlet samtaler og annen kommunikasjonen til hele verden, og hele d\u00f8gnet.<\/p>\n

Spr\u00e5kforvirring og Skj\u00e5k-dialekt<\/p>\n

N\u00e5r de utenlandske oljearbeiderne ringte hjem til sine respektive land for \u00e5 snakke med sine n\u00e6rmeste, kunne det noen ganger oppst\u00e5 spesielle situasjoner.<\/p>\n

En kveld skulle jeg ordne en telefon for en amerikansk oljearbeider til kona hans et sted borte i USA. Jeg slo det lange USA-nummeret, h\u00f8rte at det ringte \u00abover there\u00bb, satte over \u00absamtalen\u00bb, og trodde at alt var i orden.<\/p>\n

Men svaret kom helt overraskende fra ei dame p\u00e5 Skj\u00e5k, langt oppe i Otta-dalen. Til tross for at det den gangen var en manuell telefonsentral p\u00e5 Otta, og at det da ikke skulle v\u00e6re teknisk mulig, havnet amerikaneren likevel hos damen p\u00e5 Skj\u00e5k.<\/p>\n

I perioder med sv\u00e6rt mye trafikk, var det vanlig \u00e5 sl\u00e5 nummeret til mottaker, h\u00f8re at det ringte, og deretter koble opp abonnenten uten \u00e5 vente p\u00e5 at det svarte hos mottaker. Deretter \u00e5 lytte inn p\u00e5 samtalen igjen for \u00e5 h\u00f8re om alt var i orden. Da jeg lyttet inn p\u00e5 her, h\u00f8rte jeg en samtale som var i gang, men forstod straks at noe likevel var galt. Jeg h\u00f8rte en amerikaner som \u00abstotret\u00bb p\u00e5 engelsk og skj\u00f8nte ingenting, og en dame med Skj\u00e5k-dialekt som pratet i ett kj\u00f8r.<\/p>\n

Jeg fikk oppklart feilen hos begge parter, og amerikaneren fikk til slutt snakke med sin egentlige kone borte i USA i stedet for en pratesjuk dame oppe i Skj\u00e5k.<\/p>\n

Som ekspedit\u00f8r p\u00e5 en kystradiostasjon, krevdes det stor fleksibilitet og gode evner til \u00e5 improvisere. N\u00e5r noen mottakere av v\u00e5re formidlede samtaler ikke kunne snakke engelsk, m\u00e5tte vi likevel fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re oss forst\u00e5tt p\u00e5 en blanding av norsk og det lokale spr\u00e5ket.<\/p>\n

Da kunne vi si noe lignende som \u00abUna llamada telef\u00f3nica desde el Mar del Norte a la se\u00f1ora G\u00f3mez\u00bb, en telefonsamtale fra Nordsj\u00f8en til fru Gomez en plass nede i Spania, og h\u00e5pe at vi ble forst\u00e5tt. Slike strofer l\u00e6rte man seg etter hvert. I en liten landsby i Spania kunne det v\u00e6re f\u00e5 eller bare en eneste telefon, og vedkommende m\u00e5tte da tilkalles til denne telefonen.<\/p>\n

N\u00e5r vedkommende s\u00e5 kom til telefonen, var gjerne hele landsbyen samlet rundt for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Her tikka telexen d\u00f8gnet rundt. Flor\u00f8 Radio var eit viktig knutepunkt for alt fr\u00e5 fiskerirapportar til omfattande trafikk fr\u00e5 den veksande oljeaktiviteten i Nordsj\u00f8en.
\n Foto: Ivar Haug\n <\/p>\n

Nye utfordringer og Shetlandskonvoien<\/p>\n

Det kunne noen ganger v\u00e6re sv\u00e6rt krevende \u00e5 sitte alene p\u00e5 nattevakt. Det oppstod heldigvis ingen n\u00f8dsituasjoner mens jeg var p\u00e5 nattevakt, men jeg var med p\u00e5 noen slike under dagvakten. Men alle ekspedit\u00f8rene p\u00e5 Flor\u00f8 Radio var eks-telegrafister med erfaring fra skip, og alle utfordringer ble l\u00f8st p\u00e5 \u00abstrak arm\u00bb.<\/p>\n

