Der andre h\u00f8rer tradisjon, fellesskap og barndom, h\u00f8rer jeg en lydflate som f\u00e5r meg til \u00e5 lure p\u00e5 om jeg burde opps\u00f8ke lege. Ikke n\u00f8dvendigvis for noe fysisk, men kanskje for en slags kulturell intoleranse. Finnes det antihistaminer mot marsjer? Jeg er allerede allergisk mot pollen.\n<\/p>\n
Det begynner gjerne diskret.<\/strong> Et trommeslag langt borte. S\u00e5 et til. En rytme som ikke sp\u00f8r om lov, men som langsomt tar eierskap til omgivelsene. Som om stedet blir invadert av noe som er b\u00e5de fullt lovlig og bredt elsket, noe som gj\u00f8r motstanden ekstra h\u00e5pl\u00f8s. Volumet \u00f8ker. Og s\u00e5 kommer de til syne.<\/p>\n Rekker av barn og voksne i uniformer som balanserer et sted mellom festdrakt og historisk rekonstruksjon. Blanke instrumenter. Konsentrerte blikk p\u00e5 noter montert p\u00e5 instrumentet. En m\u00e5lrettet fremdrift som f\u00e5r meg til \u00e5 f\u00f8le at jeg er den eneste i landet som ikke har f\u00e5tt utdelt manus.<\/p>\n Lyden treffer f\u00f8rst \u00f8rene<\/strong>, men gir seg ikke der. Den forplanter seg. Trommene g\u00e5r rett i brystkassen. Fl\u00f8ytene finner en frekvens som ogs\u00e5 brukes i avansert tannbehandling. Jeg st\u00e5r der og fors\u00f8ker \u00e5 se dannet ut, samtidig som kroppen min oppf\u00f8rer seg som om den forbereder seg p\u00e5 noe helt annet enn is og p\u00f8lser. Jeg sliter.\n<\/p>\n Landet g\u00e5r inn i sin \u00e5rlige tilstand av organisert begeistring, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto.)<\/p>\n Foto: Erlend Aas \/ NTB<\/p>\n Jeg pr\u00f8ver \u00e5 tenke p\u00e5 min salige venn Steinar. Som barn spilte han stortromme i et korps p\u00e5 Vestlandet. Steinars beskjedne kroppsh\u00f8yde gjorde det vanskelig \u00e5 se over det store instrumentet som var hengslet p\u00e5 magen. P\u00e5 d\u00e5rlige vestlandsveier uten asfalt snublet Steinar i en kant og falt fremover.\n<\/p>\n Han rullet s\u00e5 rundt stortromma en hel runde f\u00f8r han kom opp igjen p\u00e5 den riktige siden, blodig og forsl\u00e5tt, f\u00f8r marsjen fortsatte.<\/p>\n Salige Steinar var heller ikke s\u00e6rlig musikalsk og endte opp med tromma montert p\u00e5 ryggen som en Bergansmeis, slik at den yngre broren hans kunne g\u00e5 bak og sl\u00e5 i takt, uten \u00e5 b\u00e6re tromma selv, men dette var hans egne ord. Jeg smiler der jeg st\u00e5r.<\/p>\n Jeg har selvsagt respekt for korps. <\/strong>Det er disiplin, dugnad og mestring. Det er barn som l\u00e6rer seg \u00e5 st\u00e5 i noe sammen, og voksne som holder det hele i gang med en utholdenhet og drivkraft som kunne v\u00e6rt eksportert p\u00e5 lik linje med tran. Alt dette forst\u00e5r jeg.<\/p>\n Problemet er bare at kroppen min nekter \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 forst\u00e5elsen.<\/p>\n Jeg har aldri opplevd krig (heldigvis). Likevel er det dit tankene g\u00e5r n\u00e5r korpsene marsjerer opp Karl Johans gate mot Slottet. Det er noe med rytmen. Det synkrone. Den kollektive fremdriften. Som om alle vet n\u00f8yaktig hvor de skal, mens jeg st\u00e5r igjen p\u00e5 fortauet og vurderer \u00e5 late som jeg bare er der for arkitekturen sin del og en overprisa halvliter p\u00e5 et hj\u00f8rne.<\/p>\n Som kulturjournalist <\/strong>burde jeg selvsagt skrive noe klokt om dette. Sette det inn i en tradisjon. Snakke om nasjonsbygging, fellesskapsritualer og musikkens rolle i offentligheten. I stedet st\u00e5r jeg og tenker: M\u00e5 det v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8yt? Kan vi finne p\u00e5 noe nytt?\n<\/p>\n Det er mulig dette er mitt personlige avvik. En slags auditiv dysleksi. Jeg leser ikke korpsmusikk slik alle andre gj\u00f8r. Jeg f\u00e5r ikke frem mening. Kun en vag f\u00f8lelse av at noe marsjerer inni meg, som jeg ikke helt har kontroll p\u00e5.<\/p>\n Selvsagt h\u00f8rer jeg forskjell p\u00e5 gammel jegermarsj og nasjonalsangen, men likevel. Jeg nikker og gratulerer folk med dagen, med eller uten korps. Helst uten.<\/p>\n Og det er kanskje nettopp det som er poenget med 17. mai. At vi (jeg) t\u00e5ler dette ogs\u00e5. At fellesskapet er stort nok til b\u00e5de dem som g\u00e5r i takt \u2013 og dem som st\u00e5r p\u00e5 siden og fors\u00f8ker \u00e5 se ut som de gj\u00f8r akkurat det.<\/p>\n Jeg \u00f8nsker korpsene alt godt.<\/strong> Jeg beundrer innsatsen, og jeg unner dem applausen. Jeg kommer til \u00e5 v\u00e6re i periferien. Litt p\u00e5 avstand. Med profesjonell interesse, selvsagt. Og et sterkt \u00f8nske om at noen, en dag, introduserer en mer lavm\u00e6lt tradisjon. Med moderat volum og god avstand mellom deltakerne som for \u00f8vrig ikke g\u00e5r i takt.<\/p>\n Det hadde jeg dekket. Med entusiasme, s\u00e5 lenge det var is og spesielt p\u00f8lser tilgjengelig.<\/p>\n Send oss din ytring<\/p>\n<\/p>\n