publisert i det prestisjetunge forskningstidsskriftet<\/a> Nature AstronomyNature AstronomyEt prestisjefylt vitenskapelig tidsskrift som publiserer forskning innen astronomi. i starten av mai. TNO-et b\u00e6rer det spenstige navnet \u00ab2002 XV93\u00bb og er 25 ganger mindre enn Jorden.<\/p>\nDen har en diameter p\u00e5 skarve 500 kilometer, mot Jordens 12.742.<\/p>\n
Det st\u00f8rste TNO-et vi kjenner til, Pluto, er nesten fem ganger st\u00f8rre enn 2002 XV93. Selv ikke den har en atmosf\u00e6re.<\/p>\n
Alts\u00e5 er det ikke bare st\u00f8rrelsen som teller.<\/p>\n
Atmosf\u00e6ren ble oppdaget da 2002 XV93 passerte foran en lyssterk stjerne. Forskerne la merke til at lyset fra stjernen gradvis forsvant i det TNO-et passerte foran den. Det samme skjedde da lyset tittet frem igjen etter TNO-et hadde passert.<\/p>\n
![\"New](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/4837dd5b-c1ec-37a2-b6c8-91d12a5d4d36.jpeg\")
New Horizons Long Range Reconnaissance Imager (LORRI) tok i 2015 fire bilder av Pluto. De ble fargelagt og satt sammen til dette helbildet av det st\u00f8rste TNO-et vi kjenner til. Foto: NASA \/ HANDOUT \/ EPA \/ NTB<\/p>\n
Det hele var over p\u00e5 halvannet sekund \u2013 men det var nok for forskerne.<\/strong><\/p>\nDersom 2002 XV93 hadde v\u00e6rt uten atmosf\u00e6re, hadde lyset forsvunnet og dukket opp igjen umiddelbart. Sekundene som viste den gradvise lysovergangen, tyder p\u00e5 at lyset er blitt b\u00f8yd gjennom en atmosf\u00e6re.<\/p>\n
De historiske sekundene har allerede gitt forskerne mye informasjon. De har for eksempel regnet seg frem til at atmosf\u00e6ren er syltynn. Mellom fem og ti millioner ganger tynnere enn atmosf\u00e6ren vi nyter her p\u00e5 Jorden.<\/p>\n
De har ogs\u00e5 satt forskerne p\u00e5 sporet av to mulige forklaringer p\u00e5 hvordan det lille TNO-et har f\u00e5tt atmosf\u00e6re.<\/p>\n
Isvulkaner i verdensrommet<\/p>\n
Den f\u00f8rste mulige forklaringen, er at atmosf\u00e6ren har oppst\u00e5tt etter et massivt sammenst\u00f8t som har frigitt gasser p\u00e5 planeten. Denne typen atmosf\u00e6re vil kun vare i noen hundre \u00e5r og vil gradvis forsvinne.<\/p>\n
Den andre forklaringen er at s\u00e5kalte kryovulkanerkryovulkanerVulkaner som spyr ut kalde materialer som vann, ammoniakk eller metan i stedet for glovarm lava., eller isvulkaner, st\u00e5r bak det syltynne sl\u00f8ret p\u00e5 himmellegemet.<\/p>\n
I motsetning til vulkanene vi kjenner til her hjemme, som spyr ut smeltet stein i form av glovarm lava, spyr en kryovulkan ut kalde materialer som vann, ammoniakk eller metan.<\/p>\n
Isvulkaner finnes p\u00e5 iskalde steder. Noen eksempler finner vi p\u00e5 Saturns m\u00e5ne Enceladus, Jupiters m\u00e5ne Europa og Neptuns m\u00e5ne Triton.<\/p>\n
\n![](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/40e30876-003c-3832-b699-a7f1d93ad3aa.jpeg\")
Dette bildet av Saturns m\u00e5ne Enceladus er tatt av romfart\u00f8yet Cassini i 2010. Foto: AP \/ NTB<\/li>\n![](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/95da3844-3e8d-3ca3-83f8-5f2c7d57cf3a.jpeg\")
Bildet av Jupiter og dens m\u00e5ne Europa (t.v.), tatt av James Webb Space Telescope i 2023. Foto: [B. HOLLER, J.STANSBERRY] \/ AFP \/ NTB<\/li>\n<\/ul>\nDette bildet av Saturns m\u00e5ne Enceladus er tatt av romfart\u00f8yet Cassini i 2010. Foto: AP \/ NTB<\/p>\n
Hvis det er gasser fra isvulkaner som kontinuerlig fyller p\u00e5 atmosf\u00e6ren, mener forskerne at TNO-et vil ha en atmosf\u00e6re i lang tid fremover. De vil f\u00f8lge med p\u00e5 om atmosf\u00e6ren tynnes ut i \u00e5rene som kommer for \u00e5 fastsl\u00e5 hva som er kilden.<\/p>\n
Det kraftige James Webb Space Telescope (JWST) James Webb Space Telescope (JWST) Et kraftig romteleskop som kan studere universet i detalj, inkludert atmosf\u00e6rer p\u00e5 fjerne himmellegemer.kan ogs\u00e5 gi en pekepinn p\u00e5 hva atmosf\u00e6ren er bygget opp av. Det kan m\u00e5le utslipp av karbonmonoksid og metan.<\/p>\n
N\u00e5 vil forskerteamet fortsette \u00e5 lete etter atmosf\u00e6rer p\u00e5 andre TNO-er for \u00e5 finne ut om 2002 XV93 er et sjeldent unntak fra regelen eller om det er andre sm\u00e5 himmellegemer med atmosf\u00e6rer i \u00abn\u00e6rheten\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Forskere fant en syltynn atmosf\u00e6re p\u00e5 en isbelagt steinklump utenfor solsystemet. En illustrasjon av 2002 XV93, som endrer…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":238156,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,21814,65,63,64,66,70,2452,69,67,68],"class_list":{"0":"post-238155","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-pluto","12":"tag-science","13":"tag-science-and-technology","14":"tag-scienceandtechnology","15":"tag-technology","16":"tag-teknologi","17":"tag-verdensrommet","18":"tag-vitenskap","19":"tag-vitenskap-og-teknologi","20":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116575442505709563","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/238155","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=238155"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/238155\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/238156"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=238155"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=238155"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=238155"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"En](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/cc7dcf30-9416-3468-ab43-e8ab16e522b0.jpeg\")
En illustrasjon av 2002 XV93, som endrer forskeres forst\u00e5else av atmosf\u00e6re p\u00e5 sm\u00e5 himmellegemer. Foto: NAOJ\/Ko Arimatsu \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n![\"Bilde](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/1778799972_925_27726afb-18dd-471c-8b60-34201a4c4864.jpeg\")
<\/a><\/li>\n<\/ul>\n