Vikariatet mitt p\u00e5 Flor\u00f8 Radio varte helt til i begynnelsen av september, og jeg hadde da blitt en \u00aberfaren\u00bb kystradioekspedit\u00f8r den dagen seg sa takk for meg, farvel og p\u00e5 gjensyn. Jeg hadde allerede avtalt \u00e5 komme tilbake til neste sommer, i 1977.<\/p>\n

Tre uker etter at jeg sluttet p\u00e5 Flor\u00f8, m\u00f8nstret jeg 1. oktober p\u00e5 et nytt i skip i Rotterdam. Og \u00e5ret etterp\u00e5, 20. mai 1977, m\u00f8nstret jeg av i Singapore.<\/p>\n

Fjorten dager senere var jeg p\u00e5 plass i Flor\u00f8 igjen, denne ganger for et to m\u00e5neders sommervikariat.<\/b><\/p>\n

Denne gangen var det ogs\u00e5 en hendelse som gjorde sommerjobben litt ekstra artig. Det ble arrangert en sm\u00e5b\u00e5tkonvoi fra M\u00e5l\u00f8y til Shetland, og Flor\u00f8 Radio ble derfor en viktig brikke for sikkerheten til denne konvoien. Over 390 mennesker om bord p\u00e5 89 fritidsb\u00e5ter av sv\u00e6rt forskjellige standarder og kategorier deltok p\u00e5 turen som gikk ut fra M\u00e5l\u00f8y 10. juli.<\/p>\n

En av mine kollegaer fra Flor\u00f8 Radio var med i konvoien, Fritjof Kray Iversen. Ogs\u00e5 min onkel i M\u00e5l\u00f8y, Sverre Indrev\u00e6r, var med i konvoien med b\u00e5ten sin \u00abFalken\u00bb.<\/p>\n

Vi hadde hele tiden kontakt med noen av b\u00e5tene, samt redningssk\u00f8ytene som passet p\u00e5. Men turen til og fra Shetland gikk bra uten st\u00f8rre problemer, noe vi p\u00e5 stasjonen ogs\u00e5 bidro til at det gikk s\u00e5 bra. Og det var en fin opplevelse \u00e5 sitte p\u00e5 Flor\u00f8 Radio og f\u00f8lge denne konvoien.<\/p>\n

Jeg hadde under tiden p\u00e5 Flor\u00f8 Radio f\u00e5tt tilbud om forlengelse av vikariatet, med muligheter for fast ansettelse. Jeg hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt tilbud om jobb p\u00e5 plattformer i Nordsj\u00f8en. Men jeg takket nei til begge tilbudene. Jeg hadde da f\u00e5tt lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe helt annet i fremtiden.<\/p>\n

Men jeg husker fortsatt vikariatene i Flor\u00f8 som en spennende jobb, og ikke minst en sv\u00e6rt l\u00e6rerik erfaring.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Bildeserie<\/p>\n

Siste vakt p\u00e5 Flor\u00f8 Radio\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Bildeserie<\/p>\n

SJ\u00c5 BILDA: Flor\u00f8 Radio, Televerket og Stabben n\u00e6rradio\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det var stor stas hjemme p\u00e5 V\u00e5gs\u00f8y p\u00e5 70-tallet n\u00e5r telefonen ringte, og personen som snakket sa at…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":237778,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[36,20,21,24,25,2482,15,2442,22,23,13,30,28,29,14,16,4214,1510,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-237777","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-floro","14":"tag-headlines","15":"tag-historie","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-radio","25":"tag-story","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories","28":"tag-verden","29":"tag-world","30":"tag-world-news","31":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116572949900065970","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237777","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=237777"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237777\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/237778"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=237777"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=237777"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=237777"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}